Perfekt 50 km i Drammen

Erik, Gjermund og meg rett etter målgang

Med perfekt menes ; perfekt ut fra forutsetningene !
Bare fire dager etter Rallarvegsløpet var det klart for 50 km i ”Drammen Kick-Master Ultra Maraton II” (arrangørløpet) – og i utgangspunktet betød det vonde ben og masse gåing. Det ble tunge – men ikke håpløse ben, og jevn fart hele tiden.

Tom-Rune Bertelsen arrangerte et tilsvarende ultraløp i Drammen i mai, noe som betyd to nye og uventede løp for meg som har planlagt å løpe alle norske ultraløp 2009…. Dette andre løpet går 3.oktober med meg som arrangør, siden Tom-Rune er usikker pga en forestående operasjon. Arrangørløpet gikk allerede torsdag 30.juli - på kort varsel - slik at også Tom-Rune fikk vært med.

I tillegg til oss to var Erik Nossum og Gjermund Sørstad på startstreken. Værmeldingen var ikke god, det skulle bli verre. Starten gikk i duskregn kl 15:00, 5 min etterpå åpnet alle himmelens sluser seg – og det som skulle være Øvre Storgate ble til Øvre Drammenselva. Det ”stormet” og tordnet – og det var ingen vanndammer å løpe rundt siden det var vann overalt.

På vår felles solidariske førsterunde var det merkelig folketomt i gatene og på turveien langs Drammenselva… det hele var litt absurd med det voldsomme regnskyllet, grener som hadde blåst ned på turveien og noe som minnet om bassengløping. Heldigvis roet været seg litt på den andre av de 12 (4.2 km) rundene – og etter en drøy time ga regnværet seg. Men… vanndammene var der – enorme til å begynne med, litt mindre for hver runde – og valget sto mellom å bli veldig våt, litt våt eller ekstra store svinger utenom.

Vi tok det som en treningstur alle sammen, men Erik og Gjermund forsvant etter første runden. Jeg løp med Tom-Rune de første 4 rundene, før jeg ble løpende alene etter at han stoppet for å skifte til tørre sko og sokker. Merkelig nok gikk det helt greit å jogge i 5.30-5.45 fart, runde etter runde uten at bena ble merkbart stive. Jeg så ikke noe til de andre, men snudde meg i blant for å se hvor Erik og Gjermund ble av. Farten var den samme hele tiden, tidsavvikene var ulik pause for å drikke/spise. Det gikk rett og slett på ”autopilot”.

Så braket det løs på nytt, enda verre denne gangen. Det tordnet og lynte heftig, det regnet enda kraftigere enn noen timer tidligere og trærne truet med å velte. Jeg tror aldri jeg har løpt i kraftigere regnvær enn det vi hadde på det meste av 11.runden. Jeg liker meg ikke i tordenvær, men fortsatte i samme fart – og nå hadde jeg også fått los på Erik og Gjermund som jeg først så ca 11 min foran meg… og med en runde igjen var differansen nede i ca 5 minutter.

Her kommer jeg inn til maratonpassering og en kort drikkestopp.

Uværet ga seg ganske raskt denne gangen også, og i mål etter 50,6 kilometer var jeg sliten – men likevel langt fra sluttkjørt. Tiden ble 4.55.13 som er 4 min raskere enn tiden min fra mai (!) og bare 3.30 / 5.13 etter Erik / Gjermund. Ingen gode tider, men likevel en oppptur for meg så tett etter Rallarvegsløpet – og positivt var det også at jeg ikke merket noe til løperkne-skaden.

Rundetidene (inkl.stopp): 24.49, 25.47, 24.56, 24.16, 24.01, 23.55, 24.34, 24.16, 24.34, 24.35, 25.21, 24.16