lørdag 11. august 2012

Fin løpetur med Anne Lise i Olavrunden

Det er ikke hver dag man har gleden av å løpe med nye løpevenner, men det er alltid litt spennende - litt som foran en konkurranse man ikke har deltatt i tidligere. I dag var jeg litt ekstra spent; jeg er bare delvis tilbake etter langvarig skade - og har unngått treningsavtaler. Den jeg skulle løpe med holder et høyere nivå enn meg - og det mest utrolige; Vi bor 150 meter fra hverandre her på Kampåfeltet, men har aldri pratet sammen - og det er bare via kondis.no og Facebook jeg har kjent Anne Lise.

JEG SKULLE SLETTE ETT AV BILDENE FRA LØPETUREN MENS DE ENNÅ LÅ PÅ MINNEKORTET (ALTSÅ IKKE KOPIERT TIL PC'N) - OG SLETTET LIKE GJERNE HELE MAPPA!!! MÅ DERFOR LÅNE ET FACEBOOKBILDE AV MIN NYE "LØPEVENN"

Utgangspunktet for treningsavtalen var at Anne Lise ikke er så godt kjent med stiene i Fenstadmarka, og spurte om jeg kunne vise henne en av treningsrundene mine. Selvsagt kunne jeg det, og jeg klargjorte også kart til henne hvor jeg tegnet inn alle mulige fine løyper i Fenstadmarka - også løyper som du ikke finner på "kjøpekart".

JEG HAR FAKTISK KONKURRERT MOT ANNE LISE SKÅRERVERKET EN ENESTE GANG, I JESSHEIM VINTERMARATON 2007. HUN PASSERTE MEG ETTER RUNDING HALVVEIS OG KNUSTE MEG MED 15 MINUTTER DERFRA TIL MÅL (3:22). SÅ SENT SOM I FJOR PERSET HUN PÅ HALVMARATON I OSLO MED 1:30:09.

På en av årets fineste sommerdager hittil hilste vi på hverandre i skogkanten ved Kårstad lørdag ettermiddag, og som løpere flest fant vi raskt tonen. Som "slow starter" i stjerneklassen sleit jeg som vanlig i motbakkene de første 3 kilometerne, og bena var litt tunge etter en sykkeltur kvelden før. Anne Lise trippet lettere enn lett i motbakkene - men gradvis kom jeg til hektene, og halvveis på turen ved Vardehøgda (410 moh) løsnet det for meg også.

VARDEHØGDA HALVVEIS PÅ TUREN, BILDET ER FRA EN TIDLIGERE TUR I ÅR.

Jeg er ikke sikker på om Anne Lise fikk med seg alle stedene der hun må følge med litt ekstra for ikke å løpe feil - jeg var nok periodevis mer opptatt av å skravle enn å vise vei. Akkurat som jeg slet mest i motbakkene, var det Anne Lise som sleit mest utfor på smale stier, jo mer ulendt jo mer forsiktig. Det var bra for selvtilliten min, hehe.

Det ble hva jeg vil beskrive som en stålende tur, både treningsmessig og ikke minst kunne bli kjent med ennå en løper. Vi brukte 2.02 som er en helt OK joggefart i denne kuperte terrengløypa. Det er ikke meg i mot om vi kan løpe flere turer i marka etter hvert.. Selv om det var en del gjørmepartier er det likevel veldig mye tørrere i terrenget nå enn for en uke siden. Værmeldinga framover gir bud om at det kan bli enda bedre....

Og etterpå....: pils og sol på terassen i mangeogtyve grader og skyfri himmel.

2 kommentarer:

Guro Eriksen sa...

Så koselig at du har "funnet" en ny løpe-veninne :)
Det er litt rart det der, at de kan være "rett rundt hjørnet", og du er overhodet ikke klar over det! Og så viser det seg at du faktisk vet hvem det er uten at du er klar over det, du har bare ikke tenkt over det (hvis du skjønte det jeg mente :p )

Gammel'n sa...

Ja, det kan være litt som du skriver.
I dette tilfellet var jeg helt obs på den andre løperen, men hadde egentlig ikke sett noen naturlig grunn til å "trenge meg på". Jeg er jo en gammel gubbe, hun en ung kvinne.

Men så trengte hun en kjentmann... for å finne nye løperuter i hjemmeterrenget.

Hurra for sosiale medier (f.eks. blogging/Facebook) - der skapes nye relasjoner på mange plan.