Terrengtur med noen utfordringer

Jane, Morten, Per Einar, Thomas og Hilde på en klopp ved Vestre Tresjøen.

Været var strålende, terrenget var vakkert (men delvis vått) og vi seks løperne fikk en fin 3,5 timers tur sammen i Haga-terrenget. Det var klubbens årlige invitsjonstur i Nes-terreng som i år var lagt til Haga. Etter en god del forfall ble vi likevel seks løpere, fire fra klubben og to gjester.

Sjøl er jeg på ingen måte preparert for så lange turer, og bekkensmertene var sterke siste 1,5 time. Løpsformen er også mer enn tvilsom.... likevel var dette tredje 3-timersturen på to uker. Årsaken er at klubbsamlinga i Stavern for to uker siden - og denne Haga-turen - var planlagt i fjor høst, og jeg bare SKULLE ha de med meg! Nå er det over, jeg går krokete som en 100-åring med magesmerter - men er likevel fornøyd. 

Det var kaldt sist natt, vann på pyttene i skyggen. Vi fikk derimot strålende og varmt vårvær på hele løpeturen.

Ut fra Haga stadion ville jeg helst ha et forsprang på 30 minutter på de andre, det ble 10 - og etter 2-3 kilometer var forspranget spist opp. Vegen over mot der terrengløpinga startet var ny for meg - og et sted der bonden hadde pløyet igjen kjerrevegen løp jeg feil. Etter 7-800 meter snudde jeg da det hverken var kjerreveg eller sti å se, og retningen var også helt gal.

Per Einar filmet oss på Lærerinnestien, med Gammel'n i front og de andre joggende etter.

Dermed var vi samlet allerede før vi løp inn på "Lærerinnestien", og selv om farten var moderat var den høyere enn det jeg har diltet i så langt  i år. Kanskje var det greit at jeg løp sammen med de andre de neste to timene... det avverget antagelig noe feilløping.Turen gikk mest på smale stier, og noen myrhøl med jevne mellomrom sørget for at tærne fikk det mer enn kaldt. Selv med 15 varmegrader i sola var det kaldt i myrene etter kuldegrader sist natt.

Ved Fallet løp vi 300 meter på vei, og der benyttet flere av oss anledningen til å lette litt på antrekket.

Per Einar var førstemann over hengebrua ved østre Tresjøen... han skulle filme oss andre på det flotte, solide men svaiende byggverket.

Etter drøye to timer valgte jeg å roe ned farten, magen var vondere enn jeg likte - og resten av runden vurderte jeg som enkel å finne fram i. Men det siste stemte ikke for stien opp til Folvelsæter. Nok en gang var vi alle i følge. Hogstmaskiner hadde rotet til terrenget, og kartet var alt for grovt til at vi kunne detaljorientere, så det ble sikksakking i ulendt terreng 15-20 minutter før jeg dirigerte troppene på en våt hogstvei ned til en skogbilvei. Snart hadde vi kontroll på hvor vi var igjen - og da de andre tok en pit-stop for å få i seg litt mat, valgte jeg å hive innpå en gel og sikre meg et forsprang... for nå var løpsfarten min ganske begredelig.

(Klikk for større bilde) 

Ikke alt gikk etter planen... kjekt med GPS som bekrefter hvor vi løp - men skulle gjerne hatt bedre underlagskart.

Det var noen uventede veivalgsmuligheter ned mot og etter Finnholtsjøen, men da vi møttes igjen på veien to kilometer før Haga stadion, viste GPS'ene at vi hadde løpt like langt. På asfalten fikk de andre et "kick" og økte farten ganske mye - slik føltes det i alle fall for meg. Per Einar, Thomas og Morten et stykke foran, Jane og Hilde meg meg på slep litt bak i 5.20/km fart. Var fornøyd med bare å henge på.

Tilbake på Haga stadion viste klokka mi 27,55 km, 495 høydemeter, 3:54 (3:45 bevegelse). Det klokka ikke sider noe om er underlaget - så tiden er mer interessant enn kilometerne på en slik tur. Halvparten av de som var med har jeg ikke løpt med tidligere; Thomas, Morten og Jane - men jeg tror ikke det er siste gang jeg løper med dem... Det var en flott tur som ble avsluttet med vafler (masse) og kaffe på klubbhuset, takket være Mette Karin som ordnet opp mens vi løp.

Jeg avslutter med flere bilder fra hengebroa:

Morten fra Haga... blir det ultradebut i Romerike 6-timers?

Jane fra Haga... blir det ultradebut i Romerike 6-timers?

Thomas fra Nordkisa, nytt medlem i Romerike Ultraløperklubb

Hilde - dagens vertskap!