søndag 30. september 2012

Tilbake i joggemodus

NYE SKO PÅ DAGENS 14 KM I TERRENGET...
SUVERENT BESTE TERRENGSKOA JEG NOENGANG HAR HATT PÅ BENA!
 
Det har vært en ny hektisk uke med flytting for junior og forberedelser til hussalg for oss selv. Etter tirsdagens test i konkurranse ble lyske og bekken så vonde at jeg uansett måtte ta løpefri noen dager. Tidligere i uka fikk jeg forresten bekreftet resultatet av bildene jeg tok på Rikshospitalet dagen før UltraBirken. Diagnosen var Symfysitt - altså den samme diagnosen jeg fikk på NIMI i fjor. Jeg får ta tiden til hjelp - og jogge meg langsomt tilbake til en normal løpeverden.

LILO OG JEG SJEKKER UTSIKTEN FRA ØVRE TERASSE PÅ OLE'S NYE HUS PÅ SØNDRE AULI. NÅ ER GUTTEROM  PÅ 12 m2 (i 15 mnd) BYTTET UT MED REKKEHUS PÅ 135 m2.
 
I dag var jeg dermed tilbake i joggemodus, 14 kilometer i kupert og bløtt Fenstadterreng, nå også uten selskap fra Lilo som har flyttet sammen med matfar Ole til Søndre Auli. Jeg var ganske sliten etter Ole's flytting og masse jobb med ommøblering her hjemme etterpå, men det var deilig å jogge litt igjen. Venstre lyske var vond i starten, og enda litt vondere etterpå, så annenhverdag-løping vil nok passe greit også den neste tiden.

Jeg testet også mine nye Salomon Speedcross3, som jeg kjøpte via www.joggeshop.no. Skoene var fantastisk bra med tanke på passform, grep i vått terreng, fleksibel snøring, og nesten vanntette sko som sugde lite vann. De var litt tyngre, men betydeligere mer robust enn de Adizero-skoene jeg kjøpte på Löplabbet tre uker tidligere. Adizeroskoene er glimrende til kortere turer (under to timer), men Salomonskoene blir nok Ultraløpterrengskoene mine. At jeg handlet på joggeshop.no var fordi jeg ikke fant størrelsen min i fire butikker og at heller ikke Löplabbet fører disse. Når det er sagt; joggeshop.no har veldig bra priser og lav frakt, og det går fort selv om levering går fra Danmark (joggeshop.dk). Det ble billigere å handle på nettet enn til vanlig pris minus 20% i butikk.

Nå er det to dager til takst og fotografering her, og etter det vil jeg få mer tid til trening igjen, fram til selve flyttingen nærmer seg (etter jul en gang). Allerede førstkommende søndag er det 41 km prøveløping i traseen til Vestfold Ultra Challenge, det gleder jeg meg til.

LØRDAG VAR DET VISNING I LEILIGHETENE PÅ VORMSUND BRYGGE.
VI FIKK HILSE PÅ LEILIGHETEN DER VEGGER NÅ ER PÅ PLASS,
OG VI FIKK IKKE MINST SJEKKET UTSIKTEN FRA BALKONGEN VÅR.

5 kommentarer:

Guro Eriksen sa...

Det var synd at du ikke fikk bedre tilbakemelding ang. skaden din da.. Trist at du ikke får trent det du ønsker. Men så lenge det fungerer når du bare tar det litt easy, så er det jo vel bedre enn og ikke få løpt i det hele tatt? Håper det går seg bedre til etterhvert :)

Og lykke til med hussalget, når den tid kommer :)

Gammel'n sa...

I min alder er det ikke løpinga like viktig som tidligere.... men jeg vil jo så gjerne konkurrere enda noen år.

Selv om jeg får noen (forventede) skuffelser de gangene jeg prøver å løpe fortere - er det likevel en framgang å spore sett over lang tid.

Så lenge jeg er i stand til å jogge meg gjennom ultraløp er det ikke helkrise :-)

...og sånn for ordens skyld, jeg leser det meste du legger ut på bloggen din - men i travle tider er jeg ikke inne og kommenterer så ofte.

Guro Eriksen sa...

Så gøy å høre at du finner bloggingen min interessant å lese da :) Skjønner det veldig godt jeg, at det ikke akkurat blir prioritert å kommenetere blogger i hytt og pine, når du har andre, viktigere ting å ta deg til! ;)

"Så lenge jeg er i stand til å jogge meg gjennom ultralø" du liksom? Det høres ut som den letteste sak i verden for deg, sånn som du skriver det :p Det vil jeg påstå er utrolig godt gjort (uten at jeg vet hvordan det føles, siden jeg aldri har vært med i ett selv, men..). Så da får du jo faktisk løpt/deltatt i noe som, for meg, virker som veldig "store ting" :)

(Dette var altså ikke ment som kritisering. Håper du ikke missforstod hva jeg egentlig mente, nemlig at det virker som om du klarer å fungere veldig godt mtp. løping og deltakelse i løp. Og så syntes jeg du hørtes så beskjeden ut i hvordan du la det frem).

Gammel'n sa...

hehe, neida Guro - jeg forstår hva du mente.
For folk flest, også løpere flest, virker det uoverkommelig å løpe 10-15 timer eller 100+ kilometer.

Men så er det altså ikke det, det handler om å holde en helt annen fart enn på kortere løp (tenk på hvor mye større fart du kan holde på en 400 meter vs 10 kilometer. Samme forskjell blir det å løpe ultraløp vs 10 km.

Det handler om å finne riktig fart til riktig distanse, og i lange ultraløp er riktig åpningsfart ofte lavere enn rolig treningsfart. På de fleste andre distanser løper man jo fortere i konkurranser enn på trening.

Det handler også om psyke og mot til å prøve - men vær sikker på at dersom du prøver og dersom du klarer å løpe sakte nok - kommer du til mål.

Jeg mente vel heller ikke å tone ned prestasjonen det er å fullføre et ultraløp, selv i sakte fart. Det jeg prøvde å få fram var at jeg akkurat nå tåler å løpe ultraløp i joggefart - bedre enn jeg tåler å løpe f.eks. 5 km i "normal" konkurransefart (egentlig en litt absurd situasjon).

Da skal jeg ikke klage på det, men noen ganger savner jeg også muligheten til å løpe "fort" - det gir en helt spesiell følelse å gasse på - spesielt i terrengløp.

I ultraløp handler det mer om å fullføre - og gleden over å klare det.

Guro Eriksen sa...

Ahaa...Jeg skjønner! Takk for den gode forklaringen :)