Jadda, gammel'n !!

STARTPUNKT FOR ÅRETS FØRSTE LØPETUR FRA "KVENNA"

 

Oppmuntret av en fin kveldsøkt i går der jeg løp rimelig uanstrent ned mot årsbeste fart, ville jeg allerede i dag teste meg i en av de nye rundene fra i fjor; Lille Kvennarunden i Fenstad, 9 kilometer på smale skogsstier med akkurat 200 høydemeter. Bare det å løpe to dager på rad er en sjeldenhet - men jeg kjente ikke noe til bekken-/lyskesmertene i går.

Sukk, allerede fra første løpesteg kjente jeg smerte i høyre lyske på dagens tur - og humøret sank til et lavmål. Men... 30-40 sekunder senere var det borte, noe jeg knapt nok registrerte - for nå var det pusten som ga meg problemer. Å starte i maksfart (hehe, min pt maksfart) uten oppvarming er å be om trøbbel, ikke minst fordi denne løperunden starter med 120 høydemeter i slake motbakker.

Smale fine stier i åpent fint furuterreng

 

Pers med 3 minutter!
I motbakkene det første kvarteret var jeg litt skuffet over farten og at jeg måtte gå noen skritt i de bratteste kneikene - og det brant i brystet, det var tross alt årets første løpetur der jeg tok i det jeg orket. Men så... første sjekkpunkt, 18:20 som best i fjor høst, 17:54 nå. Wow... jeg peset så all hannelg i mils omkrets trodde en ny utfordrer var kommet i skauen - men jeg kom meg da over høyeste punkt - og fant en fin rytme i det lette partiet som fulgte.

Det var helt tørt og utrolig fint å løpe i skauen nå, og 24 varmegrader er en herlig løpstemperatur. Uten bekkensmerter overhodet kunne jeg løpe mer avslappet og med lenger skritt enn på flere år... det var en fantastisk følelse selv om farten ikke imponerer andre enn meg selv. Andre sjekkpunkt, 32:50 i fjor, 30:46 nå. Så et tungt parti der jeg trodde jeg tapte noe av forspranget, jeg løp hele tiden med den litt sprengte følelsen i brystet, men neida; tredje sjekkpunkt, 45:19 vs 48:20 i fjor.

Da var jeg sikker på at jeg skulle klare å smyge 1 time, og løp kontrollert i det flotte terrenget tilbake til "Kvenna". Sluttid 59:08 (tidl pers 1:02:10), og altså kilometertid 6:34 på 9 km kupert løype på smale stier. Når jeg i tillegg kom inn helt uten smerter var jeg mer enn fornøyd for andre dag på rad.

Klar for tempo- og intervalltrening?
Selv om det var vondt - var det også godt å presse seg til "innbytterpust" det meste av veien. Jeg blir jo ikke i bedre form av bare å jogge - uansett hvor langt jeg jogger. Nå tør jeg å håpe på både "tempoøkter" og bakkeintervaller framover (4 år siden sist) - så kan jeg kanskje også komme i konkurranseform til å løpe noen korte konkurranser igjen. Med økt fart på trening blir løpsøkonomien bedre også på ultraløpene - som fortsatt har førsteprioritet.