søndag 3. januar 2010

Vinterens lengste skitur... hittil.

Klikk på kartet for større utgave.

Gradestokken viste 20 minus i går kveld, men i dag morges var det heldigvis ”bare” 15 kalde. Dermed var det å hive innpå en kjapp frokost, ta på sekken som ble pakka i går, og starte skituren utafor huset. Planen var å rekke en 5-timers tur før den viktigste sporten på TV.

Det ble 4.25 og 47 kilometer. Kombinasjonen gammel mann og kaldt vær betyr at rolig fart og lav puls er smart. Det er greit ikke å svette så mye også, det blir man bare kald av på lange skiturer.

Egentlig gikk det veldig lett og greit. For første gang i vinter hadde jeg preppa skia skikkelig, og der det var faste spor var gliden god til tross for det kalde været.

Gammeln ved Jøndagsvangen, der jeg passerte både på ut- og inntur.

Jeg nærmer meg Storbråtan, plassen på bildet er ubebodd. Løypene er tiltagende dårligere herfra og den neste halvmila.

I områden før og etter Storbråtan var det både upreppa løyper og ødelagte løyper. Ned mot Utsjoen var det minst 3 kilometer med dype skispor i en halvmeter snø og totalt uten feste for konkurransestavene mine, en morsom balanseøvelse. Ble litt forundet da ikke løypa svingte ned mot Utsjøen, så der jeg fulgte løypene på bortsiden av vannet grublet jeg veldig på hva jeg skulle gjøre dersom det ikke gikk løyper tilbake i retning Fenstad. Skulle jeg snu og ta samme vei tilbake (det var ingen steder å ta snarveier), eller skulle jeg gå til Skogbygda og be madammen hente meg der?

Trolsk bekk ved løypa sør for Utsjøen.

Over sjøen var det bare elgspor, ingen skispor. Isen er helt sikkert trygg, men jeg beveger meg ALDRI ut på et islagt vann som førstemann. Og heldigvis var forbindelsesløypa sør for Utsjøen kjørt opp – og jeg kunne kose meg de siste 2 timene hjem.

Jeg gikk meg aldri sliten, men merker at armstyrken er heller ”råtten” – så de neste ukene blir det nok noen økter med stakeintervaller på jordene i Fenstad. Teknikken (tyngdeoverføringen) kan også bli bedre, så det blir nok også skigåing uten staver på de samme jordene.

Lillebror Knut i Nes O-lags drakt var en av bare tre turgåere jeg møtte på 4,5 time.

Om det myldret av skiløpere i løypene? Nix. Jeg hadde gått i 3.04 før jeg møtte dagens første turgåer, og 40 minutter senere møtte jeg brutter’n som dagens tredje og siste turgåer.

Om to uker skal forresten Knut, og Reidun (storesøster), være med meg på den tradisjonelle "Skijegerturen" i Østmarka... en tur Reidun og jeg brukte 8 timer på i fjor.

300 meter til, så er jeg hjemme.

Flere bilder i albumet på Picasa:
Klikk på linken under bildet.

Fra Årets første langtur på ski

1 kommentar:

Espen - www.mosjonisten.com sa...

Gått'a banen. Det så kaldt ut på det øverste bildet der. Klærne er jo helt frossene jo