7.november-gutta fullførte Oslo-Fagernes 8.-9.mai

Drømmen
Erik Nossum har i flere år hatt en drøm om å løpe fra Oslo til hytta i Valdres. Kanskje var det bare meningen at dette skulle forbli en drøm, men når han luftet drømmen for meg i vinter en gang spurte jeg bare om dato for turen. Fra drøm til virkelighet gikk det noen få måneder, slik at vi altså fredag 8.mai - på frigjøringsdagen - sto klar for avløping utenfor Oslo S kl 07:56.

Her er vi klare til avløping...

Erik har akkurat som meg blitt bitt av ultraløpbasillen de siste årene, så tross alt var vi ikke uerfarne med distansen. Det er likevel en betydelig forskjell å gjøre dette som en treningstur og å gjøre det i konkurranse. Mindre prestasjonspress og større anledning til å ta pauser underveis er fint, men manglende konkurransemoment gjør det lettere å feige ut.

Vi feiga ikke ut, men vi tok oss god tid på turen. I tillegg til å fullføre var det viktig at dette skulle være god trening og ikke bare nedbrytende slit. Vi hadde på forhånd "flagget" den planlagte turen, så de neste to døgnene var det stor SMS- og mobiltrafikk med venner og kjente i ultramiljøet og ellers.

27 timer
Jeg hadde satt opp et kjapt tidsestimat for turen på 24 timer - 11,5 t første dag og 12,5 andre dag. Det ble 3 timer mer - mest på grunn av mye mer kupering enn jeg var obs på (samlet over 2000 meter), og også på grunn av en del lange pauser sammen med "supportere" og ellers. Vi løp med sekk som avhengig av mengden drikke veide opptil 6-7 kilo. Strekk for strekk holdt vi stort sett planlagt fart.

Se tidligere sak med løypebeskrivelse:
http://krampegammeln.blogspot.com/2009/04/lpsruta-for-valdresturen-er-klar.html

Oslo-Hønefoss 54.3 km
Erik hadde klargjort stofflplakater som vi hadde bak på sekkene - som fortalte hva vi var i gang med. Og fredag morgen sa vi farvel til Erik's kone Tove - vår viktigste supporter underveis - og diltet oppover Karl Johans gate og over plassen foran slottet som en passe verdig start på turen. Google Maps hadde "tegnet" løypa for oss, og det gikk korteste vei mot Sørkedalen (ca 18 km) og opp og inn i Nordmarka.

Regnet kom ganske tidlig og fulgte oss gjennom hele Nordmarka - fram til Åsa etter 41 km. Før det hadde vi forsert ca 700 høydemeter (høyeste punkt 490 moh) og løpt en drøy kilometer i snø. Vi gikk i alle bratte bakker. Gjennom marka så vi hverken biler, syklister eller gående, slik at når Erik så den første gående 7-8 km etter Åsa (retning Hønefoss) var han bortom og gratulerte vedkommende. Vi ble ellers litt overrumplet over hvor kupert det var mellom Åsa og Hønefoss langs "rett-på-ruta" vår. Det blåste sterkt hele tiden, men for det meste hadde vi vinden i ryggen. Det var definitivt ikke vær for shorts og singlet.


Snø på de høyeste partiene i marka...

Per og Bjørn på Hønefoss
Like før Hønefoss møter plutselig Bjørn Hytjanstorp (og sønnen Ole Henrik) oss med fotoapparat og videokamera, og følger oss siste biten inn til Hønefoss Sentrum hvor Ultrageneral Per Lind ventet på et lokalt konditori for å varte opp 7.november-gutta (vi er altså ført på samme dato - men Erik er 3 år yngre enn meg).

Bjørn tok både bilder av oss og filmopptak på den siste strekningen mot Hønefoss.

Det ble både mat, drikke og en del juging den neste halvtimen før vi fikk på oss sekkene igjen og gikk løs på de siste 39 kilometerne av første dags etappe. Pausen ble veldig lang, men så var det jo også en overveldende mottagelse av både Bjørn og Per.


Her ser vi leder i NFIFs ultraløpsutvalg, og arrangør av Norges første ultraløp (nettopp i Hønefoss i 1985), Per Lind sammen med oss "ferskingene" på torget i Hønefoss.

Hønefoss-Buttingsrud 38.8 km (totalt 93.1 km).
For å unngå fredagstrafikken på E16 valgte vi Vestre Ådalsvei ut fra Hønefoss - som trafikkmessig var bedre, men medførte mer kupering. Midt i skauen ser vi plutselig to damer som står på trammen utenfor et bolighus. De vinker og heier på oss... og roper at de hadde lest hva som sto på sekkene når de litt før hadde passert oss med bil. De ønsket oss god tur, og spensten i bena var nok en gang som da vi løp ut fra Oslo S. Utrolig hva oppmerksomhet fra damer gjør med slitne herrelegger.

E16 fra Hallingby
Nåja, så veldig slitne var ikke de nevnte herreleggene. Vi hadde løpt veldig rolig - og holdt den samme (hehe.. sakte) farten som ut fra start. Vi var jo veldig opptatt av å løpe rasjonelt, med tanke på dag 2. Får å unngå unødig kupering forflyttet vi oss fra Vestre Ådalsvei til E16 ved Hallingby, 12 km tidligere enn planlagt. Veien er ganske bred og fin, og siden det meste av trafikken fulgte samme vei som oss var det helt OK å løpe langs hovedveien (selv om vi her måtte ligge på linje og ikke løpe side om side).

Vi hadde nå løpt en normal arbeidsdag og litt til, det betød at Tove var ferdig på jobb, hadde vært hjemom etter bilen, og rest etter oss med bagasjen vi trengte der vi skulle overnatte.

Buttingsrud
Ved Ringmoen - 12 kilometer før campingplassen på Buttingsrud kom Tove kjørende, og vi hade en ganske lang kaffepause og prat før vi gikk løs på dagens sjarmøretappe langs Sperillen. Litt trangere i skjæret hadde vi nok blitt, men i det store og hele kom vi fram i fin form. På slutten hadde vi fantasert litt om at det hadde vært godt med en kald øl - og lurte på om supporter Tove hadde klart å fikse det. Hvorfor lurte vi på det... både da og ikke minst hele neste dag fikset den dama alt som trengtes - når det trengtes!! Altså: 2 kalde pils og kveldsmat var på plass :-)

En rask sjekk viste at vi begge hadde et par blemmer som måtte behandles - og da er compeed greit å ha i bagasjen. Både dusjen og maten smakte riktig godt etter drøye 90 kilometer på tur... og om noen av oss snorket var det ingen av oss som merket det - vi sovnet tungt begge to.

Hjææælp.... smerter på utsiden av høyre kne
Jeg hadde ikke kjent noe på første dags løping, men lørdag morgen våknet jeg med smerter på utsiden av høyre kne. Jeg kjente ikke noe når jeg klemte på kneet eller området rundt, men smertene var der for hvert eneste skritt enten jeg gikk eller jogget. Det ga seg ikke når vi begynte å løpe, og jeg var overbevist om at det ville være umulig å fulllføre dag 2 for meg...

Dag 2 Buttingsrud-Bagn 64.2 km (totalt 157.3 km)
Jeg var usedvanlig lite pratsom den første timen dag 2. Smertene i benet slapp ikke, men det ble heller ikke bedre. Jeg grubla fælt på om det likevel ville være mulig å fullføre - og grøsset ved tanken på å måtte fortelle at jeg ikke hadde klart det.

Løsningen - som skulle vise seg å være bra fos oss begge - ble en omlegging til 4+1 min løp/gange. Den syklusen holdt vi hele dagen og kvelden til vi var framme i Fagernes.

Sykkelritt?
I en kaffepause (og matefuglerpause) på bensinstasjonen i Nes i Ådal kunne jenta i kassa forelle meg at det visstnok var et sykkelritt på gang mellom Oslo og Fagernes. Merkelig sammentreff tenkte jeg, helt til hun pekte på Erik som akkurat da passerte forbi vinduet - og jeg med middels beskjedenhet kunne fortelle at det bare var to karer på løpetur fra metroploen til Valdres.

Fugle-mater Erik...







Compeeden Erik hadde satt på tærne krølla seg - det var like bra å kjøre på uten...

Vi klarte også å imponere noen damer på nabobenken da vi spiste matpakka utenfor Joker'n på Sørum etter ca 32 km. Betydelig verre var det å oppdrive elegant løpesteg da vi løp derfra med kurs mot Austsidevegen. Det siste var definitivt ikke elegant eller egnet til å imponere.

Austsidevegen til Fønhus
Nå forlot vi E16 for en stund (22 km) og forflyttet oss til Austsidevegen - dvs øst for elva Begna. Det var minimalt med trafikk, det var ganske sympatisk kupering - og nå opplevde jeg også en lang periode hvor smertene ikke kneet nesten ikke plaget meg. Fortsatt var det altså 4 min løp, 1 min gang.... kilometer etter kilometer etter kilometer. Praten gikk om alt mulig, og det vi ikke hadde lært om hverandre dagen før kom fram i lyset nå - og nettopp dette er jo fantastisk med en slik tur. Dette var faktisk første gang Erik og jeg trente sammen.

Tove supporter
Vi var nå i Mikkjel Fønhus-land, og nettopp i krysset ved Fønhus møtte vi Tove for første gang dag 2. Pasta og kylling var velkomment, kaffe og vørterøl likedan. Litt før hadde vi forresten blitt overfalt av ei kraftig haglebyge som fikk oss til å søke ly under noen trær mens det veste sto på. Ellers hadde det vært fint vær så langt denne dagen, selv om vinden til tider var veldig sterk.

Ved Fønhus

Etter Fønhus var det nye 10.5 km langs E16, blant annet forbi en rasfarlig strekning hvor man bare kan håpe på det beste - og det gikk bra selv om det var litt småekkelt med all den løse steinen som hadde rast ned. Etter serveringa ved Fønhus gikk denne mila "som en vind" - og nest siste stopp var i Bagn sentrum hvor vi fikk mer pasta og kaffe av Tove.


Mellom Fønhus og Bagn krysset vi fossen fra elva Hølera

Bagn-Fagernes 30.4 km , dag 2 94.6 km (totalt 187.7 km)
Fra Bagn tok vi fylkesveien over åsen mot Sundvoll og videre til Leida (5 km før Fagernes). Vi slapp den svingete og sterkt trafikerte E-16 opp Bagnskleivene, men vi fikk mange flere høydemeter (høyeste punkt 548 moh) både før og etter Sundvoll. Ut fra Bagn var vi nok en gang trange i skjæret før vi fikk gått oss varme i den fire kilometer lange motbakken vi måtte forsere. Etter disse motbakkene hadde jeg igjen fått vondere i kneet og nå var det min tur til å bremse litt på farten (vi hadde våre ups & downs på ulike tider).

Likevel fikk vi kort tid etterpå turens desidert raskeste 3-kilometer. Erik klarte i mobilsamtale med Tove å lire ut av seg at Olav var sliten (hehe...det var jo sant), og det var akkurat det jeg trengte for å finne ny energi. I utforbakkene som fulgte ga jeg dermed blaffen i joggefart og 4+1 og la inn godt over 3 km på et kvarters løping - en liten fartsopptur vi begge hadde godt av.

Ved Bagn

Sundvoll - mulighet for å avslutte
17 kilometer etter Bagn var vi så framme ved Sundvoll, i veikrysset 200 meter fra hytta til Tove og Erik, og kanskje det naturligste endepunktet vi kunne tenkt oss denne dagen. Det var imidlertid ikke tema. Vi SKULLE til Fagernes, og dit var det ennå over 13 kilometer. Det var 2 timer til midnatt - så det absolutte måler var å komme fram før det ble ny dag.

Tove sto klar med fiskesuppe og andre godsaker samt refleksvester og tørt tøy, alt fraktet til veikrysset i trillebår (!!). Det må ha sett rart ut for de som så oss.

Sjarmøretappe - endelig framme i Fagernes
Rent bortsett fra en saftig motbakke før Leira som overrumplet meg, var sjarmøretappen en stor opptur. Erik foreleste om alle stedene vi så - hvor han var så godt kjent - og jeg var overlykkelig for at kneet ikke hadde blitt verre enn at jeg fikk fullføre. De siste drøye 4 kilometerne fra Leira - på gangveien langs E16 - var litt spesielle i mørket. Vi så Fagernes sentrum hele tiden ved bredden av Strondafjorden, nærmere og nærmere.

Klar for siste etappe fra Sundvoll til Fagernes

Jess.... framme i Fagernes kl 23:35

Erik "slo av bryter'n" da det var igjen 2 kilometer, så vi la inn en gåperiode for å spare krefter til en elegang avslutning inn mot den gamle jernbanestasjonen i Fagernes. Så elegante var vi at vi løp forbi der Tove ventet, slik at hun måtte kjøre etter oss - vi var litt usikre på hvilket bygg vi egentlig skulle til, og vi hadde nå også fått løpefølge av en 2-promille-russ som løp sammen med oss.

Det var enda 25 minutter av døgnet - og 7.novembergutta var fornøyd med innsatsen. Dette hadde utvilsomt vært bra ultratrening, og vi hadde lært litt mer om kosthold, vannblemmer og annet underveis som vi kan ha nytte av i senere ultrakonkurranser.

Det er vel unødig å si at middag og øl smakte bra på Sundvoll etterpå, selv om det ble en nattlig seanse.

Aftenposten.no:
hadde blitt tipset om turen vår, og her er resultatet: http://www.aftenposten.no/nyheter/sport/article3068792.ece

Kondisjonsforum:
http://www.kondis.no/forum/viewtopic.php?t=8251

Videoinnslag 2 minutter (av Bjørn Hytjanstorp):
http://kondis.oslonett.no/Ultra/film/oslos_fagernes.wmv