onsdag 28. desember 2011
På skareføre i romjula
Skareføre og glaserte ikke-løyper ellers forbindes gjerne med de siste skiturene i påsken. I går var det nettopp slikt påskemorgenføre i Eltdalen i Trysil - men det er ikke på tampen av skisesongen, heller det motsatte. Selv i Trysil er det veldig lite snø så langt på vinteren, men når vi først besøkte Inger og Jan på den nye hytta deres - måtte vi gutta ut på en skitur, uansett forhold.
Det ble en veldig spesiell skitur på mer enn vanskelig underlag; isete, ruglete, lite snø, en hel del lyng, kraftig vind - men også nydelig sol! Fjorårets smøring på Madshusskia fungerte bra selv i motbakkene opp til Høa på drøyt 800 meter (250 høydemeter fra hytta), og det skyldes nok like mye forbedret tyngdeoverføring som godt feste. Styrketreninga og bedre balanse virker åpenbart også inn på skiteknikken - både ved diagonal i motbakker med forbedret tyngdeoverføring og større trygghet i vriene utforkjøringer.
Her er Jan på Høa med Eltdalsskardet i bakgrunnen.
Det var en flott tur i finværet selv om forholdene ellers var "håpløse" - og fotoapparatet var stadig vekk framme. Etter en slik fotopause tok jeg en snarvei på skaresnø for å ta igjen Jan... hoi så bra det gikk - helt til skia skar ned i snøen og gammel'n fikk en skikkelig bamseklem av snø skarpere enn sandpapir. Blodig og flau - men ellers ved godt mot, og med en drøm om mer snø før neste skitur.
Det var ikke så ille når jeg hadde fått tørket vekk litt blod...
Rundens hytte på Nordseter er solgt, nå er det Eltdalen i Trysil som gjelder. Jeg håper å få komme hit like ofte som jeg var på Nordseter...
Tøffeste sykkelintervall innendørs noensinne
I dag ble det styrketrening og sykkelintervall etter en halv dag på kontoret. Sykkelintervallene var ikke veldig omfattende, men det er desidert de hardeste dragene jeg har syklet innadørs - og det viser at jeg nok har mye å gå på med tanke på intensiteten på syklinga. Tidligere har pulsen gjerne vært under 130 selv med intervaller på rulla - i dag var jeg godt over 150, og det gikk fortere enn jeg trodde jeg var i stand til. Det som for en tid tilbake var fart på dragene er nå pausefarten !! Det var deilig å kjenne seg litt nedkjørt etter en trening igjen.
Hva computeren viser av fart er ikke så relevant - siden det avhenger av hvilken belastning jeg har på rulla, men med den belastningen jeg har brukt hittill har jeg nå nådd de tyngste girene - og er klar for å øke belastningen (og da gå ned på litt lavere gir igjen før event. ytterligere framgang). Lærdommen er at jeg ikke lærer å sykle fortere uten å utfordre tyngre gir på trening - og slik var det jo de første årene jeg drev med løpetrening også, med stadig freskere intervaller.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar