Sammen med Gunnar Fæhn skulle jeg i dag prøve å besøke alle Skijegerpostene 2009 som Østmarka OK har satt ut i Lørenskogmarka og sørover i Østmarka. Hvert år prøver jeg på en slik tur, men som oftest skjer det ting som gjør at ikke alle 15 postene blir besøkt. Slik også denne gangen.På bildet til venstre er Gunnar klar til start klokka 07:25.
Turen var stipulert til 8 timer+ i tildels røft terreng, og uten bærekraftig is på vannene blir turen mye lenger enn når isen er farbar. Denne gangen var det heller ikke frost i bakken, så vi sank dypt i alle myrhøl - med ditto kalde tær. Men, verst av alt var at det hadde kommet minst 20 cm tung kram snø i løpet av gårsdagen og natten.
Vi som kom fra en del av Romerike som vanligvis har stabilere snøforhold enn Lørenskog, opplevde det som et lite sjokk å komme fra minimalt med snø hjemme og til snø som subbet oppunder bilen på parkeringsplassen i Lørenskog. Vi satte igjen en bil ved Østby (like ved Lørenskog kirke) og kjørte til startpunktet som var like ved Elvågaseter innenfor Røykås.
Ingen av oss sa det, men begge lurte nok på om dette overhodet var gjennomførbart under slike forhold. Omtrent halve turen skulle vi følge skogsbilveier (= lett) og resten kronglete stier (=vanskelig). Nå ble det tung snøpulsing på veiene hvor snøen lå dypt, og dermed var alt tungt denne dagen.
Det startet elegant med at vi ikke fant første post. Vi startet i mørket tidlig på morgenen, og i lampelyset fant vi ikke den hvit/orange skjermen som skulle ligge nord i ei myr (en telefon til løypelegger, min søster, bekreftet at vi hadde vært på rett sted). Snøen lå så tung på trærne at alle løvtrær sto som spente buer, og sikten var dermed minimal der det var vegetasjon.
Slike trær over veier og stier var mer regelen enn unntaket de første 3 og siste 1,5 timene. Her har Gunnar tatt bilde av meg øst for Nord-Elvåga.
Vi vekslet på å løpe foran og snøpulse - og kraftforbruket var egentlig alt for stort med tanke på hvor lenge vi skulle være ute. Allerede mellom 2. og 3.post kom dagens antatt vanskeligste utfordring, en kilometerlang strekning øst-vest i kupert Østmarkaterreng utenfor sti og skiløype. Den kilometeren viste GPS'en 28 minutter. Det var baksing i dyp snø opp bratte skråninger, på rumpa ned enda brattere skråninger, en og annen kollbøtte og kort sagt ikke noe for de som foretrekker asfalt.
For Gunnar og meg var det hele bare moro, men jeg så jo at tiden løp så alt for fort. Etter nye 45 minutter i stort sett myr og tresifret antall plumpinger var vi en time bak skjemaet - vi hadde brukt 2,5 time på en strekning vi burde klart på 1,5. Et raskt krigsråd, og vi var enige om at vi uansett ikke ville klare å rekke (eller orke) hele turen. Vi ville brukt minimum 10 timer, det var betydelig risk for feilorientering fordi snøen skjulte blåmerker (langs gjensnødde turstier), og med den snødybden vi hadde var dette veldig kraftkrevende.
Korteste vei kunne vi vært tilbake ved bilen 1.15-1.30 senere, men det var litt for lettvint. Vi kuttet ut Skijegerpostene, men fulgte stort sett traseen til de 6 nordligste postene - og endte opp med en tur på drøye 6 timer. Tross alt en skikkelig treningsøkt med all snøpulsinga. Det var litt mindre snø nede i Losby, men nordover i Rælingen og over mot Østby var det 20cm+ igjen.
Bildet: I Brudalen etter ca 4 timer fikk vi tilogmed oppleve blå himmel, og det var mildt sagt vakkert med all snøen og det fine lyset.
Underveis møtte vi en o-løpervenn som bor inne på kartet, og i det kuperte terrenget på slutten møtte vi faktisk en 6-7 turgåere og fikk dermed litt tråkk å løpe i. Nord for Ramstadslottet naturreservat lurte et av disse tråkkene oss ut på en 20 minutters ekstrarunde, tråkket gikk rett fram, blåstien forsvant i kratt og dyp snø til høyre (den så vi ikke første gangen).
Når vi på veien de siste 250 meterne til bilen fikk fast grunn under føttene for første gang på 6 timer - merket i alle fall jeg at låra var tunge som bly - eller enda tyngre om mulig. Det hadde vært en annerledes belastning enn det vi normalt utsettes for - og det hadde jo også vært betydelig med høydemeter i tillegg til snøen.
Vi hadde vært ute i 6.09.10, mens "moving time" var 5.34.19. Halve stoppen var etter 3 timer da jeg byttet ut kompresjonssokkene med våtsokker - en ideell sokk under slike forhold. Distansen hadde vært ynkelige 36.15 km - men det er underordnet det faktum at vi hadde lagt over 5.5 times trening bak oss.
Senere i vinter vil vi prøve på hele turen nok en gang, og avventer bedre forhold - helst med bærbar is på vannene. Jula kan være aktuell - og tidlig vår mens isen ennå er sterk er kanskje aller mest aktuelt.
Takk for turen Gunnar "Trailrunner", du er tøffere jo røffere terrenget er. Det blir jo rene seilasen i forhold å løpe Bislett 12-timers om en uke.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar