Jeg sykler en del som supplement til løpinga, som restitusjon og ved løpsrelaterte skader. Hittil har jeg brukt vanlige pedaler og joggesko, men sist lørdag gikk jeg til anskaffelse av klikkpedaler. Jeg fikk hjelp med montering på Råholt Sykkel og Sport, kjøpte sykkelsko og hektet sykkel'n bak på bilen - klar for tur i Nordmarka hvor jeg hadde et annet ærend.
"Alle andre" brukte slike pedaler, nå var turen kommet til meg. Jeg sleit forferdelig med å få skoa til å klikke på plass i pedalene, men snart var jeg på tur - en sykkeltur som de fleste andre - men joda... det ble et jevnt fint tråkk med disse nye pedalene. Ved nordenden av Gjerdingen var jeg klar for en liten stopp før jeg syklet tilbake til Myllaområdet:
Bremset ned som vanlig, stoppet opp som vanlig, løftet foten - nei. Jeg løftet ikke foten fra pedalen, jeg satt fast og tiden var knapp. Jeg visste at det bare var å vri benet ut til siden, men ingen av skoene løsna og Gammel'n deisa i bakken med sykkel'n over seg og skoa like fastspent i klikkpedalene.
Etter at jeg la ut en setning om dette på Facebook, og også har nevnt det i andre sammenhenger er det klart at dette er noe de fleste nybegynnerne på området opplever. Hvorfor det da ikke "advares" mot dette i sykkelbutikken kan man jo barte lure på.
Historien min endte opp med noe som antagelig er ribbensbrudd (og litt skrubbsår på venste armen).. og fortsatt fire dager senere har jeg ikke kunnet løpe et skritt. Paradoksalt nok har jeg kunnet sykle (!) og dermed fått trent litt likevel.
Jeg fikk også tak i "oppskrift" (takk Stein Frode) på hvordan man justerer klikkpedalene, så nå er pedalene mine justert fra strammeste nivå til slakkeste nivå - det siste er helt utmerket til mitt bruk. Med samme justering på jomfruturen hadde det neppe endt med knall og fall.
Mye treningsbremsing i år
Så langt i år har jeg mistet en hel del trening...
Etter Århus 24-timers (ga meg etter 15 timer) ble jeg langvarig forkjølet, deretter hadde jeg en periode med hamstringsplager (oppsto etter en sjelden intervalløkt), så fikk jeg flere uker med vonde hofteleddsbøyere etter Täby 100 miles (ga meg etter 140 km) og til slutt langdistansekne etter Oslo-Fagernesturen midt i mai. Dette siste plaget meg siste gang mot slutten av Malm Ultraintervall. Så følte jeg i uka etter Malm at jeg endelig var klar for tung trening også mellom konkuransene, men da fikk jeg altså klikkpedaluhellet.
Hva blir det neste...?
1 kommentar:
Nei og nei... Uflaks med ribbeinet da...
Legg inn en kommentar