En uke med fire kjappe

 Forrige uke ble en treningsuke med fire "kjappe" i tillegg til tre korte sykkeløkter. Uka inneholdt også åpning av "Vormsund Brygge" der jeg klippet snora (bildet ovenfor) med tilhørende festligheter og 30-årslag for junior - også det her på brygga.

Fire kjappe
Når løp jeg forrige gang fire "fartsøkter" på 6 dager? Jeg måtte bla 6 år bakover i treningsoversikten for å matche dette. Sa jeg "fartsøkter"? ...jaja, når man løper opp mot eget maks må det vel kunne kalles "fartsøkt" uansett hva kilometertiden er (?).

Litt tilfeldig ville jeg teste meg på en ny kort løpskonkurranse samme uke som det var familiemesterskap i orientering, og før familiemesterskapet måtte jeg jo legge inn en testkonkurranse. Det var også greit å få en ny test på hva bekken-/lyskeområdet tåler av fart, og svaret er at jeg ennå ikke er 100% klar for fartstrening - men likevel såpass at jeg legger inn enkelte korte konkurranser utover sommeren og høsten.

Starten på pulje 1 på ABIK-karusellen, jeg er bak der et sted...

1: Giiisp.... åndenød etter 500 meter
Tirsdag reiste jeg til ABIK'S løpskarusell på Sessvollmoen. 5 kilometer lettløpt terrengløype, flott løpsvær selv med en og annen regnbyge på besøk, masse kjentfolk og kroppen i tilsynelatende OK shape etter en travel helg med arrangement av Kristins Runde. Oppvarminga gikk bra og 7
-8 fartsdrag på 30 sekunder hver ga håp om en oppløftende konkurranse.

Var som vanlig mer enn middels opptatt av å skravle med andre før start, så da starten gikk var jeg uforberedt og glemte å starte GPS'en... Litt for bra oppvarming hadde gjort susen, så jeg var tydeligvis for langt fram i feltet og farten var større enn beregnet - godt under 5 min/km ... selv om vi måtte sikksakke en del utenom vanndammer og det var ganske trangt med løpere.

Etter 500 meter hadde jeg fullstendig åndenød, gispet etter luft og måtte selvsagt roe ned farten. Fortsatt holdt jeg farten til løperne rundt meg (flere av dem kom 1 minutt før meg til mål), og fram til noen bakker ved 2 kilometer. Der møtte jeg "veggen" - og måtte gå i to av bakkene og ble passert av 7-8 løpere. På overlevelsesgir gikk det på et vis framover, og i de letteste partiene tok jeg igjen 3 av de som hadde passert meg - og jaggu kom jeg ikke i mål også. Sluttid 25:58, ett sekund raskere enn i fjor! Sist var jeg heller ikke; 9 av 22 i M60-64, 23 av 71 M60+, 121 av 275 totalt.

Min gode venn Bjørn (M45-49) løp i en senere pulje 1:37 raskere enn meg... mens broder'n (M50-54)slo meg med 25 sekunder. Begge delene er til å leve med!

Puhhh.... jeg er sikker på at jeg skulle løpt fortere 15 minutter senere med en roligere åpning. Løpet i dag minnet om noen av mine få baneløp på 800 og 1500 meter i yngre dager, det var også slike åndenødsløp uten mulighet for å yte maks. Ellers var det greit å få tatt en del bilder til reportasjen på kondis.no.

2. Giiisp igjen... og synshemming

Nåja, synshemming er kanskje et for sterkt uttrykk, men å lese o-kart i grått kveldsvær uten lesebriller - i fart - er ikke lett for en gammel krok på 60+. Riktignok har jeg en spesiallupe festet til kompasset, men for å lese de minste detaljene måtte jeg gjøre noen korte stopp - det følts ikke bra!

Anledningen var Raumar O-lags sommerkarusell, arrangert av broder'n i Fenstadmarka der jeg er godt kjent på stiene (for 10 år siden var jeg godt kjent også utenfor stiene). Dette var første o-løp utenom familiemesterskapene siden 2008, og valget falt selvsagt på den letteste - og dermed korteste løypa. Noen minutter oppvarming var kanskje litt lite, men den store utfordringa var at de første 500 meterne gikk i motbakke. Det var tirsdagens åndenødopplevelse nok en gang, men her i skauen var det lettere å akseptere gangfart i de bratteste bakkene. Fikk opp farten etter hvert, men da var jeg nesten i mål.

I den lette løypa plukket jeg o-poster som i "glansdagene" - hvis vi ser bortsett fra at løypa nå var både lettere og mye kortere - og det irriterende faktum at jeg noen ganger måtte stoppe for å få med meg kartdetaljer. Litt flaut å starte i den lette løypa, men hovedpoenget var å få litt selvtillitt før lørdagens familiemesterskap. 2,2 km luftlinje, 19:05 (8:40 pr km), raskest av 10 deltagere med en margin på 4 minutter. Må nok velge langløypa neste gang!!

3. Familiemesterskap for 37.gang
Hvert år i 37 år har vi arrangert Familiemesterskap i orientering. Det startet ved en tilfeldighet i 1977 da far, vi tre søsknene og svoger Jens hadde samme løype i et o-løp i Rømskog selv om vi løp i 4 ulike klasser. Senere har vi lagt inn mesterskapet i ulike konkurranser eller alliert oss med en egen løypelegger - som i år. Vinneren av Kristins Runde, Simen Rustad var årets løypelegger - med løype fra foreldregården Rustad i Gjerdrum.

Selv med fire forfall var vi 9 deltagere i år, og på forhånd var tidshandicap beregnet med vitenskapelig unøyaktighet.... Tre generasjoner og tidshandicap fra 0 til 40 minutter forteller at nivåforskjellen er stor. Sjøl hadde jeg 5 minutters handicap vs broder'n - noe som nesten holdt, men mot svigerinne Ida var jeg sjanseløs. Hun løper jo like fort i ville terrenget som på sti, gjorde skam på det handicap'et hun fikk tildelt, og ble årets familiemester med god margin.

Orienteringa mi var absolutt godkjent, men det ble mye somling for å lese kart - men max 2 minutter tidstap på selve orientering, halvparten på et dårlig veivalg der rett-på var for tungt. Det var tungt terreng med mye myr og høy lyng - og ditto svake kilometertider. 3 km luftlinje, 39:13. Jeg fikk 3.plass på tid og 6.plass med handicap.

Det som junior, Ole altså, trodde var premieutdeling hjemme hos oss på kvelden var i realiteten feiring av hans 30-årsdag 3 dager tidligere - og da var 9 deltagere økt til 20.

4. Omkamp i familiemesterskapsløypa
Søndag skulle jeg ta inn postene fra løpet dagen før, og valgte å ta det som en test på veivalgene fra dagen før. I horisonten truet noen mørke tordenskyer, så det var greit å få det raskt unnagjort. Nå var jeg jo kjent i løypa fra dagen før, så selv uten å plage meg for mye gikk det raskere på alle ti strekkene (5-36 sek) unntatt på det lengste strekket der jeg testet rett på i terrenget i stedet for omvei på sti i myr - det tapte jeg 48 sekunder på. Det strekket jeg i utgangspunktet var mest fornøyd med dagen før løp jeg 36 sekunder raskere nå. Dagen før valgte jeg rett på inklusive en elvekryssing og litt "klatring" framfor et feigt 50% lenger veivalg på sti...

Slik er orientering; du skal finne fram, du skal løpe fortest mulig og du må gjøre valg ut fra både antatt fart på ulikt underlag og risiko for å bomme. Jeg har over 1100 o-konkurranser bak meg - og har fått smaken på flere etter 7-8 år nesten helt uten o-løp. Hovedutfordringa har vært muligheten for å lese kart uten å bruke vanlige briller - dessuten kan jeg jo ikke løpe med lesebrilene - på avstand blir jo alt "tåke". Den lille kompasslupa har vært en nødløsning, men nå har jeg omsider funnet et svært bra hjelpemiddel.

Etter at jeg hadde tatt inn postene søndag ble jeg invitert på kaffe til Rustadfolket... o-løperfamilie med stor O. Der viste Anne Grete fram en sportsbrille med klart glass og styrkeglass (2.0) i nedre kant for kartlesning. Wow... de ble bestilt på nettet samme dag, og er underveis i posten.