Ledsager for Stein Frode i Norseman Crew Race

Stein har fått sin finishertrøye og poserer fornøyd sammen med sitt crew.

Norseman Xtreme Triathlon – bare navnet skremmer. Det handler om 3800 meter svømming i bølgene i Eidfjord, deretter 180 kilometer sykling opp Mæbødalen og over fire fjell mellom Geilo og Austbygde, før det hele avrundes med maraton hvor målgang enten er på Gaustatoppen eller på Gaustablikk.

Bestisen Stein Frode har jeg tidligere bare klart å lokke med på ”halvlange turer” opp til 4-5 timer – det lengste var 55 km rundt Storsjøen i Odal for 2 år siden. Ultraløp har han hittil skygget unna. Men… Nxtri ville han prøve på – og det siste året har han trent målrettet for å kunne fullføre det som omtales som verdens hardeste triatlon på Ironman-distansen.

Datatrøbbel påmeldingdagen gjorde at han var 5 min for sent ute til å sikre seg plass i selve Nxtri, så han meldte seg frivilling som mannskap (løypesjef i morgendagens konkurranse) og var dermed invitert til Crew Race en uke før selve hovedkonkurransen.
Les om Crew Race her: http://www.nxtri.com/news/norseman_crew_race2

Supervær
Det ble en flott weekend sammen med Stein, kona Line og kameratene Sten og meg. Debutanten hadde altså hele tre supportere – litt av en luksus.
Værmeldingen var litt skremmende med sterk vind og et par plussgrader over Hardangervidda og store muligheter for regn. Ved ankomst Eidfjord sto flaggene rett ut og det var skumtopper på bølgene i fjorden. Slik var det også da vi la oss sent på kvelden, men etter en svært kort natt var det supervær da starten gikk ved 4-tiden.

Stein opp av vannet etter 3800 meter i Eidfjorden

I rolig sjø var det 6 deltagere (3 starter 1,5 time tidligere) som kastet seg i Eidfjorden med våtdrakter – og det skilte ikke så veldig mye i mål. Alle var gode svømmere, og Stein ble klokket inn på finfine 1.17… litt foran skjema og klar for skifting til sykkeletappen. Opp Måbødalen var det forsiktig sykling på puls 135 for Stein, mens vi andre beundret det ville terrenget og ikke minst gamleveien der Stein syklet (vi fulgte hovedveien og tunellene).

Her skulle det fullføres, basta !
Allerede på Dyranut (1250 moh) så vi at Stein lå en del bak skjemaet til ”sort finishertrøye” – som betød at han kunne gå i mål på Gaustatoppen i stedet for på Gaustablikk, men vi stresset ikke med det så tidlig i konkurransen. Mens han syklet videre og supet i seg energigel hadde vi en bedre frokost på Dyranut. Allerede på Geilo halvveis på sykkeldelen var det derimot ganske klart at han ikke hadde fart nok til å kunne klare sort cut-off, men til tross for et par doturer og problem med magen over vidda, var han fortsatt sprek og kjørte veldig kontrollert på puls. Her skulle det fullføres, basta !!

Stein i fint driv på toppen av Imingfjell – 150 km ut i sykkeletappen

”Nå dør jeg”
I fint vær var det bare en fornøyelse å være supporter, og Stein var en enkel mann å supportere; han visste hele tiden hva han ville ha. Etter de tre første fjellene sør for Geilo gikk det nesten galt i krysset før monsterbakken opp til Imimgfjell. En litt for hjelpsom kone sendte Stein og sykkelen i asfalten midt i et veikryss. Det så dramatisk ut der han lå på ryggen med sykkelen over seg – før han tørrvittig kommenterte: ”Nå dør jeg”.

Han døde ikke, over Imingfjell og resten av sykkeletappen gikk det bedre enn på første del av syklinga, og bortsett fra veldig stive nakkemuskler så han fresk ut før løpsdelen. Skiftinga ved campingplassen i Austbygda foregikk med en pågående bryluppsfotografering i bakgrunnen. Det la ikke Stein merke til da han dro ned buksa og skiftet som om han skulle vært alene her i verden.

Etter 11 timer og 42 minutter var det så i gang med maratondistansen, og selv om det gikk sakte var han ikke plaget av ultrastive ben. Nå kom luksusen med flere supportere tydelig til uttrykk. De første 18 kilometerne løp Sten sammen med Stein, de siste 24 – inkl. 12 km motbakke fra Dale til Stavsro (ca 1200moh) sammen med meg. Det vil si… i motbakkene gikk vi ! Men… Stein var i stand til å jogge de første 25 kilometerne før motbakkene, det var bra.

Maratonmannen

Gutta på tur
Avslutningen var egentlig fornøyelige. Stein var sliten, men ikke tom. Jeg hadde sekk med mat og drikke – og sammen tullet og koste vi oss gjennom de siste fire timene. I følge Sten minnet vi mest om et par turkamerater som hadde fått seg noen øl for mye. Selv om det ikke ble målgang på Gaustatoppen (snudde ved Stavsro og avsluttet ved krysset opp til Gaustablikk) var det en flott presasjon bare å fullføre. Etter 18 timer 28 minutter og 45 sekunder var Nxtri Crew Race fullført. Klokka nærmet seg midnatt – og lett feiring med vin og øl ventet på Kvitåvatn.

En stolt finisher

Gratulerer med finishertrøye Stein, du nådde målsettinga.
Vi andre fikk en flott opplevelse…

Sjøl gikk jeg de neste dagene og grublet på om dette kunne være noe for meg. Det fysiske skremte ikke, men jeg er jo en elendig svømmer og måtte trent opp den ferdigheten, jeg måtte skaffet våtdrakt og trent svømming i åpent vann, jeg måtte ansaffet racersykkel og trent mer enn mye på den. Så langt har 2 mann over 60 år fullført, men ingen av dem på toppen av Gaustatoppen. Drømmen lever, men det blir tidligst i 2011…..

133 bilder på Picasa: http://picasaweb.google.com/Gammelnbilder/SteinBechINorsemanCrewRace2009