På bildet har jeg akkurat sendt avgårde 6-timersfeltet, og på telefon sjekker jeg at også 1-timesløperne kom korrekt i gang. Det ble en fin dag i Fetsund forrige lørdag, og like fornøyd som på bildet var jeg hele dagen.
Både under og etter Romerike 6-timers fikk jeg og de andre som hjalp til med arrangementet masse positive tilbakemeldinger fra deltagerne.
Det var muntlige tilbakemeldinger, email og ikke minst kommentarer på Facebook der jeg har kontakt med langt innpå halvparten av de 100 deltagerne.
Feltet 50 meter etter start...
Debutanter:
Spesielt morsomt synes jeg det er at debutanter trives. Flere av den hadde jeg lokket til å melde seg på utover sommeren, og felles for dem alle var at "dette var gøy, dette vil de være med på flere ganger". Spesielt hyggelig var det med de tre Romerikesløperne jeg hadde fått med; Hilde fra Auli og Johan/Cecilie fra Lørenskog.
Timesløpkonseptet:
Timesløpskonseptet er dessuten sosialt og genialt for nybegynnere; alle har konkurrenter rundt seg hele tiden, man får stadig oppmuntring fra andre løpere som passerer eller passeres, alle går i mål samtidig, det er aldri er langt til neste drikkestasjon. Dermed er det mulig også for løpere som ikke kan "drømme om" å stille opp i maraton å være med på 6-timersløp.
L'ene:
Tone (dattera mi) løp med L på ryggen i fjor, og var strålende fornøyd med sine ca 41 kilometer - og ikke minst med all oppmuntringen hun fikk der hun løp med L på ryggen. I år fikk hun med seg tre venninnner som aldri har konkurrert og knapt nok joggetrent. Femte løper i L-gjengen var Maja (barnebarnet mitt). Dette kunne aldri gå bra, her hadde Tone oversolgt konseptet til en jentegjeng som ikke ante hva de gikk til.
L'ene Laila og Tone
L'en på det andre bildet er ryggen til Ann Kristin.
Det siste stemte forsåvidt, men du verden for noen glade jenter som gjorde det beste ut av egen form gjennom de seks timene. Ingen nådde en full maraton, men få dager etter løpet var treningsgruppe nedsatt - for her skulle det trenes. Til neste år skal det løpes minst helmaraton på de seks timene, og dette er en av de mange meldingene fra jentene:
Hei og takk for sist Olav. Gjett om vi damene har hatt d gøy, før under og etter 6-timersen. Vi ser frem til neste års "herlige" 6 timer.... ;)
Fantastiske medhjelpere:
Jeg hadde fantastiske medhjelpere hele veien. Vi var ikke mange, bare akkurat mange nok, men innsatsen var mer enn imponerende før løpet, under løpet og helt til alt på arena var ryddet sammen.
På bildet nedenfor ser vi Norge-på-langs-løper, Erik Nossum. Etter en lang dag ved "matbordet" snakket han om og viste film fra Norgesturen som en flott innledning til premieutdelinga.
Flesteparten av de som hjalp til er medlemmer i klubben, men det var også "familemedlemmer" og noen andre ultravenner på mannskapslista. Det første jeg gjorde når jeg kom hjem på kvelden var å sende takk til disse og til sponsorene våre.L'inspirert L'øypevakt:
En morsom episode gjelder en av løypevaktene. Vi var ikke flere arrangører enn at de tre løypevaktene måtte stå der "alene" i 6 lange timer, og jeg var mer enn spent på hvordan tilbakemeldingene skulle bli. En av disse var kona til Kjetil i klubben. Han løp og hun sto løypevakt i 6 timer.... jeg forventet et "aldri mer" fra Vibeke etter dette.
Men nei da; Kjetil skrev bl.a. dette på Facebook samme kveld: Også vet jeg om en løypevakt som fikk veldig lyst til å være med neste år ;-) Og løypevakten svarte: Jaaaa,meld meg på:) Kult at du har smittet kona, skrev en kvinnelig ultraløper til Kjetil, som svarte: hehe den smitten tror jeg Olav, "L" jentene og alle de smilende løperne på Romerike skal ta æren for.
BJØRN:
I fem år har jeg arrangert Eidsvoll 6-timers sammen med Bjørn Hytjanstorp, men i fire av dem har jeg også stått på startstreken. Det hadde aldri Bjørn. Når vi i Romerike Ultraløperklubb overtok arrangementet var det dersor en selvfølge å tilby Bjørn start nummer 1. Han takket for tilliten og fullførte sitt første ultraløp hjemme på Romerike. Det første Eidsvoll 6-timers som Bjørn arrangerte ved Letohallen i 2005 var starten på ultrabølgen i Norge. Før dette løpet var det bare "en håndfull" løpere i Norge som løp ultraløp. Nå er det hundrevis!
Svært ulike nivåer:
De raskeste og godt trente ultraløperne får naturligvis mest oppmerksomhet under og etter et ultraløp. Det som er veldig moro i tillegg, er at denne løpsformen også kan motivere andre og nesten utrente til å stille opp... nå har jeg fått flere oppfordringer om å trykke opp flere røde L'er neste år, så kanskje vi tilbyr L til alle som ennå ikke har klart å løpe 42 km på 6 timer.
Og noen løp fortere enn de andre. Her er pallen for kvinner, med Vera Nystad, Rita Nordsveen og Wenche Dørum.
Reportasje på kondis med resultater og bilder fra løpet
Løpets hjemmeside
SPEEDY:
Endelig var også Ole Arne tilbake i kulissene. Denne gangen som fotograf, men han er i trening igjen, så om ikke lenge får vi nok også møte "Speedy" med konkurranseskoene på. På det drøye året som han har vært "borte" har han ikke ligget på latsiden... se bare på denne fotosiden hans: http://www.schlytter.foto.no/
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar