Ferie, varme, turisme og litt trening

I fjor debuterte Else og jeg som sydenturister, og jomfruturen gikk til Lanzarote. At det drøyde så mange år skyldes vel at vi begge fikk reist fra oss mye i yngre dager; jeg som sjømann og Else som reisebyråkonsulent. Denne gangen falt valget på Tenerifé, eller mer spesifikt Costa Adeje (Fañjabe) ved Playa de las Americas på øyas sørspiss.

Isabel Family var et leilighetskompleks med 384 leiligheter. Et absolutt godkjent sted å feriere.

Luringen… han har nok valgt ut et sted som fint kan kombineres med løpetrening – tenker nok mange. I så fall har jeg dumma meg ut 2 ganger. Akkurat som på Lanzarote består tilbudet stort sett av løping på steinlagte fortau og strandpromenader. Og sant nok – jeg trodde jeg skulle finne bedre løpemuligheter med utgangspunkt fra leilighetskomplekset Isabel Family. Jeg kunne tatt leiebilen og reist til et mer egnet sed, men det er grenser for hvor mye man er ”bortevekk” når man er bare to sammen på tur og bare en av de to løper. Siste kvelden på Tenerifé fikk jeg tips via Facebook fra ”lokalkjente” Ole om hvor jeg kunne løpe en park… tipset kom dessverre for sent.

Med en kranglete høyre hæl var det helt uaktuelt (og alt for smertefullt) å løpe hver dag på fliser og asfalt (og litt strand)… så det ble med 4 ynkelige treningsturer i løpet av uka på tenerifé – så vidt over 5 timer totalt. Jeg fikk forresten somlet meg til å bestille time hos Naprapat for å starte behandling av hælen dagen etter hjemkomst. Behandling – kombinert med mest skigåing de neste månedene – skal forhåpentligvis gjøre meg klar for en ny ultraløpssesong.

Vanlig løpsunderlag, nix demping!!

Tenerifé-uka ble dermed mest solslikking, bading og turisme – og usportslig mat og drikke i alt for store mengder. Temperaturforskjellen hjemmefra var 35-40 grader (vi hadde fra 24+ til 28+), noe som bare var deilig selv på løpeturene. Har ikke noe problem med løping i varm og fuktig luft. Men…; når underlaget er ulike typer belegningsstein er det ikke lett å føle seg lett og ledig for en gammel mann. Alle som har løpt på asfalt – og plutselig kommer til en undergang med betongunderlag vet hvor dødt det er…. absolutt ingen demping. Slik var det 80% av løpinga på Tenerifé.

Et av høydepunktene var en biltur (leiebil) til Mascadalen – som innebar 21 kilometer på veier som får de mest spektakulære vestlandsveiene til å blekne. ”Det er det absolutt jæ……. Jeg har vært med på” påsto madammen, enda hun knapt nok så ut av vinduet på hele turen. Etter 4-5 kilometer var også jeg villig til å gjøre vendereis… jeg hadde sug i magen hele tiden – og det skyldes definitivt ikke farten som var nede i 15-20 km/t. Men…ingen av oss orket tanken på reprise på den heftige veien vi hadde lagt bak oss. Dermed ble det 16 nye kilometer fram i stedet for 5 tilbake. En helt fantastisk tur i et utrolig heftig fjellandskap.

Fra Masca i solnedgang.

En annen dag kjørte vi motorveien opp til hovedstaden Santa Cruz og fulgte fjellveiene over Teidemassivet tilbake. På det høyeste var vi 2.375 meter over havet, og det ble veldig mange fotostopp. Over en strekning på 2 mil lå vi på en smal fjellrygg 1.800-2.000 meter over havet med sugende utsikt både til høyre og venstre. Det var en del syklister som trente på de fine veiene over fjellet. Sjøl fikk jeg voldsomt lyst til å løpe fjellveien fra La Laguna (utenfor Santa Cruz) og over til Playa de los Americas – inklusive en avstikker opp på selve Teide (3.718 moh) – en eventyrtur på ca 70 kilometer. Det MÅ bli et prosjekt ved et event. senere besøk på øya.

Turen over Teidemassivet var fint til fotosafari...

Nå er altså batteriene ladet slik at vi orker med både julefeiring og juleferie. For min egen del har jeg en stor utfordring treningsmessig når jeg kommer hjem – etter at formen har blitt tiltagende dårligere siden i sommer og klærne har krympet i samme takt. Situasjonen bedret seg IKKE på tenerifé. Får jeg ikke løpt så mye jeg ønsker får jeg heller gå mye på ski og trene styrke, og skjerpe meg litt i matveien før hele garderoben må fornyes!

Siste kvelden på Tenerifé spiste vi feriens dyreste måltid på den italienske moterestauranten ”Rosso del mare” i strandkanten ved Costa Adeje før vi fikk med oss Flamencodans på hotellets scene før sengetid. Morgenen etter var det tidligløping på stranda i progressiv fart, ukas beste treningsøkt.

Fotspor i sanda. Gjett hvem som løp 4 minutters drag fram og tilbake her rundt soloppgang...

Vedlikeholdstrening, så vidt… Men nå venter Tenerifé og jul og skiføre.

Det er travle tider på jobben og det er travelt med idrettsoppgaver… allerede i utgangspunktet dårlige forutsetninger for stor mengde på treninga. Hælen er fortsatt vond – ikke bedre, ikke verre – og det har den vært i over 3 måneder.

Dermed er jeg fornøyd bare med å kunne holde det gående med et minumum av rolig trening, litt i terreng – mest på mølla. De siste to ukene har jeg 10 treningsøkter på til sammen 112 km. Også resten av uka blir det beskjeden mengde, en times jogg pr dag.

Søndag reiser madammen og jeg på 8 dagers ferietur til Tenerifé. Der håper jeg at varmt vær, mye hvile ved bassengkanten eller på stranda og et par timers løping hver morgen skal få meg skikkelig i gang igjen. Deretter er det juletid – da jeg tradisjonelt alltid har trent bra. Og er det ikke skiføre i Fenstad vil jeg da bruke tid på å oppsøke skiføre der det finnes.

Så fort jeg får tid skal jeg få laget noen spesialsåler hos Intersport i Bogstadveien – såler jeg er blitt påspandert. Kanskje det vil hjelpe… i kombinasjon med skigåing og forsiktighet med asfaltløping. Det er ennå 4 måneder til TEC 100 miles, så jeg føler at jeg har god tid til å få orden både på hælen og formen.

Sist helg var det forresten julebord med vennegjengen for 17.gang – og da snakker jeg ikke om løpervenner, men om sex glade par som årlig møtes til julebord, StHansfeiring og annen aktivitet av det mindre idrettslige slaget. En flott avkobling fra idrettsprat og sportdrikk og kaloritelling (nåja, det siste er definitivt IKKE min favorittøvelse).

Her kunne jeg lagt ut bilder fra julebordet med vennegjengen.... men jeg avstår :-)



Dagen etter begrenset treninga seg til en 2-timers tur alene med Casper og Lilo, to av hundene til Ole og Rikke. Også det en flott avkobling og egentlig veldig avstressende så lenge man aksepterer at hundene skal snuse på all tiss og bæsj de ser og lukter langs turveien – altså 5-15 sekunders intervaller.



Og etter dagens trening var jeg på 2-timers julehandel – på internett. Praktisk og raskt, det gjenstår bare å pakke inn presangene når de ankommer den lokale Jokerbutikken.

Fra Gråtass til råtass

Tidligere denne uka fulgte jeg sporene til Gråtass i Fenstadmarka. I går fulgte jeg enda større spor - ikke fra et rovdyr, men fra råskinnet Gunnar Trailrunner. For fire uker siden løp han nok et eventyrultra, denne gangen Pinhoti 100 miles i Alabama - og han er den nordmannen med klart flest fullførte 100milesløp.

Nyhet jeg la ut på kondis.no om Pinhoti-løpet, med Gunnars beretning.

Det var altså Gunnars fotavtrykk i 10-15 cm snø i terrenget øst for Jessheim jeg fulgte denne onsdagen. Når vi løper sammen er det stort sett bare i terrenget - og slik sett bærer han tilnavnet med den største selvfølgelighet. De stiene vi fulgte kan best beskrives som "tråkk" - og med all snøen var det ikke andre tråkk enn Gunnars spor fra dagen før da han løp samme runden.

En liten kommentar til at jeg kalte han et råskinn: Det er jo gjerne slik at vi løper fortest på fast dekke, saktere på sti og enda saktere i selve terrenget. Det er også slik at når vi er kommet til en satt alder er vi merkbart mer forsiktig for eksempel ved løping utforbakke. Slik er det ikke med Gunnar (det har han til felles med min o-løperbror)... der går det i samme fart uansett. For meg betyr det behagelig jogg på vei, passelig fart på sti og full guffe i terreng - og så henger jeg ikke helt med dersom det går bratt utfor i ulendt terreng.

Når vi løper i terrenget rett ut fra hagen til Gunnar på Algarheim befinner vi oss i terrenget innefor traséen til Jessheim Vintermaraton. På det første bildet nedenfor ser vi Gunnar på toppen av Brennifjellet (243 moh), deretter på stien (?) et sted i skogen og nederst et motiv som setter meg i julestemning. Dagen før var det sol og enda vakrere, men snø og skog er uansett vakkert sammen.

Gråtass&Gammeln

Neida, jeg kan ikke skryte på meg at jeg har møtt gråtass, men det var jaggu ikke mye om å gjøre i skumringa i ettermiddag. På en dag der jeg var trøttere i trynet enn normalt tok jeg en jobbepause ved 3-tiden for å komme meg en tur i skauen før det ble for mørkt. Det ble en våt og gjørmete fornøyelse før jeg kom meg opp i høyden, da ble det i stedet en våt og snøfylt fornøyelse.

Det var ikke spor etter hverken turgåere eller jegere.. bare dyretråkk her og der. Jeg lurte litt på noen bikkjetråkk jeg så ved myrene før jeg kom til Langvassdalen. Langbeint bikkje tenkte jeg, og hvor var matfar... ikke et mennesketråk å se noe sted. Det haddde nettopp snødd, så sporene var mindre enn 30 minutter gamle. Det kunne jo hende det var ulv... tanken streifet meg - men noen ekspert på dyrespor er jeg definitivt ikke. Her var det om å gjøre å sikre seg bildebevis, og mobilkameraet fikk gjøre nytten.

Her er mitt eget bildebevis...

Hjemme ved PC'n slo jeg opp på ulvespor, og kom rett til denne siden: http://nidaros.nina.no/Ulv/spor.htm
Bildet levnet ingen tvil, og samtidig fikk jeg svaret på den lange skrittlengden til dyret mitt - en lokal gråtass.

Nå er det ikke helt uvanlig med ville dyr i disse skogene, men det er ikke daglig kost hverken å se spor eller dem eller møte på dem. Det er mer storfugl, rådyr og elg jeg støter på - og de er det til gjengjeld mange av. Det hadde jaggu vært gøy å møte på ulv, gaupe eller bjørn en gang.

Løpeturen? Det ble mest rolig jogg en drøy time! Først baksing med vann og gjørme før det ble mer snø i høyden. Der hadde den tunge snøen presset den lange lyngen over de smale stiene, og dermed var de enda tyngre å følge. Bildet er faktisk fra stien like ved der jeg så spor etter gråtass. Det var ikke mange tobente som hadde passert her før på dagen, med stor sannsynlighet ingen i det hele tatt.

Burdagsbarna

Også denne helgen var det bursdagsfeiringer, og nå var turen kommer til barn/barnebarn. Tone fyller 35 år og Martin 13 år, begge tirsdag 1.desember. De fikk hvert sitt kompaktkamera, som forhåpentligvis oppfører seg bedre enn hva mitt lille kamera gjør om dagen. Jeg sliter med å få skarpe bilder - så jeg får sjekke innstillingene en av de neste dagene.

Romerike Ultraløperklubb; møte og fellestrening

Romerike Ultraløperklubb ble etablert i januar 2009. En svært liten løpsklubb målt i medlemmer, litt bedre stilt med tanke på aktive løpere og mye bedre stilt med tanke på medlemmenes tilbakelagte kilometre i trening og konkurranse. 20 av 23 medlemmer har løpt minst ett ultraløp i år.

Selv med litt sykdomsforfall møtte nesten halvparten av medlemmene opp på samlingen som vi arrangerte på Lysaker. Viktigste poster på programmet var status for våre to løpsarrangementer, Kristins Runde og Romerike 6-timers.

Påmeldingen til Kristins Runde 19.juni er allerede på nivå med deltagertallet de to første årene. Vi tror derfor på at taket på 50 deltagere nås i løpet av våren.

Når det gjelder Romerike 6-timers (tidligere Eidsvoll 6-timers) har vi store ambisjoner når vi nå overtar løpet etter Spiridon LLL. Kombinasjonen 6-timers og 1-timers løp håper vi skal trekke mellom 150 og 250 deltagere til Fedrelandet stadion i Fet. Innbydelsen skal være klar før nyttår og påmeldingen åpner ca 15.januar.

Et hyggelig klubbmøte (det første i klubbens historie etter stiftelsesmøtet) ble etterfulgt av den første rene klubbtreningen - der 7 av oss løp 100 minutter rundt omkring på Snarøya, blant annet i Fornebuparken.

Fra Snarøyveien...

Fra Fornebuparken...

Flere bilder på Facebook

Innholdsrike dager

Helgen vi har bak oss var av det hektiske, men like fullt veldig hyggelige slaget.
Atter en visning torsdag kveld var jeg involvert i en budrunde på et flott hus på Styri dagen etter – sammen med Rikke og Ole. Dette var på mage måter drømmehuset deres (selv om de har fint hus nå også) og det endte altså med tilslag og en fin start på helgen. Dermed blir det mindre enn 10 minutter mellom oss, det er jo positivt. Det er heller ikke noe minus at en sti jeg trener mye på går rett forbi huset som ligger i skogkanten.

Huset er større enn bildene gir inntrykk av, og i tillegg er det dobbel garasje med bod i bakkant og loft over hele.

Fredagsnatten var altså viet til nattmaraton på Jessheim stadion, se forrige bloggsak.

Lørdag var det tid for Vinterkarusell på Sørum, ikke som deltager men som fotograf og reporter for kondis.no. Det er utrolig morsomt å komme på disse løpene der jeg kjenner minst halvparten av de over 200 løperne – og stadig blir kjent med nye mennesker. Det blir selvsagt mye juging og skryt når jeg treffer kjentfolk, men først og fremst er det moro bare å treffe folk. Det morsomme med å legge ut omtale, resultater og ikke minst bilder etterpå er vissheten om at mange setter stor pris på dette. Det hendler ikke mest om kvalitet på bildene eller en skarp penn, men mest det å ta vare på minnene / øyeblikket.

Ofte er det jeg som løper og Bjørn som tar bilder, i dag var det motsatt. Bjørn tok som lovet teten fram til der jeg sto...

Lørdagskvelden var det klart for helgens utskeielse, dobbelt 50-årslag på et lokkale på Vormsund. Det var Mai Brit og samboer Knut som sammen feiret 100 år, med et 50 talls gjester på 50 kvadratmeter og med 5 manns band på scenen og høytalere beregnet på et ti ganger så stort lokale. Det ble en ny nattmaraton, denne gang på dansegulvet – og det som ellers hører til når det er fest på landet….

iPhone uten blits gir ikke skarpe bilder, men stemingen kommer jo fram. Vi ser Knut som ønsker velkommen, Mai Brit som danser på bordet, litt av bandet og et overfylt dansegulv.

Jeg har mistet oversikten på alle årets 50-årslag, 60-årslag, bryllup, konfirmasjon+++ og ”feståret” er ennå ikke slutt: Det er dobbelt bursdalag førstkommende helg (datter og barnebarn), det er julebord med 6 vennepar helgen deretter og åtter dagers Tenerife-ferie en uke etter det igjen, og så er det julekveld og så er det romjul og så er det nyttårsaften.

May Brit og eller orkester

Sønda’n? Sov lenge, av en eller annen grunn litt småuggen i hodet, men jeg ble helt bra igjen etter at Northug moset russeren i spurten. Så var det tid for skriving og utlegging av bilder på kondis.no – en tidkrevende sak, men det er i høyeste grad frivillig! Og dermed var den helgen historie - en god historie!

Nattmaraton som ga mersmak

108 runder på en friidrettsbane midt på natta… det er gøy det!
Ja, helt sant.
Og hvorfor gjør man det?

Det startet med at et par kamerater (Einar og Geir) på Facebook diskuterte en nattlig treningstur på Romerike, jeg hang meg på – og foreslo at vi løp maratondistanse inne på Jessheim stadion.

Slik ble det, vi inviterte med oss flere via kondisjonsforum, og klokka 22:00 fredag kveld var det 9 løpere i sving på Jessheim stadion i et helt fantastisk vær for årstiden; 9 varmegrader og stjernehimmel.

INVITASJONEN PÅ FACEBOOK:

De andre syntes sikkert det var hyggelig å bli møtt med fakkelbokser i inngangsporten til stadion, men det var ikke mitt påfunn – det var fotballveteraner i Ull/Kisa som hadde fest på klubbhuset. Vi fikk tilbud om diverse løperdrikke utover natta, men holdt oss klokelig til eget medbragt.

Frants, Gjermund, Jon Harald, Olav, Geir, Oddvar, Morten, Einar, Adelheid (foto: Bjørn Hytjanstorp - som møtte opp midt på natta for å ta bilder, men som hadde planlagt å løpe helt til han ble innhentet av en forkjølelse).

Hvem var det så som kom og løp sammen med KrampeGammeln?
1. ”Superadel” som var et helt nytt bekjentskap, tøff jente som ble med åtte ukjente menn på en nattlig løpetur. Startet med løping i fjor, vant halvmaraton på Jessheim for en uke siden.
2. ”Stibolten” som har markert seg som Norges klart beste ultraløper. Etter årets 3.plass i Spartathlon er vel det et understatement – den lange slampen er nå en av verdens beste ultraløere.
3. ”Altmuligmannen” som løper raskere enn Stibolten på maraton, men som fortsatt sliter med krampe på de lengste distansene…. aspirerer til å bli den nye KrampeGammeln om 30 år.
4. ”UltraFrykholm” som elsker lange ultraløp som GUCR og Spartathlon, og som ikke minst blir med Krampegammeln på ulike treningsstunt som Moss-Lysaker, Ringeriksmaraton+50km, Kongsvinger Maraton+60 km osv.. Om 10 år sitter han i sekken min og mater meg på langturene, i alle fall dersom han minker like mange kilo hvert år som de to siste årene.
5. ”Operasanger’n” som har gått skadet lenge og var på sin lengste løpetur på nesten et år…men lever godt på minnene av 180km+ på Bislett en vinternatt i 2008.
6. ”Ultraredaktøren” på kondis.no med de flotteste tights det er mulig å oppdrive, flottest i konkurranse med tightsen til forrige ultraredaktør (UltraFrykholm) – som også har handlet begge de prektige plaggene.
7. ”HeiaStibolten” som altså er en barndomsvenn og stor beundrer av den lange fyren som nå også har inspirert han selv til å trene og konkurrere på lange distanser.
8. ”Frants’ern” som apirerer til nivået oppunder Stibolten og Altmuligmannen, den raskeste løperen i Romerike Ultraløperklubb. Han er lettest kjennelig på sveisen eller mangel på sådan.

Geir og Einar.

Jon Harald og Gjermund.

Adelheid.

Rett fram og så til venstre
Løypebeskrivelsen er enkel: Rett fram og så til venstre, to ganger for hver runde i hundre runder eller mer. Noen løp med lykt – noen løp uten. Alle fant fram uten å bomme. Farten varierte, og akkurat som på timesløp i korte løyper hadde vi et treningsfellesskap selv om noen løp med tre ganger så lange skritt som andre. (kontrollmålte skritt Stibolten 2,39 m Gammeln 81 cm).

Sjøl løp jeg halvparten av tiden sammen med Superadel som jeg ble rimelig bra kjent med etter bare ei eneste treningsøkt. Resten av tiden ble det noen runder med den ene eller den andre av gutta – og etter hvert mye alene når skrittlengden sank til 63 cm. Jeg ble sliten etter hvert og hælen min var vond selv om jeg byttet sko halvveis. Likevel var dette ei slik treningsøkt jeg ikke ville vært foruten, det er veldig inspirerende at løpere på så ulikt nivå kan trene sammen på denne måten. Dette ga mersmak! Sjøl løp jeg altså 108 runder eller 43,2 km (løpsfart 5.30-6.00/km). Distansen for deltagerne varierte fra 33 til 60 km (ulik starttid og ulik fart) hvorav 6 løp maraton eller lengre.

Ulike runder
For fire av oss ble det en kort bankett på ”On the Run” i lyskrysset nedenfor stadion, i selskap med et stort antall rånere med like mange runder i metropolens gater som vi hadde runder på Jessheim stadion, og like mange festløver på vei hjem etter like mange runder i baren på de lokale utestedene.

På hjemvei kl 03 på natta traff jeg andre løpere – bare 200 meter fra huset til Gunnar ”Trailrunner” så jeg, nei ikke Gunnar – men først to elger og deretter to rådyr. Lurer på hvor mange runder de tok denne natten?

Både på bloggen til UltraFrykholm og Stibolten kan du se GPS kunst fra Jessheim stadion. Der er det også noen flere bilder.

UltraFrykholms blogg
Stiboltens blogg
Nattmaraton på kondisjonsforum

Ikke akkurat ultraløpstrening

Denne uka har det blitt mer enn mye jobbing - og det mest logiske hadde kanskje vært å stå over all trening. Slik hadde det kanskje også blitt om det ikke hadde vært for tredemølla i kjeller'n.

Det er ikke akkurat ultraløping jeg har bedrevet, men jeg har løpt hver av de 5 siste dagene: 30 min, 1 time, 30 mon, 1 time, 30 min.

Jeg har slitt med en vond hæl et par måneder - så det er også greit at den ikke får for mye juling om dagen, dermed gjør det ikke så mye at jeg ikke har fått trent mer. Men... allerede i morgen er det klart for et annerledes treningsstunt da et 10-talls løpere har takket ja til invitasjonen til nattmaraton på Jessheim stadion med start kl 22:00. Jeg gleder meg - og satser på å holde ut hele distanse sjøl også.

I det lange løp

Faksimile Finansavisen 19.11.09. Link til pdf i lesbar størrelse nederst.

I dag hadde Finansavisen en fin 2-siders artikkel om Ultraløping der hovedoppslaget var på Jon Harald Berge, men hvor også Margrethe Løgavlen og undertegnede var intervjuet. Avisas journalist kontaktet meg tidligere i uka, og vi sparret både om aktuelle intervjukandidater og en del om ultraløping generelt.

Rank Xerox - Best i det lange løp
Tittelen som Finansavisen brukte vekker assosiasjoner til da jeg startet i Xerox (det het Rank Xerox den gangen) for drøyt 25 år siden. Jeg var ganske fersk som løper, men holdt tross alt 1.16-1.17 nivå på halvmaraton. Jeg hadde tidligere vært selger i kopibransjen noen år. Xerox var sponsor for det norske maratonlandslaget - og firmaets slogan i flere år var "Best i det lange løp". Når jeg så fikk mulighet til å søke salgsjobb i Xerox søkte jeg meg både til en bransje jeg kjente og et aktivt løpsmiljø som var i Xerox på den tiden.

Artikkelen i Finansavisen i dag er fin reklame for ultraløping - og profilering er jo viktig for en liten idrett som vår. Du kan lese hele saken her:
"Faksimile Finansavisen 19.11.09" 1,6MB
kun side 1 0,3MB
kun side 2 0,3MB

På sidelinja i dagens Vintermaraton

Det var lett å få Anders til å smile etter målgang...(foto: Bjørn Hytjanstorp).

Så sent som onsdag så jeg fram til helgens Vintermaraton på Jessheim... den siste tids trening i terreng og på mølla hadde vært bra for hælen. Torsdag var det klart for 1/3 maraton - test på asfalt. Det gikk greit i 5.10/km fart - og jeg mente en maratontid som i fjor (3.28) kunne være mulig. Men nei da, dagen etter var hælen vondere enn noengang, den hadde definitivt ikke likt asfaltløpinga !

Dermed ble det fotografering og heiing fra sidelinja en times tid - og ikke minst kunne jeg ta i mot Xerox-kollega Anders Trygg i mål til 4.plass på maraton på tiden 2.59.53! At anders har kapasitet til dette og enda bedre visst jeg - men det er 10 år siden han løp raskere på en maraton.

I dag var planen at han skulle løpe første halve i behagelig fart bak meg første runden, og uten å slite for mye krype under 3.30. Så kunne ikke jeg løpe, og Anders fant en fin rytme i mye større fart - rundet halv på 1.31, økte farten litt og endte altså under 3 timer. Ikke rart gutten var fornøyd, negativ splitt er ikke hans varemerke, uansett distanse.

Reportasjen min på kondis.no/romerike

Thorkildsen, Nymark og Engen

Andreas Thorkildsen, Trond Nymark og Olav Engen - hva har de til felles? En gullvinner i siste VM i friidrett, en sølvvinner fra samme mesterskap, og en hvafornoe.... gammel ultraløper!?

Sånn til vanlig er det nok vanskelig å finne likhetstrekk, men i siste nummer av bladet "Friidrett" var altså VM-medaljørene og gamle meg blant de som fikk mest spalteplass. Det var Kristin Roset i SportMedia som hadde brukt mye av artikkelen fra Birkebeinerløpets program (der jeg fikk et stort oppslag i forbindelse med første utgave av UltraBirken) - og nå altså 2 sider i bladet Friidrett.

Morsomt å bli profilert, og ikke minst morsomt at det skrives stadig mer om ultraløping i ulike medier. Senest i går og i dag har jeg vært i kontakt med Finansavisen (!!!) som skal lage en sak på ultraløping - så det er ikke bare sportspressen som er interessert i fenomenet med den sterkt økende interessen for tøffe utfordringer, og ønsket om å teste seg selv utover de vanligste grensene.

Ultrasporten blir nok aldri børsnotert, men hadde det skjedd ville det vært en trygg aksje å satse på nå... det går bare oppover !

Klikk på bildene for lesbar størrelse:

På lange løp utenfor bane

Da jeg flyttet fra Eidsvoll tilbake til Nes (Fenstad) for 3 år siden meldte jeg samtidig overgang til Ullensaker/Kisa IL. Jeg hadde vel tenkt at jeg skulle finne et treningsmiljø for Gammel'n der, og jeg hadde også lyst til å være en del av en klubb med høyt aktivitetsnivå.

På samme tid ble jeg mer og mer fascinert av ultraløping, og treninga ble mer og mer langturer - i sakte fart. Ganske annerledes enn den treninga de raske Ull/Kisa-veteranene holdt på med. Dermed ble det ikke noe trening på meg i Ull/Kisa-regi, og tidligere i år startet jeg opp Romerike Ultraløperklubb med tanke på likesinnede som ikke finner et passende miljø i sine tidligere klubber (om de overhodet var med i noen klubb).

En liten sak har jeg imidlertid fortsatt; ansvar for å lage noen sider til hvert nummer av "Løpebladet" (Ull/Kisa Friidretts medlemsblad) under temaet "På lange løp utenfor bane". Bladet kommer ikke ut så ofte, så det blir gjerne 6 sider hver gang med oppsummering fra ulike løp. Det aller meste har jeg skrevet om på kondis.no/romerike tidligere, så det blir mest å sammenstille derfra. En noe tidkrevende, men helt OK oppgave, nå også uten omtale av meg selv - siden jeg bare tar med løpere som konkurrerer for klubben.

Om to dager er det klart for Jessheim Vintermaraton, det betyr gjerne to sider til Løpebladet. Men... neste utgave av Løpebladet blir nok ikke før utpå vårparten en gang...
I dette løpet er jeg forresten eneste deltager som løp maraton første året som fortsatt stiller på den lengste distansen.

Valgte Olavrunden framfor Cupfinalen på TV

Jeg var på fest i natt - og sto opp senere enn sent. Det var 3 timer til det ble mørkt og valget var: Romsdal mot Sunnmøre på TV eller 2-timers løpetur i terrenget. Det ble en kort diskusjon i topplokket, naturopplevelsen vant fram - frykten for 2 kjedelige kveldtimer på mølla som alternativ trening overskygget enhver lyst til å se på fotball. Nåja, jeg kom hjem i tide til å se første ekstraomgang før turen i badstua og straffesparkkonkurransen etterpå.

Bildet: Vardehøgda - med festemerker etter den tidligere varden. 200 meter lenger nord ligger Valstadvarden hvor besøksbok og løypeskilting befinner seg.

Målsettinga i dag var å løpe Olavrunden i Fenstadterrenget uten å rote det til hverken med GPS eller feilløping. Det gikk faktisk bra, nattens utskeielser til tross. Det meste av snøen var smeltet siden forrige tur (fredag) - og selv om det var fryktelig vått var det greie løpsforhold. Skreiv meg inn i besøksboka på Valstadvarden etter 59.04 - og var i "mål" etter 1.51.01.

Det var søndag, og på dagens tur møtte jeg faktisk 6 jegere og 3 andre turgåere – det var imponerende i de dype skoger på våre kanter. Like bak meg i Olavrunden var forresten Øyvind ute og testet samme ruta, men det visste jeg ikke før jeg litt senere på dagen fikk melding fra’n på Facebook.

Med unntak for en liten snarvei (300 meter kortere) som Øyvind tok i starten løp vi nå helt identisk rute… han noen minutter raskere enn meg.

Hadde det ikke vært for den vonde høyrehælen ville jeg vært fornøyd med den siste treningsperioden; 138 km på 9 dager hvorav 80 km kupert og teknisk stiløping.

Fikk låne gel-innlegg av Ragnar etter halvmaratonløpet i går og brukte de i dag, er foreløpig usikker på effekten - men forsiktig optimist.

Farsdag etter bursdag
I går "feiret" jeg bursdag - i dag var det farsdag, blant annet med besøk av sønn og kommende svigerdatter. Etter et tog av Haloween-barn på døra forrige uke var jeg tom for yndlingssjokoladen min... men det ble solid oppfylling av lagrene i dag - som bildet nedenfor viser:

Halvmaraton med Tone på dagen min

Pyntet til bursdagsløp!

7.november 2009: Gammel'n er 59 år - det er på dagen ett år til Tone og jeg løper maraton i New York. Det markerte vi med å løpe en konkurranse sammen for 5.gang i år, denne gangen Lørenskog Halvmaraton (dvs i traktene der jeg sleit ut mine barnesko).

Tone har langt igjen til det vi kan definere som god løpsform, men vilje er ikke mangelvare - og det er en viktig egenskap når man skal løpe langt. Før vi startet med prosjektet "Tone til NYCM 2010" hadde min snart 35 år gamle datter en tidligere halvmaraton i bagasjen som hittil lengste løp - det var Halvmaraton i Oslo i 1990 som 16-åring da hun fullførte på 2.31.17. I år har hun på det lengste løpt over 40 km i konkurranse (Eidsvoll 6-timers) - og med gårsdagens halvmaraton på 2.53.07 er hun noenlunde i rute med tanke på å fullføre NYCM på under 6 timer (grensen for full service underveis). Tiden i dag var 6.44 raskere enn på Kongsvinger i august.

Vi hadde en trivelig tur sammen i dag - og takket være en solid tyvstart kom vi i mål uten å forsinke arrangementet... den siste timen hadde vi "selskap" med andre løpere som suste forbi - men ikke et vondt ord fra noen om farten, tvert i mot. Før de andre løperne kom i løypa var det nok noen folk langs veien som lurte litt på han gammel'n med slips og den grønnkledde ved siden av som jogget med startnummer - dønn alene.... var det et utdrikningslag på gang(?).

Her har Bjørn Hytjanstorp foreviget starten, vi startet tidlig og tok tiden selv.

50 meter er løpt og fortsatt like blide. takk til Bjørn som sørget for et fint minne fra dagen.

Her er Tone halvveis på andrerunden - i landlige omgivelser.

Så feiret vi Britt's 50-årsdag.
Senere på kvelden fikk jeg løst opp muskulaturen på dansegulvet i Britt's (nestennabo) 50-årslag. Jeg var til og med frekk nok til å være kveldens første på dansegulvet - med jubilanten. Det gjelder jo å passe på når man kan få litt gratis trim...
Nesbuene i Svoger's var et positivt bekjentskap...takk for musikk til trimmen utover kvelden og natta :-)

Mye snø og mye folk i høyden

Grindervangen, eller mer nøyaktig; restene av Grindervangen

Mye snø og mye folk i høyden.
Det første er ganske sant (mye snø), men at det var mye folk i høyden krever en forklaring: På dagens tur i Fenstadterrenget støtte jeg på en annen løper, Amund, lengst vekk hjemmefra like ved turens høyeste punkt. Vanligvis møter jeg ingen - altså mye folk!

Amund ble like overrasket som meg over å møte noen i skumringa, "jeg bruker ikke å treffe på folk her", sa'n.

I dag skulle jeg løpe det jeg i forrige blogginnlegg kalte Olavrunden, men det ble både Olavrunde og nogo attåt i dag. Etter passering Grindervangen var det tiltagende dypere snø og vanskelig å se hvor stien gikk (hadde gått).. så det ble en del småstopp for å speide etter kjente landemerker. Harespor var liksom ikke helt smart å følge....

Så møtte jeg altså Amund fra Vormsund, og plutselig hadde jeg fotspor å følge - og det gjorde jeg. Dermed ble det galt; han hadde kommet opp ei annen løype enn jeg skulle ned - og i et stikryss tok jeg feil og fikk en 1,5 kilometers omvei om Vika (50 ekstra høydemeter var bonus).

Den hvitprikkede traseen lengst i nord er altså der jeg ikke skulle løpt!

Jeg stoppet GPS-klokka mens jeg pratet litt med Amund - og husket ikke å slå den på før etter ca 10 minutter - en nøyaktig GPS-rute får dermed vente til neste forsøk. GPS'en viste 14,93 km i dag - men turen var ca 16,5 km. Drøye 2 timer på 16,5 km høres ikke imponerende ut - men jeg vil sammenligne dette med å løpe 23-24 kilometer på landeveien.

Selv om det er mye vann enkelte steder og mye snø andre steder er det virkelig befriende å løpe slike langturer i nesten ville terrenget. Sterk kupering gjør at det blir bra variasjon - og fravær av veiløping er balsam for bena. I dag fikk jeg også testet den nyinnkjøpte LedLenser H7 hodelykta på siste del av turen. Den lyste litt bedre enn min Silva L1, men ved løping i terrenget er det bare max styrke som gjelder. Skal bli spennende å se om den helt eller delvis lever opp til løftene om batterivarighet. Ønsket er at den i alle fall skal tåle en lang natt (12 timer) uten batteribytte.

Noen steder så jeg hvor stien var (pga vann som smeltet snøen)....

...andre steder så stien slik ut...

Olavrunden

KLIKK I KARTET - FOR STØRRE KART

I går skrev jeg om Øyvindrunden her på bloggen, og på bildet nedenfor har jeg tegnet inn avvik fra denne og Olavrunden - som er en av mange runder jeg har løpt i Fenstadmarka. Jeg ser ikke bort fra at jeg oftere vil velge Olavrunden som et hyppigere innslag - siden dette går i flott terreng og i store deler av året kan løpes uten å bli alt for blaut på bena.

Det blir forhåpentligvis en tur allerede i morgen... men da har jeg absolutt ingen forventninger om å komme meg tørrskodd gjennom løypa. Tidsmessig bør det bli ganske likt med Oyvindrunden.

Øyvindrunden

Vinter i Fenstadmarka.

Jeg har jo vært i kopibransjen i over 25 år, så ingen blir vel overrasket når jeg kopierte en treningsrunde jeg fikk tips om i går (den var dypere enn snøen i Fenstadmarka).

Sist lørdag la jeg ut en bloggsak om en tur i Fenstadterrenget, og da skjedde noe så sjelden som at en annen Fenstadsøkning var inne for å kommentere runden og tipse om en nesten tilsvarende runde. Han løp denne ruta i går og sendte link til Garmin Connect - så jeg valgte da å kopiere turen etter beste evne i dag. Mangløet toner på hjemmeprinteren og måtte løpe på husken).

Om jeg kjenner Øyvind? Nei!
Foreldrene hans bor 98 meter unna huset mitt her på Kampåfeltet, mens gutten sjøl har flyttet til Oslo. Jeg får se om jeg ser den røde saab'en en gang og hilse på sjåføren. Det er jo ikke så mange slike langløpere her - og de eneste sporene jeg så i snøen i dag var Øyvinds spor fra hans tur i går.

Lørdag var det tørt for årstiden og snøfritt i marka. Nå har det kommet en god del snø i høyden - og det som ikke har lagt seg som snø har ført til vanndammer og overflømte bekker over alt. Stiene fungerte også mange steder som bekkeløp - men i motsetning til Øyvind som frøs på bena i går brukte jeg våtsokker (seal skin). Disse nyinnkjøpte selskinnssokkene er hverken bedre eller verre enn neoprensokkene jeg har hatt i mange år.

Nå er jo jeg dobbelt så gammel som Øyvind, men siden jeg visste hvor lang tid han brukte i går måtte jeg jo prøve å matche den tiden. Det gikk sakte sa Øyvind - og det tyder på at gutten er i bra form. Selv om jeg gikk i motbakkene holdt jeg helt OK fart ellers - og brukte omtrent samme tid. Han var 2 min raskere i motbakkene første 3 km - jeg litt raskere resten av turen.

Jeg hadde ikke sett godt nok på kartet (ganske grovt på Google) - og løp sti i stedet for vei i starten, og valgte også en litt annen rute helt på slutten - men samlet avvik i distanse er omtrent 0. Runden til Øyvind fulgte en del hogsveier der jeg ellers velger smale stier - så på neste tur skal jeg ta min idealvariant av turen og legge ut på Garmin Connect.

Takk for turen Øyvind - fotsporene dine i snøen gjorde at vi på en måte var sammen på turen :-)

Her er ruta mi (klikk for større bilde)....

...og her er ruta til Øyvind.

Høydeprofilen er som vanlig litt hakkete - men det er uansett over 500 høydemeter på turen som i sin helhet gikk på mykt (til dels svært mykt) underlag. Høydegropa etter ca 12 km skyldes at GPS'en flippa ut litt da jeg gikk på snørra.