Du er ikke så daff som du tror

Hvor ofte har jeg ikke utsatt og utsatt og utsatt treningsturen? Jeg har bestemt meg for at jeg SKAL trene, men kroppen/hjernen er ikke helt enig og finner hele tiden på unnskyldninger med å gjøre noe annet først... kanskje de slipper unna?

I dag var det en sånn daff dag, tirsdagens langtur satt i kroppen og kanskje også de fire fartsøktene forrige uke. Mirakuløst nok fikk jeg på meg treningstøy og piffet opp løpslysten med de lette Adizeroskoene jeg ikke hadde brukt siden i fjor. Fem minutter i bil opp til "Kølmo'n" og gammel'n var klar for noen runder i Tesiåsen - det var lenge siden sist.

Etter 30 meter vurderte jeg å snu, etter 60 meter snudde jeg, men det ble en slags snurring og jeg fortsatte motvillig litt til. Jeg var knapt løpbar og bekkenområdet smertet også... shit!!  Den drøye kilometeren bort til "testrunden" i lysløypa var tung, vond og deprimenerende. Det eneste positive så langt var at de våte partiene hadde tørket opp gjennom sommeren - og slik var det for det meste i hele lysløypa.

Jeg hadde ikke vært på Tesiåsen siden 30.mai, da ble jeg så skuffet over de gjørmete løypene. Nå var det stort sett tørt og fint også i myrpartiene selv om det ble litt sikksakkløping og hopping. Bildet er fra gapahuken på toppen.

Solid rundepers
Første runde ble jogget på 22:05, ikke så håpløst det - grei ultraløpsfart. Kroppen begynte å spille på lag og neste runde gikk på 21:05... magesmertene forsvant og tredje runde gikk på 20:24. Da klarte jeg ikke la være å prøve meg på rundepers... selv om elendigheta nær hadde stoppet meg en drøy time tidligere. I nesten maks fart kom jeg anstendig opp de nesten 60 høydemeterne til høyeste punkt ved gapahuken, og deretter fikk jeg opp noe som lignet på årsbeste steg i de lette partiene på andre halvdel.. og rundepersen ble flyttet fra 19:10 til 18:28.

Nå man er litt treningssliten og i tillegg en aldrende "slow starter" kan mange treningsøkter fortone seg som dagens, men heldigvis; "du er ikke så daff som du tror" - og fortsatt kan jeg si at jeg aldri har angret på en treningsøkt.