Nattlig nyttårstur fra Minnesund

Fotografering av løpere med reflexvest blir i beste fall et bilde av mange reflexer. Derfor måtte jeg supplere med portretter av løperne før start: Einar, John, Geir, Per-Ola og meg.

Invitasjonen med løypekart

Gradestokken hjemme viste 24 minus klokka 19, jeg hadde avtalt å løpe 30 kilometer i Minnesundnatten sammen med gode venner, hvorfor ringte ingen for å avlyse turen? Ville jeg feige ut, NEI! Var jeg skeptisk, JA!

Jeg kledde meg med flere lag enn noengang på løpetur, fyret opp Volvo'n, sjekket mobilen for kanselleringsmelding ennå en gang - og kjørte avgårde de 3 milene til Minnesund.

Sjekket utetemperaturen hvert 3.sekund på bilcomputeren, og så sent som på Styri - en drøy kilometer fra der vi skulle passere var det fortsatt 22 minus. Så skjedde det som jeg snart trodde var feil på computeren: 20 grader, 18 grader, 16 grader, 14 grader... jøss. Jeg tok en ekstra sving helt nedom broa over Vorma i Eidsvoll sentrum - og gradestokken viste ynkelige 11 grader. Åpent vann - javel, men kunne virkelig dette være riktig. Videre på turen mot Einar på Minnesund - der vi skulle starte - viste gradestokken i snitt 13 grader (men bikket ned i 9 over Minnesundbroa). Akkurat da opplevde jeg dette som det reneste sommerværet - og frykten for kuldesjokk var som blåst bort.

På vei opp fra Eidsvoll sentrum - halvveis på turen.

Dette skulle bli min lengste løpetur siden "nattmaraton" på Jessheim 20.november. Da var også Geir og Einar med. I dag fikk vi også følge av John (som flytter tilbake til Danmark neste uke) og Per-Ola fra Minnesund. Litt etter 20 på kvelden la vi i vei - de fleste med nattlykt, men lyktene trengte vi knapt nok på denne fantastiske "Blue Moon" kvelden. Det ble en flott og sosial tur på drøyt 3 timer - GPSmålt til 30,1 kilometer. Midtveis ble vi møtt av fotograf Bjørn som også serverte deilig varm buljong.

Her har vi alle fått et krus varm buljong.

Takk for buljongen, Bjørn.

Bjørn tok også opp litt film... artig innslag selv om andre halvdel av filmen er svært mørk).

Per-Ola som hadde løpt de ca 5 kilometerne hjemmefra til Einar hoppet av da vi passerte huset hans. Han var debutant på disse ultragjengturene - veldig hyggelig at stadig nye melder seg på.

For min egen del gikk det bedre enn fryktet. Løpsformen var grei nok, og selv om hælen kranglet var den ikke skikkelig vond før vi hadde løpt 2 timer. Nå venter en lang periode med bare skigåing - men kanskje en løpetur innimellom dersom noen frister med en sosial tur en vinternatt eller to.

Geir, John og jeg avsluttet det hyggelige samværet med en halvtimes nachspiel på Nebbenes sydgående - vi ønsket hverandre Godt Nytt År - og hvis 2010 blir lite fin som denne siste løpeturen min i 2009 er det bare å glede seg.

Tre par føtter på Nebbenes sydgående med Mizuno Wave Precision... en favorittsko.