Langtur 3 av 5: Fem timer i Hagaterrenget

Mads fra Fenstad og Hilde fra Haga var selskap på turen i Hagaterrenget...

 

På den tredje av fem langturer som oppkjøring til Telemarks Tøffaste hadde jeg selskap av Hilde og Mads - veldig hyggelig selskap. Jeg hadde lovet en ultrarolig langtur på 4 timer+ - et løfte jeg holdt med god margin. Vi var ute i 5:08 på en tur som "bare" var 36 kilometer. Men det inkluderte nesten bare stiløping, en del småstopp og et par kilometer i villmarka. Moving pace over 8:min/km høres jo fryktelig ut - men likevel en god del raskere enn det jeg best case (10 min/km) kan klare i TT.

Hilde har hatt stor framgang i år og vant jo Kristins Runde på ny løyperekord, mens Mads nylig fullførte København Triathlon på under 11 timer. Det er jo rått parti for en halvskadet pensjonist på tur, men de visste hva de gikk til.


Klopp ved Vestre Tresjøen

Jeg må ha et bilde av deg...

Løpeturen fulgte Lærerinnestien fra Auli kirke på blåmerkede stier i mest åpent furuterreng, forbi de idylliske vannene Falltjennet, Vestre-og Østre Tresjøen og til Brauterseter mellom vennene Flolangen og Øysjøen. Det var vel hit lærerinna gikk til en av småskolene på skauen. Det var flott løpsvær - ca 20 grader og lettskyet. 


Idyllisk ved Østre Tresjøen

Broa over Østre Tresjøen, "max 2 pers" på hengegyngebru!

Skal du ta ENDA et bilde...?

Så langt var alt greit bortsett fra litt feilløping i et stikryss, men nå skulle vi ut i et terreng videre østover som var ukjent for oss alle. Vi skulle følge ei løype via Brauterfallet til Udnessæter og en annen løype via Bergesæter tilbake til Flolangen og Lærerinnestien. Det ble en merkelig 5-6 kilometers runde som tok mye over en time (derav den elendige snittfarten). Det var en ganske gjengrodd sti - vi bommet flere ganger og var nær ved å snu, men gradvis kom vi oss på ett kurs i et område med mye hogstaktivitet. Ved brauterfallet så vi ikke stien ned mot Udnessæter og pluteslig var vi godt inne på tilbaketuren via Bergesæter.



Her er vi ved Bergesæter

Hva som skjedde ved Bergesæter er jeg ikke sikker på. Vi fulgte veien et stykke men skulle vært på en blåsti... jeg valgte da en kurs gjennom terrenget som skulle føre oss til blåstien, men enten stemte ikke kartet eller vi krysset stien uten å se den. Da var det bare å ta en titt på sola og bruke skyggen som kompassnål - og selv om vi fikk en 2 kilometers tur i til dels veeeeldig ulendt terreng var kursen perfekt. Det ble mye klatring over vindfall og kjemping mot kratt og rufsete underlag.



Jeg er godt fornøyd med kursen i det ekstremt lurvete terrenget tilbake til Flolangen.

Allerede ved Bergesæter så jeg at tidsestimatet ville sprekke. Vi hadde vært ute i 2:40... Dermed valgte vi samme stien tilbake som vi kom, men presterte likevel å løpe forbi et stikryss som medførte et par ekstra kilometer - på vei - med pukkstein! På pukksteinsvegen etter 4,5 time måtte jeg bruke et par minutter på å massere ut krampe på innsiden av venstre lår. Litt senere, på Lærerinnestien, var det tur for massering av høyre lår - men alt i alt gikk det greit fysisk. Jeg skal helt greit orke med de to neste langturene også.



Midt i "villskauen" fant vi buska hvor Hakke hakkespett har holdt fest...

Denne krabaten lå på veien ved Flolangen