Jeg må komme med en innrømmelse vedrørende lørdagens ti-topperstur: Joda, vi var på alle toppene, men det var to av "turkassene" vi ikke fant. Den ene var på Varingskollen i Hakadal og den andre var på Vanakleiva i Fet. Dette irriterte meg kraftig, jeg holdt ut søndagen, men mandag bare måtte jeg av sted for å sjekke de to toppene på nytt. Turkassene ble funnet, men de lå definitivt ikke på toppene!
Varingskollen
Kartet i "Ti på Topp heftet" hvor beskrivelsen bl.a. sier at turkassen ligger øverst i "Nordslepen" og at det er en krevende rute med 360 høydemeter.
På nedtur fant jeg posten ved Nordslepen , ikke øverst, men 550 meter ned i stien på 467 moh, 80 meter lavere enn toppen av Varingskollen, 60 meter lavere enn toppen av Nordslepen.
Jeg fant hverken infotavle etter skilt til Nordslepen, så jeg tok bratteste vei til topps via den svarte Olaløypa. Etter 28 varme minutter var jeg endelig på toppen ved kafebygget, og leggene brant som etter knallharde tåhev.
Litt bortenfor toppen står dette skiltet hvor stiene møtes. Her kom vi lørdag etter å ha gått via Sørslepen og Veslekollen (østre rute på arrangørens kart), og her kom jeg via toppen, men det var ingen dkilting til Nordslepen. Det måtte altså være langs løypa mot Greveveien.
Joda, et par hundre meter langs stien sørover første meg til Nordslepen - og da var vel dette øverste i Nordslepen, men hvor var turkassa? Jeg gikk 3-400 meter - men kom så langt ned i lia at jeg snudde og gikk helt tilbake til toppen av Varingskollen. Da sjekket jeg for første gang GPS-koordinatene (som en o-løper normalt sett ikke har bruk for)... og så at disse pekte på et punkt enda lenger ned i Nordslepen enn der jeg hadde snudd.
På andre forsøk, 550 meter fra Nordslepens høyeste punkt, og 80 meter lavere enn Varingskollens toppunkt - fant jeg turkassa. OK utsikt var det også.
Enkelt å se denne om jeg hadde kommet denne stien opp...
Denne posten er en av 40 poster på "Nittedalsturene"... det er kanskje grunnen til at denne er valgt i stedet for toppunktet av Varingskollen, men det burde det definitivt vært opplyst om i infoheftet.
467 meter over havet... ikke akkurat toppen nei.
Det meste av Nordslepen var fin men lite brukt sti i skogsterreng...
Delvis gjengrodd der vi krysset alpintraseene... ikke alltid lett å finne fram, men det hjelper med god fantasi.
Skiltet som kunne ført oss på rett vei lørdag... men ruta var altså ikke tegnet forbi her - og vi fulgte jo kartet. På kartet har Nordslepen og Sørslepen samme start ca 400 meter, men derfra finner vi bare skilt til Midtre og Øvre Tverrvei - slik at vi tok Sørslepen til topps lørdag.
Her går stien vi skulle fulgt (ikke skiltet), den tar av fra veien etter 70-80 meter, ikke 400 meter som på kartet.
Her kunne vi også gått, og faktisk henger det et lite "Ti På Topp" skilt her på Nedre Tverrvei. Men siden vi fulgte kartet så vi rett og slett ikke etter merking så tidlig.
Infotavla... fin og informativ sak!!
Men hvorfor var den gjemt i krattskauen 30-40 meter fra parkeringsplassen?
Jaja. jeg var nok litt irritert, men det gikk are ut over beskrivelsen og kartet i turheftet. At posten lå der den lå var OK nok, og jeg fikk jo to flotte turer til toppen av Varingskollen på tre dager.
Vanakleiva
I infoheftet er det rutebeskrivelse til "Vanakleiva 291 moh", og både kart og GPS-koordinater peker til toppen av åsen. Det står også: Det er flott utsikt sydover fra toppen. Mye feil her altså.
Toppen heter Vanakleiv på flere kart, mens Vanakleiva er et fint utsiktspunkt et par hunde meter øst for toppen. Turkassa var altså ikke på toppen, men på utsiktspunktet, var det en selvfølge?
Med facit i hånd er det lett å Google seg til hvor Vanakleiva ligger, f.eks. på lommekjent.no som beskriver Vanakleiva som "Romerikes beste utsiktspunkt". Det sist er mildt sagt en overdrivelse, men kanskje det fineste i Fet?
På vei opp til Vanakleiva passeres idylliske Abbortjern.
Joda, er på rett vei. Men fram til dette skiltet var det en del gjetning...
Utsiktspunktet "Vanakleiva" med turkassa godt synlig.
Jeg har for lengst passert stien ut til utsiktspunktet, og her på høyden overser jeg også den umerkede stien som tar av til høyre - stien rett fram var jo så tydelig - så jeg fulgte den over åsen og ned til et myrparti før jeg snudde.
Dette er skiltet jeg feiltolket. På vei opp til toppen (der jeg trodde posten var) sto disse skiltene, og retningen på filene avviker jo litt uten at jeg reflekterte over det.
Jeg fortsatte videre i den retningen pilene så ut til å peke, og så ikke at det forsvant en sti over knausen til høyre. Jeg fortsatte rett fram. For de som er kjent er dette kanskje uforståelig. På tilbaketuren fant jeg stien, men da hadde jeg allerede funnet Vanakleiva via den andre stien.
Oppsummering
I etterpåklokskapen tegn burde jeg ha googlet mer før turene, sett på bilder som er lagt ut på "Ti På Topps" hjemmeside osv - men topper er topper og normalt sett svært enkelt å finne. Uansett var dette et fantastisk fint turopplegg, og jeg vil 100% sikkert bli med på dette opplegget også neste år.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar