"Klarer du den så klarer du den" het det i et gammelt eventyr der skogskaren lastet tømmerstokker på hestesleden til både hest og slede knelte.
Det er jo ikke noe problem med en liten oppgave ekstra, eller en treningsøkt ekstra, eller kan det være det? I så fall når? Det er ikke mulig å isolere treningsbelastning og andre gjøremål fra hverandre... det er totalbelastningen som er avgjørende, og dette kunne jeg skrevet en hel bok om.
Nå er jo jeg en gammel - og kanskje også litt "vis"mann på enkelte områder. Jeg er også et ja-menneske som tar på meg oppgaver av både det ene og det andre slaget, og trives med travle dager. Men altså; den "vise" mannen i meg innså nå (ja, det har skjedd tidligere også) at "nok er nok" - ja, nok var faktisk litt for mye. I begynnelsen av uka ble det dermed samling på kammerset, med ja-olav og nei-olav og trenings-olav tilstede. Målsettinga med møtet var ett eneste: Gjenopprette balanse mellom gjøremål og tid til disposisjon slik at også trenings-olav fikk sin ønskede dose. Det siste er viktig, det er jo treninga og god form som gjør at jeg orker med alt det andre.
OPPRYDDING
OK, jeg hadde noen feriedager til gode (jeg er så gammel at jeg har 35 feriedager pr år) - så jeg startet med å legge inn 4 fridager umiddelbart. Dermed er jeg i ferd med å spise meg inn på etterslepet av haugevis av småoppgaver. Deretter avlyste jeg en hel del avtaler som isolert sett hadde vært hyggelige, men tidkrevende - og spikret opp en huskelapp i hjernebarken om å tenke tidseffektivt. Jeg er nok flinkere til dette på jobben enn privat - men det er med dette som med slanking; Et skippertak (ref 4 dager fri) hjelper ikke lenge, her må jeg også utnytte tiden smartere.
Jeg mener jeg kan beholde alle engasjementene mine, stå på like mye i jobben, være like håpløs på hjemmebane og enda få tid til å trene så mye som jeg ønsker. Jeg har jo foreløpig sluppet "helsemessige" konsekvenser av travle dager - men treninga har blitt skadelidende, ikke så mye i omfang, men i kvalitet. Mye daff trening og alt for lite søvn i lange perioder. Noen mener sikkert at Gammeln er en tullebukk som er så opptatt av treningstid, det er helt greit. Gammeln sjøl vet at det er nettopp treninga som holder'n "ung" eller mer korrekt; yngre. Hmmm.. det var visst noe inkonsekvent her, "unge gammeln"?
Men altså; pass på totalbelastningen ! Det gjelder enten man driver idrett eller ikke, men de som driver idrett må også forstå sammenhengen mellom prestasjon og det som skjer utenom treninga.
BISLETT 24-TIMERS
Anne Britt (sølv), Cecilie (gull) og Hilde (bronse) sørget for trippelseier til klubben under tidenes første NM i 24-timers løp.
Sist helg hadde jeg et flott døgn og mer til på Bislett som medhjelper og kondis.no skribent. Bislett 24-timers ble for meg "Bislett 44 timers" med avreise 05:00 lørdag morgen og siste hånd på kondis.no-reportasjen 01:00 natt til mandag. Det er et fantastisk fint miljø innen ultrasporten, jeg kjenner jo "de fleste" - og det er helt OK å være på sidelinja selv om det ble to dager uten egen trening. Langhelgen uten søvn hadde lite å si for det jeg skrev om totalbelastningen, det medførte bare at gjørmålsbunken ble litt større.... jeg hadde allerede innsett at jeg måtte ta noen grep.
Her er reportasjen jeg la ut fortløpende fra Bislett 24-timers.
Her er sluttreportasjen.
TRENINGA FRAMOVER
Hvis jeg er flink i en travel tid fram mot flyttinga 15.januar og tiden etterpå, kan det hende jeg får trent både mye og mer, men gjennom vinteren tar jeg det som det kommer - og håper likevel det blir masse herlig trening.
Treninga denne uka har blitt litt amputert med mest sykling, men i går hadde jeg en oppmuntrende løpeøkt på Elixia Jessheim. Oppmuntrende i den forstand at jeg klarer å løpe fortere enn jeg er tvunget til å gjøre. Så lenge jeg løper sakte slipper jeg bekkensmertene, noe som i øyeblikket betyr ca 6 min/km. Det er greit nok som ultraløpstrening. I går måtte jeg likevel kjenne litt på høyere fart, og økte gradvis til 5 min/km siste 15 min av timesøkta før jeg avsluttet med 5 x 30/30 i 4 min/km. Løpinga var problemfri, men jeg ble straffet med litt smerter i dag - så jeg får fortsette i joggefart til jeg blir bedre. Men... jeg gleder meg veldig til jeg tåler intervalltrening (løp) igjen - i en hverdag der totalbelastningen er akseptabel!
ÅRETS ULTRALØPER 2011
Under premieutdelinga på Bislett 24-timers hadde jeg også fornøyelsen av å overrekke Gjermund Sørstad beviset på at han ble kåret til "Årets Ultraløper 2011" - som i 2010. På Ultraløpsutvalgets møte tidligere denne uka diskuterte vi forresten kandidater til "Årets Ultraløper 2012"... det er mange fine prestasjoner å ta tak i - så nominasjonen blir vanskelig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar