I går kveld - i skikkelig møkkavær - var jeg nord i Nordmarka for å løpe de første 16 kilometerne av løypa til Nordmarka Ultra Challenge. De første 13 kilometerne var en sammenhengende kamp mot vann og gjørme, røtter og glatt underlag. 13 kilometer med blåmerka bekk, og totalt mangel på fast underlag bortsett fra en del glatte svaberg. Drøyt 500 høydemeter var det også. 
Dette skal liksom være starten på et 85 kilometer langt terrengløp i september, da må dagsformen være bedre - og terrenget helst mye tørrere.... Jeg må nok også åpne usannsynlig sakte, og slik det ser ut vil jeg legge opp til et "skjema" med 2 min/km saktere fart enn på treningsturere - det skal holde greit til makstiden - men kan likevel bli tyngre enn tungt.
Jeg løper fortsatt alt for lite og alt for sakte til at NUC er et realistisk eller fornuftig mål, men slik er nå jeg en gang skrudd sammen - så jeg prøver nok.
Dette var den tredje av de fire treningsturene jeg skal gjennom for å se på NUC-traseen. Tidligere har jeg løpt de 22 kilometerne fra Tverrsjøstallen til Roensætra, og også avslutningen fra Hønefoten til Mobekken.
Link til:
BESKRIVELSE AV DAGENS TUR (pdf)
Jeg hadde noe vondt i venstre lyske hele turen (litt overivrig på dansegulvet natta før), men først og fremst var utfordringa at jeg ble veldig sliten i dag. Det skyldes nok mye at jeg nesten aldri hadde fast grunn under føttene.
DET VAR HALVMØRKT OG STYRTREGN NÅR JEG KOM TIL TVERRSJØSTALLEN
Omfattende logistikk
For å få tatt denne turen måtte jeg kjøre en time hjemmefra til Tverrsjøstallen, parkere der og sykle 11 kilometer på skogsbilveiene til Mylla Dam. Derfra altså til fots den aller lengste og tyngste veien tilbake til Tverrsjøstallen, skifting i øsende regnvær som gjorde at jeg var like bløt men litt renere etterpå, kjøring via Grua til Mylla for å hente sykkel'n, og endelig hjem igjen litt etter midnatt. Jeg hadde også usannsynlig flaks på riksvei 35 der det var fartskontroll, jeg sier ikke mer....
BEGIVENHETSRIK LØRDAG
BRUDEPARET OG FORELDRE UTENFOR LØRSNSKOG KIRKE
Lørdag var jeg toastmaster i bryllupet til nevø Sverre som fikk sin Inger, et norsk/samisk bryllup med 194 gjester. Det var en interessant kulturmix - med halvparten av gjestene i fargerike flotte samiske drakter, taler på både samisk og norsk og også betydelig samisk innslag under middagen.
DETTE HAR VI VENTET PÅ LENGE, ENDELIG HAR SVERRE FUNNET SIN BRUD !!
Nabohuset til Ida og brutter'n var fullstendig overtent før brannvesenet kom fram - mens vi lot brann være brann og reiste i bryllup.
6 kommentarer:
Omtrent like bløtt som når Jin og jeg var der :-) Trøsten er at det er litt mindre bløtt senere i løypa. Sperretidene vil ikke bli endelig fastsatt før jeg har vært gjennom hele løypa-mangler partiet fra Roensætra til Helgeren. Det er mulig makstiden kan bli justert opp til 20t.
Håper du hadde en fin tur tross alt, Olav :-)
hehe, nei, det var egentlig en møkkatur, men det er ikke løypa sin skyld!
Likevel er jeg glad jeg fikk denne opplevelsen - det kan være greit å vite at det tross alt kan bli slik...
Sånn i ettertid er det jo litt gøy også - men jeg var nok mest frustrert over at jeg ble litt for sliten. Jeg må nok luske sakte opp første kneika for å unngå melkesyre etter 5 minutter.
Jeg har nå satt opp et "skjema" der jeg bruker tiden fra treningsturene og legger til 1,2 og 3 min/km utover i løpet - og ender på noe over 17 timer. Hvis jeg overhodet klarer å fullføre bør 18 timer holde (?)
Vet du omtrent når det blir lyst, og når det blir mørkt i slutten av september?
I fjor var det rimelig lyst ved 7-tiden og tussmørke ved 6-tiden, men som du sikkert husker var det klarvær fra morgenen av.
God beskrivelse av første delen, Olav.
Nautene var ikke der når vi løp der i juni. De er forhåpentligvis borte 29 sep. Det er vått terreng egentlig uansett hvilken trase løypa går. Fjorårets-over fra Bislingflaka til Åssjøen var også våt, og "direkte-ruta" fra Mylla dam til Åssjøen er også våt. Likevel, årets løypevalg for NUC er nok det våteste alternativet.
Egentlig bare gøy med det våte terrenget, men det øker jo faren for å bruke for mye krefter tidlig i løpet.
Ser av andres omtaler av turer i terrenget at det har vært litt verre enn ille nå, så forhåpentligvis blir det litt bedre i september.
Del 2 fra Tverrsjøstallen til Roensætra har færre våte partier, og avslutningen fra Hønefoten til mål er jo kurant. Er fortsatt spent på Roensætra-Hønefoten som jeg tester til helgen, der har jeg bare løpt siste mila tidligere.
Legg inn en kommentar