Jeg var selvsagt klar over at løypa i Malm Ultraintervall var tøff. Løypeprofilen var kjent og med innslag av sti og myr kunne 6 x 12 km (start hver 4.time) bli tøft nok for en gammal kar (og alle andre). Det er nå en drøy uke siden løpet, men minnene er like sterke - og løypa var enda tøffere enn forventet.
Løypeprofilen er tøff, og når 2/3 går i myr blir det enda tøffere...Tøff løype
Det var helt klart et annerledes løp, jeg vet ikke hvor ellers det har vært arrangert ultraløp med 2/3 av løypa i myr... Det hadde vært litt omlegging av løypa, og konsekvensen av dette var altså at brorparten av løpet gikk i trøndermyr. Ut fra start var det først 2 bratte kilometer på litt vei og mest sti - veldig bratt med innslag av både "trappetrinn" og stige - og deretter motmyr opp til 3,5 km (drøyt 400 høydemeter opp hit). Senere var det hovedsaklig flatt og nedover i mest myr fram til litt etter 8 km, et bratt utforparti på smal småskummel sti, og lett avslutning med 2 km på vei.
OK til halvveis(På bildet er jeg ferdig med det bratteste partiet på første runde).
Første runde - og de to neste ogspå - gikk forsåvidt greit nok, mens jeg ennå var noenlunde uthvilt. Jeg var av de bakerste opp til høyeste punkt, men løp inn mange i de lettere myrpartiene og ikke minst på veien på slutten. Jeg brukte 1.17, 1.18 og 1.21 på de tre første rundene, noe som ga ca 2,5 time til å spise og hvile før neste økt.
Fra 4.runde med start midnatt ble det verre. Jeg sleit enda verre enn verst i motbakkene opp til høyeste punkt - og selv om det gikk greit nok i resten av løypa brukte jeg 14 min mer enn på 3.økta, dvs 1.35. I pausen som fulgte sleit jeg voldsomt med kramper i både legger og lår - og masserte, smurte meg inn og tøyde så godt det var mulig. Nå begynte jeg å lure på om jeg overhodet kunne klare å nå toppen på de to siste rundene.
Gammel'n mot slutten av myrene, 8 km inn på siste runden....Kom opp bakken - så vidt
Joda, jeg kom opp begge de to siste rundene også. Jeg delvis krabbet på alle fire i de bratteste partiene, der det var snakk om høye "trinn" var knærne gode å ha. Jeg tuslet sakte av gårde i motbakkemyrene som fulgte, jeg trodde ikke det gikk an å bevege seg så sakte. Halvparten av deltagerne hadde trukket seg - og de som var igjen av gutta så jeg ikke snurten av etter de første 500 meterne på runden. Fikk opp en slags joggefart etter høyeste punkt, og selv på de to siste rundene løp jeg anstendig på veien på slutten - slik at jeg utrolig nok tok igjen en løper begge gangene. Tiden på de siste to rudene ble 1.37 og 1.44 - og totaltiden 8.55.12.
Revansj på Knut
Siden 10 av herreløperne hadde brutt, ble det en kamp mellom Knut Kronstad og meg om å unngå siste plass av de fullførende gutta. Det var 5 min fram to andre før sisterunden, men det enset jeg ikke en tanke. Jeg hadde 13 minutter å gå på til Knut - og tapte utrolig nok bare 3 av dem, slik at jeg holdt unna med 10 minutter. Dermed fikk jeg revansj for Halden Ultraintervall i november der jeg ledet med 1 sekund etter 7 etapper, men ble slått klart av Knut på siste.
Ungdommenes løp og konsept
Denne intervallformen passer nok desidert best for unge løpere som restituerer raskt, mens vi gamlinga blir gradvis stivere i mangel av tilstrekkelig restitusjon. De fire eneste over 40 år som fullførte var vi fire som reiste sammen oppover, Ellen 44, Marit 46, Knut 56 og jeg 59. Når det er sagt må jeg jo også tillegge at det var imponerende løping av de unge (skiløperne) både på jente- og guttesiden.
Arrangementet var imponerende tilrettelagt av 19-åringene Kenneth Myhre (som også løp og ble nr 2) og Magnus Hovd. Over halvparten av de 31 som startet var 20 år eller yngre... det var virkelig gøy å være gammel i en slik setting.
På kondis.no har jeg skrevet mer om arrangementet:
Magnus og Kenneth, her fra premieutdelinga...Årets tredje norske - av ti
Jeg har bestemt meg for å løpe alle de terminfestede norske ultraløpene i år, og med tillegg av 5o-kilometeren i Drammen 6 dager før Malm blir det da 10 norske løp jeg må få med meg. Har jobbet litt for å få organisert slik at alle datoene passer, men unngår jeg skader og sykdom skal jeg klare dette.
Malm var det tredje av de norske løpene (årets femte totalt). Jeg var ikke skikkelig restituert etter løpet i Drammen, og er fornøyd bare med å fullføre ultraintervalløpet. Jeg sa etter løpet at det var det tøffeste jeg noensinne hadde vært med på. En uke senere kan jeg moderere det litt, til; de to siste motbakkene fra 0-3,5 km var det tøffeste jeg har vært med på.
Faktum er at jeg hadde en fin 2,5 times tur på kuperte grusveier torsdag etter Malm, og en årsraskeste tur i 13-kilometeren min på asfalt dagen etter det igjen. Helt nedkjørt kan jeg ikke ha vært...
Under premieutdelinga fikk vi også delt ut HYTTEPLANken til seks av de 28 løperne som i 2008 løp minst tre av de norske ultraløpene... her er det jeg selv som får trofeet av Marit.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar