Vend i tide – det er ingen skam å snu.

Tittelen er hentet fra Fjellvettregel nr 8, men i dag fulgte jeg denne før jeg nådde fjellet. Bildet er fra blåmerket sti mellom Svartåfloen og Søndre Djupa.

UltraBirken - Fra Idé til virkelighet
Tidlig i sommer avtalte jeg med en kamerat at vi skulle løpe fra Rena til Lillehammer i omtrentlig Birken-trasé 30.august. Det var før Birkebeinerrennet bestemte seg for å teste ut UltraBirken – et prøveløp jeg har fått lov å komme med innspill til (se bloggen 11.august). Dermed var det aktuelt både med prøveløping i dag og selve UltraBirken (fulltegnet på 2 dager, 60 deltagere) 19.september.

Halvskadet og sliten
Kameraten hadde ikke anledning likevel, og strengt tatt burde heller ikke jeg vurdert denne turen ut fra hvordan kroppen har vært de siste ukene. Men.. jeg hadde flagget at jeg skulle ta denne turen, og ville ikke feige ut…
Jeg har slitt med hovne føtter etter de siste ultraløpene, ikke rett etter løpene, men etter masse sittestilling ved PCn de påfølgende dagene (lange arbeidsdager og deretter private gjøremål på PC’n). Jeg har også hatt en del vondt i høyre hæl /akhilles etter familiemesterskapet i orientering der jeg løp med pigg-o-skoa for første gang i år. Og ikke minst, kroppen er tydeligvis sliten etter de mange ultraløpene og ultrastuntene i år (se egen oppsummering i neste blogginnlegg) – allerede etter 2 timer var jeg sliten i forrige helgs 6-timersløp, og det samme gjentok seg i dag. På kortere turer i det siste har jeg vært opplagt, så det kan ikke være så veldig alvorlig !

Sekken er klar til start 06:50 ved Rena Barneskole

Mot sunn fornuft
Mot sunn fornuft sto jeg opp etter 4 timers søvn og reiste til Rena, der jeg løp ut med alt for tung sekk kl 06:50. Alene og uten support måtte jeg ha med meg alt jeg trengte og litt til, så selv med bare 2,5 liter drikke ble det over 6 kg i sekken. Det var 3 grader, sol og motvind. Tok det veldig rolig med myå gåing i motbakkene mot Skramstadsetra (300 høydemeter) – og passerte der etter snaue 90 minutter. Merket allerede at formen ikke var prima, og grublet fælt på om det var noen vits å fortsette.

Kaldt og vått
Det var kaldt i motvinden selv om sola var oppe, det var uhyre vått i et kort terrengparti før Skramstadsetra (ellers veg de første 15 km), og den vonde hælen likte verken terreng eller kaldt vann. Jeg grubla så fælt at jeg overså krysset der jeg skulle ta av fra Birkebeinerrittets trasé og ned mot Søndre Djupa… og så ikke tabben før jeg kom til utforbakkene ved Svartåfloen. Da hadde jeg til og med løpt forbi min søsters hytte uten å registrere at jeg var helt på villstrå !!

Hytta til Reidun og Jens "Dølfjellet Base Camp". Her skulle jeg ikke vært i dag :-)

Det ble 2,5 km ekstra, før jeg kom på sporet igjen, først litt vei og deretter myr og sti… nei; ikke myr og sti, men vann og bekk. Forsto umiddelbart at her hadde jeg trengt både våtsokker og bedre form, men fortsatte en stund bare for å bli helt overbevist om at det eneste riktige var å snu. Jeg kunne fortsatt til Åkersetra og blitt hentet av junior, men jeg var redd for hvordan det skulle gå med spesielt tærne på høyrefoten – som fort blir følelsesløse i kaldt vann.

Ikke hva jeg hadde håpet på
Det ble altså vendereis og jogging tilbake til Rena… en sakte 4 timers treningstur. I og for seg OK, men ikke hva jeg hade håpet på i dag. Hadde det vært 6 - og ikke 3 uker - til UltraBirken hadde jeg nok tatt sjansen på å fortsette, men nå vurderte jeg det slik at å fullføre for enhver pris kunne satt deltagelsen i selve løpet i fare. Dermed kom altså fjellvettregel nummer 8 til anvendelse: Vend i tide – det er ingen skam å snu (…selv om det ikke er en skam er det alltid litt flaut å bryte…).

Skramstadsetra

Slik avsluttet jeg et innlegg om turen på kondisjonsforum:
Allerede nå - 30.august - er det veldig kaldt i vannet. Det var 3 grader da jeg startet 06:45 fra Rena, og vannet kjentes like kaldt ut da jeg nådde stiene (bekkene) ved Skramstadsetra. Dessuten var det fryktelig mye av vannet. Stiene var bekker og myrene var vann, se bilder nedenfor (flere kommer på bloggen).

Deler av høyrefoten er litt følelsesløs etter de siste ultraløpene, og i kaldt vann forverret det seg kraftig (det samme med hælplagene). Det betyr at jeg på strekningen mellom Skramstadsetra og Åkersetra kommer til å løpe med våtsokker 19.september. Det er uaktuelt å bruke dette hele veien, og dermed betyr det minst 2 sko/sokkeskift underveis. Først lette sko og vanlige sokker til Skramstadsetra, deretter terrengsko (o-sko hvis hælen er bra) og våtsokker til Åkersetra, og avslutningsvis ganske lette sko Åkersetra til mål. De to sko/sokkebyttene vil jeg sikkert søle bort 3-4 minutter på, men jeg kan passe på å spise samtidig.

Her ser vi fordelen med drop-bager, som gjør at jeg kan legge nye sko/sokker i posene til de tre stasjonene. I tørrere og/eller varmere vær ville jeg selvsagt ikke byttet sko.

En annen ting jeg lærte er at jeg må ha med en helt vindtett jakke. I motvinden i dag (selv om jeg var mest i skogen) var det veldig kaldt selv med super og vanlig treningsjakke. Blir det nullføre og vind 19.september kan en slik jakke være veldig viktig spesielt for oss som ikke er racere.

Nå får jeg skru på fornuftsbryteren og bruke tiden fram til selve UltraBirken på å komme i noenlunde form. Grunnlaget er der, og fra neste helg har jeg to uker ferie med god anledning til "riktig" trening og hvile.
Jeg SKAL fullføre UltraBirken!

Noen bildeminner fra dagens tur: