onsdag 18. juli 2012

Tur-o er fin trening

Det er to år siden jeg sist konkurrerte eller løp turorientering - mye på grunn av skadeproblemene. Men, nå som jeg blitt har blitt mye bedre måtte jeg ut en tur med o-kartet igjen:

Jeg tok med meg turorienteringskartet over Johnsrudberget her i Fenstad, og bikkja til junior - og strøk til skogs litt ut på kveldinga. Kompasset glemte jeg og forstørrelsesglasset på kompasset savnet jeg også, men skitt au - jeg har da plenty av rutine...

Det er ikke like lyst i skogen som i åpne områder, det gjorde ikke kartlesinga enklere. Jeg skimtet det meste, men ikke godt nok til at jeg hele tiden så hva slags postdetaljer som skjulte seg i postringene på kartet. Ja, for jeg hadde jo glemt klippekortet med postbeskrivelsene også, men fotoapparatet glemmer jeg aldri - så med rumpetaska snudd bak-fram til mageveske, hadde jeg enkel tilgang til fotoapparat og kunne knipse bevis på at jeg hadde vært på postene.

JAKTTÅRNET I LANGMYRA EGNES SEG DÅRLIG FOR O-POSTJAKT, SÅ VI DRO VIDERE. HAR DU BRA SYN SER DU AT MOLTENE ER I FERD MED Å MODNES.

Den aller største utfordringa var Lilo "propellhunden" i bånd gjennom kratt og kjerr, over og under vindfall og ellers passering av ulike våte elementer. Det finnes bedre koordinerte par enn Lilo og meg, og båndet måtte kortes inn til et absolutt minimum så vi kom oss mellom de samme trærne begge to, og synkkront over eller undre andre hindringer. Det ble et par turer på trynet for oss begge.

HUND PÅ POST!
DISSE POSTBØTTENE (TOTALT 60) VAR FAKTISK MIN IDE DA JEG HADDE ANSVAR FOR TURORIENTERINGA TIL NES O-LAG FOR CA 20 ÅR SIDEN. SENERE LAGET JEG OGSÅ 100 SLIKE TUR-O-POSTER TIL EIDSVOLL O-LAG.

Orienteringa gikk greit nok den, de 11 postene ble funnet uten noen store leteaksjoner eller frustrasjoner. Det er over 10 år siden jeg beveget meg utenfor stiene i dette området - men o-rutinen holder til orientering i joggefart. Det var 80 fine minutter i Fenstadterrenget, og også hyggelig gjensyn med en flott treningssti i tørt terreng som jeg helt hadde glemt bort.

Turorientering er fin trening. Bra for løpskoordinasjonen, skånsomt og likevel bra styrketrening, og spennende. Det er  en merkelig glede ved å finne postene, det blir aldi kjedelig!

ÅTTE AV DAGENS 11 POSTER

LITT BAKGRUNN:
Selv om det er mange år siden jeg var aktiv o-løper, definerer jeg meg fortsatt som o-løper fra tid til annen. I 27 år fra 1977-2004 løp jeg 1180 orienteringskonkurranser (bare 27 fra 2005 til i dag) og jeg var også ansvarlig for tur-orientering i klubben i mange år.  Jeg bommet mye - og trøsteløp masse vegløp - men det var orienteringa som fascinerte meg. Jeg la opp som o-løper mange ganger, men det varte bare et par måneder hver gang.

Det interessante med vegløpinga (har rukket 863 veg- og terrengløp også) var at det gjerne gikk best i perioder med mye orientering og trening i skogen - i alle fall på distanser opp til halvmaraton og 30-kilometere. Trening på mykt underlag utenfor sti er undervurdert!! Det går sakte, men er effektivt, og da må man legge igjen GPS og fartsmåling).

Først når jeg ble fanget av ultraløpinga i 2005, og samtidig begynte å skrive for kondis.no, ble det slutt på orienteringskonkurransene - i alle fall nesten. Derimot løper jeg med kart på nesten alle treningsturer i terreng.... og på reiser og ferieturer. Det første jeg forbereder før ferieturer er utprint av kart som egner seg å løpe etter, enten det er snakk om bygater, strender eller terreng. Kart gir en ekstra dimensjon til løpetreninga...

4 kommentarer:

Guro Eriksen sa...

Kanskje orientering er noe man (les; meg) burde vurdere og begynne med? :)

Gammel'n sa...

Ja, om ikke orienteringsløp, så burde du lære deg nok orientering til å løpe etter turorienteringsposter og eller DNTs kjentmannsposter.

I nesten 30 år halvblandet jeg orientering og vegløping, det var egentlig en ideell mix bortsett fra at det hele tiden var dilemma med hvilke konkurranser jeg skulle løpe.

Orientering var jo så gøy, mens jeg i vegløp fikk et mer "rettferdig" resultat.

Rolf Bakken sa...

Er så enig, Olav. Selv om jeg stort sett har brukt tur-orientering som alibi for familiens søndagstur er det god trening. Det er heller ikke vanskelig å la seg fasinere av jakten på flaggene. En gang hadde jeg med a'svigermor her på Sjusjøen, og hu ble helt gæren og løp foran meg for å finne postene først! Har forresten satt pers med deltakelse i 3 treningsløp med Elverum OK i vår.

Gammel'n sa...

Tur-o er også en veldig fin måte å få barn og barnebarn med på tur. Pass bare på at de - slik som svigermor - ser postene først.