fredag 14. august 2009

101 kilometer Kongsvinger (ultra)Skogsmaraton

Tidlig morgenstemning på vei fra Fenstad til Skarnes

Lørdag 8.august var det klart for ”årets maratonstunt” sammen med Geir Frykholm. I fjor løp vi Ringeriksmaraton fra Hole til Jevnaker og fortsatte med 50 km gjennom Nordmarka til Sognsvann. I år var det klart for Kongsvinger Skogsmaraton med løping fra/til Skarnes før/etter maratonløpet.

Geir er klar til start... 2 km sør for Skarnes.

Ultraturen var firedelt:
1. Bortoverturen på 29.3 km var som en oppvarming å regne... løpsfarten var ca 5.45/km, men med en del gåpauser ble det 3.08.16 og 6.25/km (plan var 3.15)
2. Tidligstarten på maraton var neste etappe. Vi skulle følge min tapre og alt for tunge datter på halvmaraton - og etter hennes lengste tur på over 20 år kom hun i mål på 2.59.51 (plan var 3.00).
3. Etter litt sommel i målområdet jogget vi så andre runden av maraton på 2.15... og hadde nå fornøyelsen av å løpe forbi en hel del av de svakeste løperne. Offisiell tid på maraton ble 5.23.00 (plan var 5.30).
4. Siste etappe (29.0 km) var tilbake til Skarnes (2 km sør for), en tiltagende slitsom affære for Gammel'n - men vi klarte etappen på 3.48.37 (plan var 3.45).
Løpstiden totalt ble 12.19.53 som var 10 min raskere enn planlagt. Det kunne kanskje vært 11:30 hvis vi hadde løpt første halvmaraton alene, men det hadde jo ikke blitt samme opplevelsen.

Så er vi i gang på halvmaraton med Tone...

Hei Bjørn ! (hilser til Hytjanstorp som tok bildet).

Tone’s vei mot NYCM
Grunnen til at det ble Kongsvinger Maraton i år var at Tone skulle teste seg på en halvmaraton, etter at hun tidligere i år har løpt Baksjøløpet og Krystallmarsjen. Jeg lovet å slå følge, og det løftet holdt jeg. I forkant ble det tre mil fra Skarnes, og i bakkant ble det en halvmaraton til og tilbaketur til Skarnes – men dagens hovedoppgave var å lose Tone gjennom halvmaraton på under 3 timer. Tone fikk starte sammen med tidligstarten på maraton, og med en tung kropp valgte hun et fornuftig løpsopplegg med regelmessig gåing. 2.5 kilometer før mål mente jeg at sluttiden ville bli 3.03-3.04, men da viste det seg at dattera hadde krefter igjen og avsluttet overraskende bra og kom inn på 2.59.51. Med det var hun ikke sist – bare det en positiv overraskelse. På 11 km i Baksjøløpet i mars var km.tiden 9.27, i mai klarte hun 7.39/km på 8 lette km i Krystallmarsjen, mens det nå ble 8.31/km på til dels tunge 21 km. Fortsatt er det 14 måneder igjen til NYCM der hun helst skal løpe under 6 timer.

Tone og Geir i lett jogg etter 3 kilometer.

Ormen vi nesten tråkka på etter 14 km.

En fornøyd Tone etter fullført løp.

Har aldri tidligere drukket så mye
Det gikk jo ikke fort, men varmen og den høye luftfuktigheten gjorde dette til noe av det hardeste jeg har vært med på. Aldri har jeg drukket så mye underveis i et løp. På maraton var det drikkestasjoner for hver ca 2.5 km, og jeg drakk 3 krus på nesten alle (!!!), jeg dynket meg med svamp ved hver anledning og på den avsluttende 3-mila var drikkeposen (2.5 liter) tom 8 km før Skarnes.

Jamen var det motbakker også på den andre runden i maratonløypa...

Jeg var dyktig sliten på slutten, og 200 meter gange pr km ble først endret til 3+1 min løp/gang, deretter 2+1. Det var godt å ha Geir der som inspirator da... han var ikke like langt nede i kjeller’n som meg. Både Glåmdalen og Romerikes Blad hadde skrevet om ”Engens lange maratondag” på forhånd, så her var det bare å bite tenna samnmen og fullføre.

Den endeløse landevei...

Det var en flott tur - og vi fikk mange hyggelige tilrop underveis. Hoggormen som vi nesten tråkket på i maratonløpet kunne rota det til, men det gikk også bra. Arrangementet på Kongsvinger var fantastisk med masse hyggelige folk. En av de vi traff på en drikkestasjon sto senere i veikanten 3 km før Skarnes og ventet - han skulle ha bilde av galningene.

Det har blitt mange fine og lange turer med Geir de siste to årene, og jeg håper virkelig jeg får lov og anledning til å være med han på tur i enda mange år framover. Jeg synes vi fungerer veldig fint sammen på tur - og begge har vanskelig for å takke nei til en langturinvitasjon. Noen ganger er det oss to, andre ganger er vi flere... og vi avslutter aldri en tur uten at minst ett nytt løpestunt er planlagt eller fantasert om.

Til slutt takk til Marit Bjerknes som la igjen wienerbrød og cola ved bilene våre - det smakte godt når vi kom i mål !

Geir har også skrevet om turen på bloggen sin

1 kommentar:

ultrafrykholm sa...

Fin skildring av en flott dag.
Ser fram til felles "løpestunts" i mange år framover, - de beste og morsomste løpeturene har vi ennå ikke løpt.