Apocalypse Run ble 26 km mimretur med god venn

Fra Risebruvegen etter drøyt 20 kilometer

 

Percy (Johan Holmgren) inviterte på Facebook tidligere i uken til "Apocalypse Run" 21.desember, selveste dommedag. Siden vi ikke helt tror på slike profetier, valgte Hytjan (Bjørn Hytjanstorp) og jeg å legge turen til dagen etter, vel vitende om at det kunne være for sent - men nei da; vi overlevde nok en dommedag, og "den siste turen" ble i stedet en hyggelig mimretur med en god kamerat.

I hele 2012 har det bare blitt en eneste løpetur med Bjørn, året før var det ingen. Årsaken er dels skadene mine, og dels at Bjørn "bare" løper på veg, mens jeg "bare" har løpt i terreng etter at jeg kom noenlunde i gang med løpinga igjen. Vi har prøvd å løse verdensproblemer og norske politiske spørsmål på mange tidligere turer - uten å bli enige om noe som helst. Det er en uenighet vi lever godt med begge to. I dag var det lite politikk og desto mer mimring om løp og treninger vi har vært på sammen, i tillegg til solid oppdatering på det meste av viktig sladder.

Bjørn på Aurvegen nord for flystripa...

 

Meg på samme sted....

 

21,1 kilometer annonserte Bjørn, som hadde valgt løperute fra trappa hjemme på Råholt. Det er omtrent hva jeg kan tåle av veiløping nå.. så jeg gledet meg til turen bortsett fra at jeg var redd for å fryse. Uteløperen Olav har ikke vært på en eneste løpetur i minusgrader denne høsten eller vinteren, i dag var det -7C og litt trekk. Jeg tok da selvsagt på ei ekstra jakke - ei jakke for mye!

I det nydeligste vintervær, med 6-7 minus, hvitt landskap og hvite brøytekanter - og lett snøvær - ble det en fin tur i avtalt fart, som var 6 min/km. Med et par småstopp ble snittfarten 6:01 på de 26 kilometerne. Bjørns 21,1 km var lenger enn han hadde trodd - men det forsto jeg allerede da vi fortsatte retning Gardermoen ved Nordmokorset. Siden det snødde lett hele tiden ble det etter hvert mye glipptak. Det var derfor ikke fritt for at jeg ble tiltagende stivere og stivere i lårmuskulaturen - og lengtet til den siste bakken etter 26 km der vi skulle gå siste kilometeren. Det ble en flott tur, takk for den Bjørn!

Bjørn ved Letohallen, der det norske ultraeventyret startet med Eidsvoll 6-timers i 2005, året etter at jeg ble kjent med Bjørn. Herfra løp vi også Bjørn's "Letohallturer" nesten hver helg vintrene 2005-2007 med 2-15 deltagere.

 

Dagens rute, 27 km inkl. siste gåbakken.

Pulsklokka har lurt meg på Elixia at par ganger, og i dag også ble jeg skremt da jeg så på pulsverdiene etter ca 2 mils løping. Pulsen viste da 186 - to slag høyere enn makspulsen jeg målte for snart 10 år siden. Som grafikken viser spretter pulsen opp ca 25 slag etter 40 minutters løping, det er akkurat hva som skjedde på Elixia også. Dette må jeg sjekke, det er ikke snakk om at jeg hadde snittpuls på 164 i dag!!