Flotteste Markatur noensinne

Glade søsken poserer før turen starter over Myllavannet.

Nordmarka på ski er noe helt spesielt, med enormt mange løyper å velge blant. En herlig mix av terrengløyper og brede stormaskinløyper. Selv om jeg har fine løyper hjemme i Fenstad - og selv om det krever litt ekstra logistikk – tiltrekkes jeg mer og mer av å legge de lange skiturene til «Marka». Tirsdagens skitur sammen med storesøster kan arkiveres som den flotteste Markaopplevelsen min med ski på bena – og en av de flotteste uansett landskap.

Løypa ved Trantjern.

Reidun hadde fridag, jeg tok en feriedag, og min pensjonerte svoger var sjåfør. Dermed ble det hverdagstur gjennom Marka fra Mylla til Sognsvann for Gamla og Gammeln. Det hadde snødd og blåst mye sist helg (ref forrige blogginnlegg 8 timer på ski er ganske lenge ), så den største spenningen var knyttet til hvilke løyper som var oppkjørt. Oppdatering på Markadatabasen viste ingen oppkjørte løyper så sent som kvelden før, men like før avreise tirsdag morgen kom meldingen om at de fleste løypene var oppkjørt eller skulle kjøres samme dag.  Været var perfekt: Tilnærmet vindstille, skyet med solgløtt, 4-5 minus.

Forsmak på pensjonisttilværelsen
Tirsdagens tur ble en slags forsmak på pensjonisttilværelsen; tenk å kunne legge ut på slike turer når-som-helst uten å ta hensyn til arbeidstid. Gleder meg.

DNTs hytte "Sinnerdammen". Når jeg blir pensjonist skal jeg bestille nøkkel til DNT-hyttene i Marka.

Reidun ved Sinnerdammen i herlig vinterlandskap.

Sprek søster

Det ble en fantastisk fin tur. De første timene var vi først - eller nesten først - i nypreppa løyper, og også sør for Kikut var det lite folk i løypene. All snøen ga eventyrkulisser for hele turen, og spesielt terrengløypene var fantastiske. Med søndagens åttetimerstur i bena var jeg litt spent på hvordan turen ville gå, men heldigvis er jeg nå litt sprekere enn søster på ski (slik har det ikke vært alltid) – så jeg fikk en lett  tur på 48 kilometer (550 høydemeter).

«Jeg er ikke veldig imponert over mitt eget tempo - i strøkne løyper...» skriver Reidun i en mail. Det er jo bare tull. Hun trener lite og dette var årets suverent lengste skitur for henne. Da er 5:47 i totaltid og 5:07 i bevegelse en mer enn respektabel tid på denne turen. Storesøster kunne nok også ha hatt bedre ski…. Til tross for at jeg ikke har preppa skia mine på to uker hadde jeg mye bedre glid – og minst like bra feste.

Reidun ved Kikut

Meg ved Ullevålseter

Bildene nedenfor taler for seg selv…. En helt super dag i Marka, og en fin oppvarming til den dobbelt så krevende «Skijegerturen» vår i Østmarka om noen uker.

Løypene vi fulgte var:

Over Mylla og Trantjern i helt nykjørte spor og deretter veien rundt Ølja (ikke preppa der eller over vannet) fram til Tverrsjøen. Deretter nykjørte terrengløyper ned idylliske Sinderdalen til første korte stopp ved Sinnerdammen. Fra Spålsetra maskinkjørte løyper i stigningene opp til turens høyeste punkt (552 moh) ved Langtjernet, og deretter dagens flotteste og herligste seiltur i terrengløypa ned langs Langtjernbekken til vi møtte løypene til Holmenkollen Skimaraton. Fra Bleiksjøen til Kikut fulgte vi en helt nypreparet Grenaderløype – som bare delvis følger Holmenkoll-traséen, et kupert og morsomt parti (spesielt langs Svarten) på supert preppa løyper. Fra Kikut gikk vi over Bjørnsjøen og fulgte den morsomme «berg-og-dal-løypa» langs Bjørnsjøelva til Aurtjern, og vanligste rute opp til Ullevålseter og lysløypa ned til Sognsvann.

Langtjernløypa før bakkene starter

Snømotiv ved Svarten

Kort rast på "urørte" løyper...

Tilskuere ved Butleråsen.

Utsikt over Langlivannet (nå også som skjermsparer på den nye PC'n min).

8 timer på ski er ganske lenge

Jannicke raster ved Spålen...

Jeg hater å stå opp tidlig, men skal jeg slå følge med Jannicke på skitur har jeg ikke noe valg. Akkurat som i Fenstadrunden lørdag kunne søndagens skitur fort blitt kansellert - men så var det meg da; som på forhånd hadde lagt ut "program" for ukens skiaktiviteter. Jeg gjør det selvsagt med vilje, for ikke å bli fristet til en makeligere aktivitet enn planlagt.

Opp klokka 6 - midt på natta altså - til 12 minusgrader, sønnavind og en god del nysnø. Det var ikke akkurat en vinnerkupong med tanke på en super tur sørover i Nordmarka. Om det ble en super tur? Tja, den ble i alle fall særs minnerik - og det startet med at jeg plukket opp Jannicke på Grua stasjon klokka 8, fortsatt midt på natta til helg å være.

Jannicke skulle gå til Kjelsås, noe som ble endret til Sognsvann - mens jeg skulle snu på Kikut og gå tilbake til Mylla - en annen vei enn den jeg kom. For meg var det snakk om i underkant av 6 mil - og en stipulert totaltid på 6 timer. Det ble 8 - åtte timer!

Ingen trengsel på parkeringsplassen ved Mylla kl 08:15

Det var god plass på parkeringsplassen ved Myllavannet - plassen var tom. Det var ingen skiløpere å se, og det var knapt nok skiløyper. Scooterløypa over Mylla var delvis igjensnødd - så framdriften var dårlig med null glid, men enn så lenge var vi ikke så veldig plaget med motvinden som skulle møte oss senere. Jeg fikk en drøy kilometer ekstra - for å sjekke om jeg virkelig hadde låst bildøra (det hadde jeg). 

Det er masse snø og veldig idyllisk nord i Marka nå...

Det ble å pushe den ene skia foran den andre, og over Ølja møtte vi for alvor motvinden og helt igjenføyka løyper. Jeg hadde klart best glid, og ble stort sett gående foran. I terrengløypene mellom vannene var det flott vinterlandskap og tross alt spor - med 4-5 cm snø, for ingen hadde våget seg ut før oss - og det skulle gå langt over 3 timer før vi så en annen skiløper.

Finnstad ligger flott til overfor Finntjernet. Steder har historie helt tilbake til 1640.

Jannicke ved Finnstad

Herlig skogsløype sør for Finnstad.

Etter den "vanlige" åpningen over Mylla, Trantjern og Ølja fram til Tverrsjøen, fulgte vi ei løype jeg ikke har gått tidligere. Det var - med unntak for sterk motvind og helt gjenblåste spor over vannene - en idyllisk scooterkjørt løype over Skarvvatnet, Pershusvatnet, Finntjernet, forbi idylliske Finnstad, over Finnvatnet og fram til Spålens sørøstre vik. Et par utfordrende utforkjøringer var det også i løssnøen, og jeg var nedpå med rumpa en gang - men først og fremst var det nydelig terreng. 

Spålen sett fra sørøstre vika med utsikt mot Nautsundkollen.

Det ble en halvlang rast der Spålenløypa går over til Katnosa, så da benyttet jeg anledningen til å bytte til tørr supertrøye. Det var k k k kaldt å stå der med bar overkropp i den kalde vinden - men desto bedre å få på seg tørt igjen. Snøpulsinga kostet mye krefter selv om det gikk veldig sakte, så det ble en del svetting de første timene. Kanskje kjente jeg litt til gårsdagens Fenstadrunde også...

I tre og en halv time var vi først, og jo lenger sør jo mer nysnø i løypene. Omsider ble vi tatt igjen av to karer som overtok sporinga.

Parti ovenfor Sandbekkvika (Vesle Sandungen).

Etter Spålen fulgte vi en ny idyllisk løype over åsen forbi Bjørneputten og Sandbekkmana, og deretter ned Vesle Sandungen. Over åsen her ble vi tatt igjen av to skiløpere - og før første gang var det ikke vi som måtte gjøre grovjobben. Ved Langlimyra en drøy kilometer sør for Vesle Sandungen møtte vi på løypetraséen til Holmenkollen Skimaraton - en voldsom kontrast til de løypene vi hadde fulgt. 

Klokka hadde gått fort, vi hadde vært ute i 4 timer - en time mer enn jeg hadde regnet med. I stedet for å bli med de siste 3 kilometerne til Kikut, takket jeg Jannicke for en tross alt veldig flott tur så langt - og bestemte meg for å følge Holmenkolltraséen tilbake mot Storflåten, og vestlig rute tilbake til Tverrsjøen. Jeg hadde ikke finstudert løypa til Holmenkollen Skimaraton, men trodde den fulgte Grenaderløypa - men det gjorde den bare delvis. Uten å se på kartet var jeg litt småforvirret mellom Langlia og Bleiksjøen, der løypa gikk mye lenger unna Svarten enn Grenaderløypa.

"Trikkeskinner" i traséen til Holmenkollen Skimaraton.

Jeg var ikke bare småforvirra. En liten fartsøkning i de voldsomt flott prepararte løypene gjorde at jeg gikk mer eller mindre tom i bakkene opp mot Bleiksjøen og Storflåtan. Bedre ble det ikke da jeg forlot Holmenkolløypene ved Storflåtan, og kreket meg nordover og oppover de slake bakkene mot løypas høyeste punkt (550 moh) ved Langtjernet. Hverken her eller på resten av turen var det preparert, men det hadde i alle fall gått noen før meg. 

Jeg ble sliten, men aldri verre enn at jeg klarte å nyte alle de flotte vintermotivene underveis, som her fra Styggedalen.

Jeg var nå nede på "overlevelsesfart" - men slikt er jo en ultraløper vant med. Rasjonelt og sakte - men tross alt litt framdrift, og Spålen ble passert, Sinnerdalen ble forsert, Tverrsjøen og Ølja likedan - og siste halvmila valgte jeg å følge løypene på veien sør for Mylla i stedet for å gå over vannet. Tilbaketuren tok langt fra imponerende 4 timer - og totalt ble det 8 timer (ca 7 timer i bevegelse)... uffda, og om nye to dager skulle jeg gå gjennom hele marka sammen med storesøster!

Jannicke gikk altså via Kikut og ned til Sognsvann - se bloggen her. 

For meg ble det en tur på 58 kilometer, og det er jo en slik type tur man gjerne husker lengst.

Fenstadrunden i minus 22

Vinneren av Fenstadrunden, Stian Grenaker, rett etter målgang. "Det var kaldt!" sa'n - og jeg var enig.

Skryt kan være dumt. I forrige blogginnlegg skrøt jeg av fire "skieventyr" den kommende uka, og den første var Fenstadrunden lørdag. Hadde jeg ikke åpnet sekken og sluppet ut alle kattene, ville jeg nok krøpet under dyna igjen lørdag morgen. Gradestokken viste 24,5 kalde! En time senere var det bare 22 minusgrader, jeg hadde fått på meg turantrekket med flere lag superundertøy som innvendig polstring- og jeg var klar for Trimklassen i Fenstadrunden.

Målsettingen var å komme i mål - og også ha skiftet til tørt tøy - før totalvinneren kom i mål og kunne avfotograferes til kondis.no. Jeg hadde 1:15 å gå på, og det var tross alt bare 29 kilometer, så det gikk greit. I utgangspunktet har jeg satt en grense på 15 kuldegrader for treningsaktiviteter, så jeg var kraftig på akkord med prinsippet - men til gjengjeld tok jeg det ekstra rolig. Selv da en annen trimmer kom sigende sakte forbi, lot jeg konkurranseinnstinktet ligge - og luntet rolig videre. Det var sol og gnistrende vakkert - så en fin tur ble det jo.

Det interessante var at jeg likevel gikk litt raskere enn de to forrige gangene jeg var med (2008+2010) - så 2:25:50 (5.02/km) er faktisk pers, selv om det ville gitt en suveren sisteplass i konkurranseklassene. Jeg er definitivt en skimosjonist, og i slike smårenn stiller jo ikke de mer overkommelige massene opp, de jeg treffer i de store rennene der variasjonen er betydelig større. Dermed er trimklasse det eneste rette - og med 58 minutter fram til totalvinneren føles det veldig riktig. Kunne kanskje knappet inn dette med et kvarter, men likevel...

Når jeg var ferdigskiftet og fotoklar var temperaturen steget til 17-18 grader, og ved hjemreise var det bare 16 kalde!

OMTALEN MIN PÅ KONDIS.NO: Stian Grenaker vant Fenstadrunden

The SkiShow Must Go On

Jeg var på Lillestrøm sammen med Else og så på Queens-showet til Åge Steen Nilsen i går, The Show Must Go On. Det var en feiende fin konsert, og en fin kick-off før mitt eget "Show"; Oppkjøring til "Öppet Spår" om tre uker.

Oppkjøringen starter på hjemmebane med 29 km i trimklassen i Fenstadrunden  i morgen og fortsetter dagen etter med 57 km fra Mylla til Kikut og tilbake, første halvdel sammen med Jannicke - som går videre til Kjelsås mens jeg tar en annen rute tilbake til Mylla. To dager etter der igjen går jeg 43km sammen med storesøster Reidun fra Mylla til Sognsvann, og etter tre roligere dager er jeg klar for 56 km i Holmenkollen Skimaraton.

Jeg gleder meg til alle fire turene - og det ender vel også med fire blogginnlegg, om alt går etter planen... Så gjenstår det å se om jeg er bedre til å planlegge enn til å gjennomføre.

I Holmenkollen Skimaraton er jeg seedet i første pulte... pulja for de over 60, så da bør jeg vel ikke komme sist i mål selv om jeg tar rennet som en lang treningstur. Hittil i år har jeg bare gått 205 kilometer på ski, men om en uke har jeg altså doblet grunnlaget. De siste to ukene før Vasa'n blir det mest dobbelttak med fraspark  og staketrening på jordene, i tillegg til en real langtur helgen før. Dette bør holde greit. Jeg har gått Vasa'n så mange ganger at jeg vet akkurat hva som venter meg - et flott 90 kilometer langt show.

Etter forkjølelsen forrige uke har det blitt ganske lett trening denne uka, med en liten topp på kveldens sykkelintervall 10,9,8,7,6,5,4,3,2,1 min. To skiturer på jordene, med hodelykt, har det også blitt - mens jeg altså valgte å sykle inne i dagens nesten 20 minusgrader.

Tre oppturer i "Fenstadrunden"

Motiv fra Fenstadrunden litt før halvveis...

Jeg har vært lett forkjølet en ukes tid, og i går trodde jeg det skulle utvikle seg videre til bihulebetennelse. Etter litt medisinering var jeg mye bedre i dag - ja, antagelig helt frisk!  Det var første opptur under/etter dagens treningstur på ski i "Fenstadrunden". Opptur nummer to var at teknikken (tyngdeoverføringen) nå sitter bedre enn på mange år, og sist men ikke minst var det en herlig skitur i seg selv.

Fenstadrunden på 29 kilometer arrangeres neste helg, der er jeg påmeldt i Trimklassen. For to år siden slet jeg meg rundt på 2.26.17 - mens jeg i dag gikk med moderat intensitet på 2.27.11 (5.04/km) uten alt for god glid - og med tre drikkestopp som stjal noe tid. Får prøve å komme under 2.20 om en uke. Dette er veldig sakte for en konkurranseløper - de beste seniorene slå meg med bortimot timen, og selv i aldersklassen blir jeg slått med over halvtimen.

Likevel - jeg er fornøyd med farten på ski - har jo ennå ikke rundet 20 mil denne vinteren. Jeg har ingen andre forventninger enn å gå litt raskere enn den jevne turgåer - og å klare å fullføre f.eks. Vasaloppet på en anstendig tid. På treningsturene treffer jeg jo mest på "vanlige turgåere" - og får der en oppmuntrende opplevelse av å gå fort, selv om virkeligheten er en ganske annen når det kommer til konkurranser.

Denne helgen ble omsider jordeløypene kjørt opp her i Fenstad, så nå kan jeg supplere skigåinga med kveldsturer der jeg tar på meg skia på trappa her hjemme. Det blir herlig!

OPPSUMMERING AV UKAS TRENING:

Fenstadrunden, ekstrem forvandling

Fenstadrunden er skirennet som aldri har blitt avlyst, det er også rennet der hele løypa på 28 kilometer har blitt scooterkjørt (med unntak for skianlegget ved start/mål). Men denne uka - like før rennet arrangeres for 20.gang - er deler av traséen utbedret, slik at man nå kan kjøre stor preppemaskin på 17 av de 28 kilometerne. Mildt sagt en ekstrem forvandling - det fikk jeg oppleve på dagens treningstur i løypene.Det er egentlig bare to kortere partier som hindrer at man kan kjøre preppemaskin hele runden... så kanskje om noen vintre...(?).

Neste lørdag stiller jeg nok en gang i Trimklassen, og målet er som vanlig å fullføre, få på tørt tøy, og rekke å klargjøre fotoapparatet før de raskeste gutta kommer til mål. Jeg trenger en times forsprang :-)
Se gjerne på: reportasjen jeg la ut på Kondis.no etter fjorårets renn.

Fortsatt forkjølet
Jeg har vært forkjølet og trent veldig lett hele uka... men etter at Tor Strand for et par dager siden sendte meg bilder fra "første tur med stor preppemaskin" i løypene til Fenstadrunden, måtte jeg bare ut for å sjekke dette. Det ble en rolig tur til/fra Fiskeløysa (løpets første 8 km)... 16 kilometer med snittfart hårfint over 5 min/km - ikke noe å bli svett av. 

Tor Strand sendte tidligere denne uka dette bildet fra jomfruturen med skianleggets preppemaskin ut i Fenstadrundens trasé. Vi ser Tor Arne Eggum i løypemaskinen og Rune Åslund på ski med hodelykt. To av ildsjelene som har bidratt til at Nes Skiarena her i Fenstad har blitt en kanonbra arena - der man blant annet arrangerte hovedrennet i fjor og Scandinavisk Cup forrige helg.


Fantastisk Gore windstopper antrekk

Jeg testet forresten Gore Mythos SOII windstopper antrekket jeg kjøpte av Geir på Løplabbet i Sandvika forrige uke. 3-lags treningsantrekk - kun truse og t-trøye under, helt fantastisk bevegelighet og helt greit i 3 kuldegrader. Et antrekk som virkelig kan anbefales, men det er DYRT. Dette blir helt sikkert "skidressen" jeg bruker i både Holmenkollen Skimaraton og Vasaloppet Öppet Spår.

Ingen Markatur denne helgen
Det var meningen jeg skulle vært på Xerox-julebord i går (BAR i Bygdøy allé), men på grunn av forkjølelsen sparte jeg med til dagens Markatur med Reidun. Men, Reidun ringte i går kveld og melde avbud fordi hun var blitt forkjølet... jaja - det ble dobbelt bom. Velgte derfor å ta det rolig i dag også, og i morgen velger jeg også Fenstadmarka i stedet for et tidkrevende opplegg med skibuss fra Sognsvann og ski tilbake fra Mylla.

Fenstadmarka sett fra Sjølyst-hytta mot Fiskeløysa. 

Det var også tidligere greie løyper på den delen av løypa som gikk på skogsbilvegene, men ikke så faste og flotte som nå. 

Nordmarka på langs

Her er jeg på Kikut med 15 kilometer igjen til Sognsvann

Verdens skidag
Det ble en fantastisk fin skitur fra Mylla til Sognsvann sammen med gode venner i dag - på "Verdens globale snødag". Sammen med meg var Marit, Knut, Oddvar og Sten-Gunnar fra Romerike Ultraløperklubb, og utgangspunktet for turen var Skiforeningens skibuss fra Sognsvann til Mylla.

Løse løyper, lav fart
Det snødde mye i går, og det som skulle møte oss var nykjørte og veldig løse scooterløyper med unntak av siste mila fra Bjørnsjøen til Sognsvann. Det var planen å velge terrengløypene i stedet for de maskinpreparerte løypene,og slikt tar litt ekstra tid - men ekstra mye ekstra slik det var i dag, med så løs snø og dårlig stavfeste.

Bare sola manglet... det var utrolig flott i naturen med masse snø på trærne, nesten urørt snø på vannene og herlige terrengløyper.



Vi kom med den første av tre skibusser (nesten 150 trurgåere!!) og var blant de første i løypene over Mylla, Trantjern, Ølja og videre fram til Tverrsjøen. Derfra ble vi nesten alene. De fleste velger løypene lenger øst, forbi Sandungen. I løyper så myke at vi ikke hørste skia der de hvisket seg sørover gikk turen via ned Sinderdalen og vannene der. Like før Spålen tok vi første drikkestopp - og oppdaget deretter til min store fornøyelse (de andre var ikke kjent, så jeg sto for veivalgene) at løypa sørover vannet var kjørt opp - men ikke langt nok skulle det vise seg.




Vi er i gang... på vei over Mylla

Marit har vært en tur i skogen... det er enklere for oss gutta!

Vakkert.... snøportal mellom Ølja og Tverrsjøen

Utraløpere på tur 


Knut gikk de første 10 kilometerne uten staver - fin teknikktrening.

Så var altså ikke løypa kjørt = omvei
Langt sør på Spålen stoppet løypa i krysset der løypa østover går til Katnosa, mens vi klatret opp de 100 høydemeterne den andre veien, fra vannet til Spålsveien. Løypa var jomfruelig på den måten at bare løypekjører og scooter hadde vært der før oss, og slik var det også nedover den morsomme terrengløypa parallelt med Spålsveien nedover langs Langtjernbekken. Da vi krysset Grenaderløpets trasé ved kraftlinja sør for Bleiksjøen, trodde jeg det var veien nord for vannet, og dermed havnet vi ned på Vesleflåten - hvor det ble nye 2 kilometer i svært løse spor over vannet.

Klaget vi? Neida. Det var egentlig bare herlig å gå i slike løyper - selv om vi ikke imponerer noen med kilometertiden i dag. Mellom Vesleflåtan og Svarten fikk vi dagens heftigste bakker i løssnø og stauper og tvilsomme svinger mellom trær og fallegroper. Det var nok mange som hadde vært nedpå i disse bakkene, men vi kom greit ned til Svarten og fikk nye fine bakker i Grenaderøypa ned til Langlia det vi hadde andre stopp for næringsinntak. Nå var vi inne på den planlagte traséen igjen etter en omvei på 3-4 kilometer.

Hele ruta så langt hadde jeg orientert ultraløperne om hvor de var i forhold til løypa i "Kristins Runde", men nå beveget vi oss vekk fra Kristins trakter. Så langt hadde vi beveget oss i det som defineres som Nordmarka Nord og Krokskogen, men nå var vi på vei til betydelig mer trafikkerte løyper i Nordmarka Sør.

På vei opp bakkene ved Langlia. De virker mye brattere når vi kommer andre veien i Grenaderløpet.

Grenaderløypa var nok kjørt i går, men det var løst der også etter nattens snøfall. Etter hvert kom vi ned på scooterløyper med masse overvann over Vestre Fyllingen og Østre Fyllingen, mens vi siste kilometeren til Kikut fikk gå i "trikkeskinner" blant et mylder av mennesker. Plutselig var scenariet totalt forandret - fra å være mer eller mindre alene til å oppleve løyper med tett i tett av skiløpere, og mer og mer skulle det bli videre sørover.

Her er vi på vestre Fyllingen. Marit og Knut nærmest.

Knut og Sten-Gunnar på Kikut

På Bjørnsjøen stakk sola fram et lite øyeblikk... og jeg fanget dette motivet.


Maskinpreppa dobbeltspor siste mila
På Kikut ble det en ny stopp for ei brødskive og litt drikke. Fortsatt holdt vi godt sammen, selv om det ble litt glipper mellom oss i blant, ventet vi høflig på hverandre etter behov. Fra Kikut valgte vi å gå over Bjørnsjøen til vika ved Bjørnholt, og der fiskebeine oss opp til løypa som følger kraftlinja sørover til Aurtjernet. Her var det maskinkjørte dobbelspor og løypa hadde først et berg-og-dal parti og deretter fine utforkjøringer. Overraskende fin løype som jeg ikke hadde gått tidligere.

Opp bakkene fra Bjørnsjøen med Oddvar i front. Herfra var det  maskinpreppa dobbeltspor resten av turen.

Ullevålseter

Blid Marit på Ullevålseter, legg merke til Pål Anders sin privatbil i bakgrunnen.


De siste motbakkene fikk vi opp mot Ullevålseter og folkehavet der. Etter en kort stopp var vi "verdensmestre" i fem kilometer nedover mot Sognsvann. Det var enormt mye folk i løypene, de fleste på vei nedover mot Sognsvann... og selv moderate skiløpere som oss blir gode i det selskapet som penetrerer lysløypa mellom Sognsvann og Ullevålseter. Det var gøy å se at så mye folk går på ski, men samtidig var vi glad for å ha opplevd naturløypene og "stillheten" i timesvis før vi kom til storbytrafikken.

Oddvar sjekker klokka før sjarmøretappen fra Ullevålseter til Sognsvann...

Tid i bevegelse: 5:15
Jeg hadde på forhånd stipulert at vi ville være ved Sognsvann ca 16:00, og vi kom fram 16:00 eller noen sekunder etter.

GPS-klokka viste 47 km og 507 høydemeter opp, 808 ned.
Totaltid ble 6:22, mens tid i bevegelse var 5:15.

Med fastere spor og planlagt løype mellom Spålen og Svarten kunne det lett vært en time mindre.... men hva betyr vel det, vi hadde en fin og sosial tur - og om 6 dager er det på'n igjen med Reidun, søstera mi altså.

UKAS TRENING
Jeg kjente meg litt lurvete i kroppen i begynnelsen av uka, og startet veldig forsiktig. Noen planlagte kveldsturer på ski ble kuttet ut fordi det ble jobbet med forberedelser til helgens Scandinavisk Cop i skianlegget - og løypa var stengt for trening. Med den siste snøfallet tror jeg det kan bli jordeløyper her hjemmefra i uka som kommer. I går merket jeg en forkjølelse i anmarsj, og nå søndag kveld renner snørra  - men syk er jeg ikke ennå.

Utetrening gir godfølelse

Det ble en ny treningsuke der hovedtyngden av treninga foregikk i treningsrommet inne, det er både tidseffektivt og praktisk på denne tiden av året når sykling er det man tåler best. Likevel får jeg en helt annen godfølelse etter treningene utendørs. Det skyldes nok både frisk luft og synsinntrykkene - men det krever altså litt mer innsats enn bare å tusle ned i treningsrommet.

Nå er det jo også slik at jeg må intensivere skigåinga framover - dersom jeg skal komme meg noenlunde fornuftig gjennom Vasaloppet Öppet Spår i begynnelsen av mars. Det er meldt mer snø denne uka, så kanskje kan jeg starte skiturene fra trappa snart. Holmenkollen Skimaraton 11.februar kan det hende jeg kutter ut dersom mage/bekken er like plagsom ved diagonalgang som på gårsdagens skitur. I Vasa'n  er det derimot mye mer staking og ditto mindre diagonalgang, så det kommer uansett til å gå greit.

Snart "dommedag" for løpinga?
Et besøk hos Dr Daljord på NIMI denne uka var kanskje en foreløpig dom over løperen Olav. Han gikk langt i å antyde at jeg jo var så gammel - og hadde så mye plager - at jeg kanskje burde se på andre idretter enn langdistanseløping. Hælplagene mente han det ikke var noen vits å jobbe med før eventuelt mage/bekkenproblemene var løst. Det blir nå en runde med røntgen i første omgang for å se på bekkenområdet - og jeg venter ennå på svar fra MR-scanningen av ryggen før jul.

To staver er oppskrytt

Skigåing krever vanligvis to ski og to staver og helst god glid og passelig feste. På gårsdagens tur var rammebetingelsene greie i 18 kilometer - men deretter var det klaff for bare 3 av 4 parametre. En knekt stav (for første gang i et langt liv) medførte en betydelig avkortet skitur - og 18 kilometer med én stav.

Med fortsatt litt lite snø i Fenstadmarka valgte jeg å ta turen til Mylla og Nordmarka i går. Minus 6 og nykjørte løyper ga fine og lettsmurte forhold - og allerede tidlig på dagen var det masse biler på parkeringsplassen ved Mylla. Mens jeg gjorde meg klar dundret også et par skibusser inn med haugevis av skiløpere fra Oslo som skulle gå hjem gjennom marka.

Det var mange som ville på skitur, og på bildet er en del av de som kom med  Skibussen til Skiforeningen for å gå gjennom Marka. Når jeg kom tilbake 3,5 time senere var de store parkeringsplassen mer enn overfylt - for da var også barnefamiliene kommet seg ut på tur.

Dobbelt sett løyper
I denne delen av marka er det stort sett "dobbelt sett løyper: Scooterløyper over vannene og gjennom skogen frister nok de fleste markatraverne, mens trikkeskinnene på skogsbilveiene først og fremst appelerer til Birkebeinere og andre treningsglade skiløpere. Jeg valgte de første - og fikk en fin tur over og mellom vannene Mylla, Trantjern, Ølja, Tverrsjøen, Øvre Sinderputten, Store Sindera og Spålen.

Det er litt anderledes opplevelse å følge puttisløyper eller scooterløyper som her i Sindedalen... 

Det hadde fokket noe dagen før, så føret var litt trått, og den varslede sola glimret med sitt fravær - men ellers var det flott i løypene og masse folk på tur. Planen min var å gå en 55 kilometer lang tur via Kikut og østligere løyper tilbake til Mylla - men etter 18 kilometer måtte jeg altså endre planene da staven knakk! Før det hadde jeg gått rolig ut, men klarte ikke la være å konkurrere litt med andre turgåere - så jeg passerte løpere meg jevne mellomrom selv om farten bare var ca 5:30 min/km.

Teknikktrening / tyngdeoverføring:
Tilbaketuren med én stav ble en fin teknikktest der tyngdeoverføringa ble satt på prøve. Jeg la på litt ekstra feste for å komme opp de slake bakkene uten å gå fiskebein - og det gikk over all forventning. Det gikk ikke så mye saktere enn med to staver - men med utelukkende diagonalgang ble jeg tiltagende sliten i venste lår hadde bare høyre stav) i tillegg til at bekkensmertene ble minst like ille som når jeg løper. De siste 7-8 kilometerne halvblandet jeg med skøyting... så de drøye 4 kilometerne over Mylla gikk raskere tilbake enn på ut-turen.

Marianne og to venner på tur fra Mylla til Sognsvann. En fin 45 kilometers tur som jeg planlegger å invitere klubbens medlemmer + søster med på neste søndag.

Hei Olav Engen!
?... hvem ropte?
En halvtime ut på turen passerte jeg tre damer som hadde stoppet opp et øyeblikk, men kjente jeg den som ropte? Egentlig ikke. Det var Marianne Følling som jeg har på vennelista på Facebook - og vi har mange felles idrettsvenner. Jeg har aldri truffet henne tidligere,men imponerende nok kjente hun igjen meg. Det ble en klem og en kort prat - veldig hyggelig.
På Facebook skrev hun etter turen fra Mylla til Sognsvann:  ‎7 timer og 46 km på ski Mylla-Sognsvann - helt fint! Sofa'n nå - også helt fint :) og dette:  Bonus: jeg fikk en god klem av selveste Olav Engen :) Fint å treffes i løypa Olav!  hehe... selveste Olav Engen!

Da staven knakk
Hva skjedde da staven knakk? Nei, jeg tryna ikke!
I sørenden av Spålen er det ei kort men tøff bakke ned til vannet - og litt for lite snø mellom noen stygge myrgroper. Det møtte jeg et par damer som tråkket ned bakken med skia på skulderen... et smart valg slik det så ut i dumpa. Jeg småpratet litt med damene og støttet meg på venste staven... knekk!!
Litt lang i trynet, men med fatning, konkluderte jeg raskt med at tidspunktet var gunstig, rett før jeg slapp meg 200 høydemeter ned mot Langlia. Det var tross alt lett rute tilbake til bilen - og det gikk jo tross alt greit. Gårsdagens skitur ble dermed "bare" 36 kilometer... og ca 3,5 time.

Tverrsjøstallen er først og fremst Jevnakers innfallsport til Marka... og på stallen er det stort besøk av skiløpere hver helg. Om 148 dager er det klart for Kristins Runde herfra... da er forhåpentligvis all snøen borte.

Årets første treningsuke avsluttet med fine skiturer i Gullverket

Flotte løyper på søndagsmorgenen i Gullverket.... bare sola manglet.

Årets første treningsuke (8 dager) ble en uke med mest sykling på rulle. De to siste dagene kom jeg også i gang med skisesongen for alvor; kun to korte turer fra Gullverket i Eidsvoll, men framover planlegger jeg minst 3 og helst 4 skiøkter pr uke fram til Vasaloppet. Jeg kjenner litt til bekkensmertene ved hard diagonalgang, men tror det skal gå greit...

Selv om det er litt stusselig i lavlandet skal man ikke langt opp for å finne flotte vinterforhold. 15 min kjøring fra Eidsvoll sentrum og vips er man litt over 400 meters høyde i Gullverket - hvor det er full vinter!
Link til Markakadabasen og løypene fra Lynesvangen 

Disse to skiøktene fra Lynesvangen har gitt meg to "sjokk". Det ene er at jeg nå er totalt uvant med utetrening - og fikk akutte pusteproblemer i bare 5-6 kuldegrader de første 5 minuttene hver dag. Deretter at det gikk så fryktelig sakte, GPS'en måtte da vise feil??  Nåja... jeg går jo fortsatt på fjorårssmøringa - så det vil nok hjelpe kraftig å preppe skia før neste skiøkt. Det var jo helt nykjørte scooterspor og veldig løst i dag, men med litt ekstra innsats fikk jeg da presset snittfarten ned i 5:00/km på dagens 15 kilometers tur.

Dagens fart tilsvarer 7,5 time på Vasaloppet, men der skal jeg helst gå en time raskere (4.30/km). Jeg brukte 6:57:07 på veldig trått føre sist jeg var med i Öppet Spår (Vasaloppet helgen før) 2008. Persen er 10 år eldre, 5:32:45 fra 1998.

Infotavle om Brøstadgruva - Eidsvoll Gullverk startet høsten 1758 som det første gullverk i landet. Det største gruveområdet i Gullverket er Brøstadgruva.

Gjest på KrampeGammel'n:
Parkeringsplassen var i ferd med å fylles ved Lynesvangen (420 moh) da jeg avsluttet skituren. Samtidig avsluttet en kjenning fra Eidsvoll O-lag (Odd Gundersen) sin tur - og da han sa at han var innom bloggen min i blant ble jeg obs på at det ligger link til denne bloggen på hjemmesiden til Raumar Orientering. Bare hyggelig det... og også hyggelig å veksle noen ord med både kjente og ukjente på treningsturene.

TRENING UKE 1-2011: (8 dager)

Styrkeøktene mine er nå ganske like fra gang til gang: Først 10 øvelser for sentralmuskulaturen, 7 av dem med  fitnessball. Deretter 50 tåhev, 25 pushups, 50 knebøy, 30 situps, 50 høye kneløft og 25 dips. Core treninga forsetter jeg med samme omfang, men antall repetisjoner på de andre øvelsene har økt litt etter litt. Mest merkbart hittil er at balansen er mye bedre enn før jeg startet denne treninga for bare 3 måneder siden. Positivt er det også at sykkeløktene går nå på tyngre gir - jeg har nok vært litt for snill på innesyklinga i 2011.

2012 - nytt år og nye utfordringer

For noen timer siden smalt det nye året inn så både to- og firbeinte fikk dotter i øra. Slik var det her i Fenstad - og slik var det vel i det meste av landet ellers også. Året 2011 ble avsluttet slik året 2012 startet; med gode venner på selskap hos oss.

Negativt ble positivt
Kort oppsummert var 2011 et veldig innholdsrikt år med mange fine reiser, mange teater og revybesøk og mye fint samvær med venner og familie. Det var sjelden en uke uten et eller annet "innslag"... og for en gangs skyld var det alltid lett å finne tid til alle disse - kremt - utenomsportslige aktivitetene. En negativ ting (treningssituasjonen) bringer altså noe positivt til andre sider av livet. Luksus kaller jeg det!

Også i starten av 2012 holder trenden seg... og på planen de første ukene står bl.a. et familieselskap hos broder'n, Xerox' julebord på "BAR" og Åge Steen Nilsen show (synger Queen) på Lillestrøm Kultursenter.

Det idrettslige - som denne bloggen egentlig handler om - ser ikke like spennende ut. I alle fall ikke om jeg ser på det med løperøyne - eller ultraløperøyne. Løpstesten i romjula var minst sagt skuffende med tanke på både bekken og hælsmerter, men jeg jobber videre med å finne ut av det samtidig som jeg må finne noen andre utfordringer å bryne meg på.

Hva er vel livet uten utfordringer - og planer?
Gjennom vinteren skal jeg tusle meg gjennom Holmenkollen Skimaraton, og senere prøve å få litt fart på skiene i Vasaloppet (Öppet Spår). Jeg skal også ut på den årlige ultraskituren med storesøster og lillebror på jakt etter Skijegerposter i Østmarka. Men... dette er jo relativt beskjedne utfordringer tross alt. Hva skal jeg da finne på for å tøye strikken litt ekstra? Jeg forutsetter nå at jeg ikke er videre løpbar til sommeren, og har derfor begynt å vurdere et skikkelig sykkelstunt til sommeren. Hva, hvor og omfang har jeg bare vage tanker om, men det må bli noe ekstraordinært for en gammel mann.

Litt treningsstatistikk:

På illustrasjonen (klikk for større bilde) har jeg laget en grafikk fra treningsregistreringen min som viser fordeling av treningsformer i perioden 1995-2011 - i % av total treningstid og km pr treningstype. I alle år fram til 2005 (også på 80-tallet da jeg løp raskest) var nesten halvparten av den årlige treningen "alternativ" trening i form av sykkel og ski. Etter at jeg startet med ultraløp i 2005 ble derimot mer og mer av treninga vridd mot løping - mens de to siste årene er helt spesielle med masse sykling pga hæl- og bekkenproblemene.

Antall årlige treningsdager har variert mellom 255 og 322, det siste er rekorden fra 1998 som jeg tangerte i 2011. På konkurransesektoren lå jeg på 70-100 årlige konkurranser (rekord var 109 i 2001) fram til jeg begynte med ultraløpinga. Deretter sank det via 30-40 konkurranser til ca 15 de tre siste årene før jeg ble skadet. I 2011 fikk jeg 1 -EN - konkurranse - to dager før nyttårsaften. "Konkurransedatabasen" min inneholder dermed 2.128 konkurranser fra 1977 til i dag. I ungdomsårene og ikke minst i militæret deltok jeg en del konkurranser i tillegg, så totalen er nok over 2.300.

Det blir spennende å se om jeg får i gang beina igjen. Hvis ikke blir det nok ytterst liten konkurranseaktivitet i år... selv om jeg slenger med på noen skirenn - og jeg skal jo også ut i mitt livs andre sykkelritt (CykelVasan) i 2012. Men først og fremst leter jeg etter den store utfordringen som kan bli sommerens eventyr....

Godt Nytt år!