VARDEHØGDA LIGGER ET PAR HUNDRE METER UNNA OG ER VEL EN HALVMETER HØYERE.
Etter en oppmuntrende joggetur i Maridalen to dager tidligere var jeg klar for å løpe en av de fineste langturene i Fenstadmarka. Jeg har ubeskjedent nok kalt den "Olavrunden" - snaue 15 kilometer med over 400 høydemeter på mest smale myke stier - men også tilstrekkelig med blautpartier til at jeg aldri har kommet tørrskodd rundt. det gjorde jeg definitivt ikke i dag heller.
Det er ikke mye folk i disse blåmerka løypene, men likevel tilstrekkelig til at stiene holdes i hevd. Uten merkinga ville flere av disse antagelig ikke eksistert - og flere av dem er da også nye etter at turkart ble laget og nye stier ble stukket ut for ca 10 år siden.
Dette er en ren treningsrunde hvor jeg aldri har prøvd å løpe i maksfart. Raskeste treningsturen var i november 2009 med 1:51:01 - og den siste turen før i dag var i august 2010 med 2:05:10. Ville jeg klare 2:30 i dag??
Det var en bra dag for løping, jeg var ganske opplagt, det var 18-19 varmegrader og sol, og jeg var veldig motivert for endelig å komme i denne fine løypa igjen. Gikk i alle bratte motbakker, men det gjør jeg jo også når formen er bedre. Det gikk lettere enn på veldig lenge, og bekreftelsen fikk jeg da jeg var på Vardehøgda etter 1:03:55, bare 4:50 saktere enn i 2009. En time senere klokket jeg meg inn på 2:03:58 etter å ha tatt det ganske pent hele veien - og altså raskere enn siste turen i 2010. Så herlig....
Merket litt til bekkensmertene siste 15-20 minuttene, og litt mer utover kvelden - men det var rart med en treningstur igjen der "elendig form" fikk større utslag enn hæl-/ lyske-/ bekkenplager. Jeg regner med at formen bedrer seg proporsjonalt med økende fart og økende løpsmengde - men jeg må nok enda en lang stund klare meg med løping annenhver dag.
FLOTT SMAL STI I FRISK UTFORBAKKE NED FRA VALSTADVARDEN
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar