torsdag 3. desember 2009

Fra Gråtass til råtass



Tidligere denne uka fulgte jeg sporene til Gråtass i Fenstadmarka. I går fulgte jeg enda større spor - ikke fra et rovdyr, men fra råskinnet Gunnar Trailrunner. For fire uker siden løp han nok et eventyrultra, denne gangen Pinhoti 100 miles i Alabama - og han er den nordmannen med klart flest fullførte 100milesløp.

Nyhet jeg la ut på kondis.no om Pinhoti-løpet, med Gunnars beretning.

Det var altså Gunnars fotavtrykk i 10-15 cm snø i terrenget øst for Jessheim jeg fulgte denne onsdagen. Når vi løper sammen er det stort sett bare i terrenget - og slik sett bærer han tilnavnet med den største selvfølgelighet. De stiene vi fulgte kan best beskrives som "tråkk" - og med all snøen var det ikke andre tråkk enn Gunnars spor fra dagen før da han løp samme runden.

En liten kommentar til at jeg kalte han et råskinn: Det er jo gjerne slik at vi løper fortest på fast dekke, saktere på sti og enda saktere i selve terrenget. Det er også slik at når vi er kommet til en satt alder er vi merkbart mer forsiktig for eksempel ved løping utforbakke. Slik er det ikke med Gunnar (det har han til felles med min o-løperbror)... der går det i samme fart uansett. For meg betyr det behagelig jogg på vei, passelig fart på sti og full guffe i terreng - og så henger jeg ikke helt med dersom det går bratt utfor i ulendt terreng.

Når vi løper i terrenget rett ut fra hagen til Gunnar på Algarheim befinner vi oss i terrenget innefor traséen til Jessheim Vintermaraton. På det første bildet nedenfor ser vi Gunnar på toppen av Brennifjellet (243 moh), deretter på stien (?) et sted i skogen og nederst et motiv som setter meg i julestemning. Dagen før var det sol og enda vakrere, men snø og skog er uansett vakkert sammen.





1 kommentar:

Torbjørn Kravdal sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.