Før 2010 ville dette vært en hard men grei utfordring for en ultraløper med o-løperbakgrunn, nå en "helt i grenseland" utfordring for en gammel mann som nesten ikke har løpt de siste to årene. Jeg er dum nok til å tro at det skal kunne la seg gjøre, men bør nok helst velsignes med både helsemessig framgang gjennom sommeren og bra vær løpsdagen.
Fredag kveld var jeg klar for test av de siste 14 kilometerne fra Hønefoten (ved Maridalen skole) til Mobekken lenger inn i Maridalen. For to uker siden var jeg gjennom 23 kilometer av løypa lenger nord i marka:
Se blogg fra turen HER
Ganske snart skal jeg gjennom de første 14 og midtre 35 kilometerne på to andre turer. Disse turene er både for å se om dette er gjennomførbart - og for å se hva bekken-/lyske tåler... jeg er i sakte bedring.
MOTIV FRA MARIDALEN NORD FOR MARIDALEN SKOLE
Fredagsturen startet med 4 kilometer jogging på asfaltvegene fra Mobekken til Hønefoten. Det var den lengste løpeturen på asfalt så langt i år - og det gikk helt smertefritt, dog sakte. "Testløpinga" de neste drøye 2 timene var en herlig tur i flott, men kupert terreng. 13,84 kilometer og 585 høydemeter sa GPS'en om avstanden fra Hønefoten til Mobekken.
I september vil det helt sikkert være mørkt, og løping med hodelykt på denne strekningen. Det bør gå bra, det var ingen utfordringer med å finne fram - det er nok annet som jeg vil slite mer med om jeg i det hele tatt kommer så langt...
Se beskrivelse av turen inkl. masse bilder HER (sorry 12MB)
Noen få av de 80 bildene jeg tok følger nedenfor.
Det hadde regnet mye tidligere på dagen, så jeg var heldig med at det ble oppklaring, kveldssol og 12-13 grader. Det var litt gjørmete og glatt noen steder, men sånn er det jo å løpe i terrenget... Jeg hadde jogget over to timer før jeg første gang kjente irritasjon i bekkenområdet, og etter løpinga var jeg først og fremst støl i legga etter nedturen fra Mellomkollen (363 meter fall). Hele turen ble på 17,74 kilometer med 707 høydemeter og moving pace tett oppunder 9 min/km. Det blir ikke helt som vegløping... hverken farts- eller opplevelsesmessig.
Dette var den sjette lange joggeturen (2 timer+) de siste to månedene, og bekkensmertene forsvinner raskere etter turene nå enn tidligere. Lyskesmerte er i realiteten borte. Et enkelt forsøk på å løpe fortere forrige uke var ikke like vellykket, men alt i alt aner jeg en gradvis forbedring - og er derfor ukuelig optimist. Kanskje det blir både UltraBirken og NUC i september?
FRA HØNEFOTEN ER DET NESTEN 300 HØYDEMETER TIL HØYESTE PUNKT VED BÅHUSHØGDA, DET MESTE PÅ BRED FIN STI/KJERREVEG.
FRA FAGRE FAGERVANN
ØYUNGSDAMMEN, SKARSELVAS UTLØP
LIGGEREN GÅRD
MELLOMKOLLEN
STEINRØYS STI NED FRA MELLOMKOLLEN
6 kommentarer:
Dette er jo fantastisk Olav.
Ingen som fortjener dette mer en deg:-)
Takk, Sten Gunnar.
Jeg ser absolutt lyset i tunellen - i alle fall for sakte ultrajogg. Er spent på om en Scintigrafi-undersøkelse av bekkenregionen (er rekvirert) kan gi noen fornuftige svar på tilstanden... men uansett er det svak og tilsynelatende varig bedring.
Hva med deg, er du i gang med trening igjen etter operasjonen?
Glad for å lese at du hadde en fin løpsopplevelse, Olav. Løypepartiet fra Hønefoten til Mobekken er flott. Været var også på din side så jeg. Flott beskrivelse du hadde lagt ved.
Jeg håper å se deg på startstreken 29 sep.
Jotakk, Jannicke. Fredagsværet ble strålende før jeg kom meg avgårde, og bortsett fra en kilometer ned fra Mellomkollen var det en flott trase.
I dag var jeg på en lokal joggetur i Fenstadterrenget, og nå var kilometertiden i kupert terreng nede i 8:27... så det går stadig bedre - på alle turene tenker jeg på hvordan jeg skal klare å fullføre NUC.
Så ellers på bloggen din at du og Jin hadde en våt fornøyelse fra Mylla til Roensetra i går... skal studere den mer senere - men jeg la i alle fall merke til at også dere fikk en fryktelig km.tid/milestid på det partiet, en slags trøst for meg...
Høres ut som en flott tur! Men savnet deg langs løypa i Nordmarka Skogsmaraton!
Ja, Anne-Brit, det var jo opprinnelig planen at jeg skulle vært syklende fotoreporter i Nordmarka. Men... det ble for mange kollisjoner, og siden noen andre dekket Skogsmaraton for kondis.no valgte jeg å følge opp Åneskøl Opp. Løpene på Romerike er jom min pri 1.
Skulle gjerne vært der og heiet på deg, som jeg har skrevet på bloggen din; det var et flott og veldisponert løp, en glimrende maratondebut!
Sjøl løp jeg fredag (Nordmarka) og søndag (Fenstadmarka)... og kan kanskje snart holde følge med deg på en treningstur.... om anledningen byr seg utover sommeren eller høsten.
Legg inn en kommentar