Pers i Lille Kvennarunden

Når jeg nå skriver om pers i en treningsrunde skyldes det at jeg har noen nye treningsrunder som jeg aldri løp før jeg ble langtidsskadet. En av de nye rundene jeg er blitt glad i er den jeg kaller "Lille Kvennarunden" i Fenstadmarka. Ca 9 kilometer på mest smale stier og middels kupert med ca 250 høydemeter. Det går fortsatt ikke fort, det går faktisk ganske sakte, men jeg løp raskere i dag enn på de 7-8 tidligere turene i runden - nå på 1:03:11.

Fortsatt lurer jeg på hvor navnet Martiastein kommer fra. Denne steinen treffer jeg litt etter halvveis i Kvennarunden - men søk på nettet har ikke gitt meg noe svar... må nok sjekke med de "innfødte" som blåmerker stiene i Fenstadmarka.

Jeg merket ikke noe til lyskeplagene i dag, og med gårsdagens joggetur på mølla var dette første gang på en evighet at jeg løp to dager etter hverandre - og attpåtil smertefritt! Det går altså framover, men farten får bare komme naturlig ved at jeg får løpt mer og mer. Ellers var det en flott sensommerkveld med 14-15 grader og helt vindstille. Etter løpetur og badstu ble der derfor en fin tur med bikkja etterpå - det siste mest for å kjenne på om lysken virkelig ikke hadde reagert på løpeturen.

BLOGGING OG KOMMENTARER
Jeg vet ikke hvor opptatt bloggere flest er av antall kommentarer på bloggene sine. Sjøl synes jeg det er veldig hyggelig med kommentarer, og kommenterer neste alltid tilbake. Derimot er jeg ikke veldig opptatt av hvor interaktiv bloggen er - i alle fall ikke i den formen denne bloggen har. Her er der mest "referat" og lite oppfordring til diskusjon. Det kan det hende jeg legger opp til i en påtenkt pensjonistblogg, men det er ikke aktuelt før jeg pensjonerer meg.

Jeg ser jo at det er en del treff på bloggen min - selv om også noe av det er "bomskudd" der søkemotoren har fanget opp et eller annet ord... På den annen side er det mange - slik som jeg - som leser blogger via feedere, og da kommer de ikke på tellinga. Jeg er forresten dårlig til å legge inn kommentarer (kanskje 5-10 pr uke), selv om jeg er innom mange blogger.

Slik er det for mange av de som er innom bloggen min også; De flagger det ikke noe sted - men nevner det når jeg treffer dem. Jeg blir både glad - og ofte overrasket - over alle som sier de følger meg på bloggen. Jeg blogger jo mest for å ha min lille opplevelsesdagbok.... men kan noe av det jeg skriver motivere andre til treningsturer eller annet er det supert.

Bilder er viktig for meg. Det forrige kompaktkameraet gikk dukken forrige helg, men det var uansett modent for utskifting. I dag fikk jeg mitt nye "Lumix DMC-TZ30" i posten, det er ladet opp i kveld og kalrt til bruk på neste treningstur. Det gleder jeg meg til.