Med fortsatt litt lite snø i Fenstadmarka valgte jeg å ta turen til Mylla og Nordmarka i går. Minus 6 og nykjørte løyper ga fine og lettsmurte forhold - og allerede tidlig på dagen var det masse biler på parkeringsplassen ved Mylla. Mens jeg gjorde meg klar dundret også et par skibusser inn med haugevis av skiløpere fra Oslo som skulle gå hjem gjennom marka.
Det var mange som ville på skitur, og på bildet er en del av de som kom med Skibussen til Skiforeningen for å gå gjennom Marka. Når jeg kom tilbake 3,5 time senere var de store parkeringsplassen mer enn overfylt - for da var også barnefamiliene kommet seg ut på tur.
Dobbelt sett løyper
I denne delen av marka er det stort sett "dobbelt sett løyper: Scooterløyper over vannene og gjennom skogen frister nok de fleste markatraverne, mens trikkeskinnene på skogsbilveiene først og fremst appelerer til Birkebeinere og andre treningsglade skiløpere. Jeg valgte de første - og fikk en fin tur over og mellom vannene Mylla, Trantjern, Ølja, Tverrsjøen, Øvre Sinderputten, Store Sindera og Spålen.
Det hadde fokket noe dagen før, så føret var litt trått, og den varslede sola glimret med sitt fravær - men ellers var det flott i løypene og masse folk på tur. Planen min var å gå en 55 kilometer lang tur via Kikut og østligere løyper tilbake til Mylla - men etter 18 kilometer måtte jeg altså endre planene da staven knakk! Før det hadde jeg gått rolig ut, men klarte ikke la være å konkurrere litt med andre turgåere - så jeg passerte løpere meg jevne mellomrom selv om farten bare var ca 5:30 min/km.
Teknikktrening / tyngdeoverføring:
Tilbaketuren med én stav ble en fin teknikktest der tyngdeoverføringa ble satt på prøve. Jeg la på litt ekstra feste for å komme opp de slake bakkene uten å gå fiskebein - og det gikk over all forventning. Det gikk ikke så mye saktere enn med to staver - men med utelukkende diagonalgang ble jeg tiltagende sliten i venste lår hadde bare høyre stav) i tillegg til at bekkensmertene ble minst like ille som når jeg løper. De siste 7-8 kilometerne halvblandet jeg med skøyting... så de drøye 4 kilometerne over Mylla gikk raskere tilbake enn på ut-turen.
Hei Olav Engen!
?... hvem ropte?
En halvtime ut på turen passerte jeg tre damer som hadde stoppet opp et øyeblikk, men kjente jeg den som ropte? Egentlig ikke. Det var Marianne Følling som jeg har på vennelista på Facebook - og vi har mange felles idrettsvenner. Jeg har aldri truffet henne tidligere,men imponerende nok kjente hun igjen meg. Det ble en klem og en kort prat - veldig hyggelig.
På Facebook skrev hun etter turen fra Mylla til Sognsvann: 7 timer og 46 km på ski Mylla-Sognsvann - helt fint! Sofa'n nå - også helt fint :) og dette: Bonus: jeg fikk en god klem av selveste Olav Engen :) Fint å treffes i løypa Olav! hehe... selveste Olav Engen!
Da staven knakk
Hva skjedde da staven knakk? Nei, jeg tryna ikke!
I sørenden av Spålen er det ei kort men tøff bakke ned til vannet - og litt for lite snø mellom noen stygge myrgroper. Det møtte jeg et par damer som tråkket ned bakken med skia på skulderen... et smart valg slik det så ut i dumpa. Jeg småpratet litt med damene og støttet meg på venste staven... knekk!!
Litt lang i trynet, men med fatning, konkluderte jeg raskt med at tidspunktet var gunstig, rett før jeg slapp meg 200 høydemeter ned mot Langlia. Det var tross alt lett rute tilbake til bilen - og det gikk jo tross alt greit. Gårsdagens skitur ble dermed "bare" 36 kilometer... og ca 3,5 time.
Tverrsjøstallen er først og fremst Jevnakers innfallsport til Marka... og på stallen er det stort besøk av skiløpere hver helg. Om 148 dager er det klart for Kristins Runde herfra... da er forhåpentligvis all snøen borte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar