Fire intervalløkter på 10 dager er jo historisk mye for meg... men jeg synes det er for tidlig å prøve meg på kortdistanse igjen. Den vonde høyrehælen min foreslo en pause fra alt, men jeg overså det maset - og la i dag ut på en liten test for å se om maratonformen virket OK. Jeg har løpt ca 200 kilometer på de siste 2 ukene og merker at dette er en mengde jeg tåler lett.
Dagens testtur ble avtalt med Bjørn Hytjanstorp, og ruta var en gammel kjenning av en treningsrunde om Nordmokorset og Letohallen med utgangspunkt fra Råholt - for det meste flatt. Planen var å åpne sakte, øke litt gradvis og etterhvert komme i riktig maratonfart. Slik ble det også; 5.49 på åpningskilometeren, snitt 5.38 ved passering 5 km, snitt 5.21 ved passering 10 km og 5.12 ved 15 km (siste 3 et snitt på 4.48). Det betød at siste 10 km gikk litt under 5 min/km i snitt - og trekker vi fra 15-20 sekunder for konkurransemodus betyr det helt grei maratonfart til en tid under 3.30.Ellers er det litt eiendommelig hvordan kameratene mine lurer meg inn i mørkeste skogen på treningsturene. Sist fredag var det Ragnar, og i dag var det Bjørn som i stummende mørke skulle ha meg med på en snarvei der vi tuslet de siste kilometerne hjem til han. Opp den gamle alpinbakken gikk det forsåvidt greit, jeg hørte Bjørn foran meg. Med 400 meter igjen til boligfeltet ble det derimot verre - det var helt umulig å se noe som helst - og da er selv en spasertur i ville terrenget en risikosport. Dermed ble snarveien en omvei - se kartet nedenfor - og turen totalt på ca 18.5 km.
Med særdeles omfattende erfaring med å snuble, var jeg i det forsiktige hjørnet i mørket i dag - og løftet foten 20 cm over det jeg trodde var ei rot på tvers av grusveien. Bjørn fikk seg en god latter da han så bremsesporet jeg hadde skrittet over med god margin.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar