søndag 8. august 2010

13 kilometer uten magesmerter


I herlig varmt sommervær løp jeg "Børjevangenrunden" i Fenstadmarka i dag, 13 kilometer på myke stier.

For å teste magens reaksjon på betennelsesdempende medisiner startet jeg en liten Voltarénkur i går....og, løpinga gikk uten magesmerter. Kanskje er det en indikasjon på at det er en betennelsesgreie som plager meg. Samtidig var ikke Voltarénkuren jeg tok etter hæloperasjonen sterk nok til å ta knekken på betennelsen. Men... dersom Voltarén holder smertene i sjakk kan kanskje en lokal cortisonsprøyte gjøre susen i neste omgang. Ble litt mer optimist etter dagens tur...

Fikk litt vondt i hælen etter en times løping... det var som ventet. I de bratteste motbakkene merket jeg også godt at formen ikke er på topp.


Runden fra Kårstad om Børjevangen er passelig passelig lang nå som jeg er i opptrening. En mindre kupert runde hadde kanskje vært bedre for hælen... men da må jeg reise et annet sted eller løpe fram og tilbake langs Ellingssjøen.


Vannliljer på Ellingssjøen...

DAGDRØMMER
På aleneløpeturer ender jeg vanligvis opp med grublerier av et eller annet slag. Det kan være idrettsrelatert, jobbrelatert eller av privat art.... og etter løpinga har jeg nesten alltid et aller annet som må noteres før jeg glemmer det.
Noen ganger er disse grubleriene mer av typer "Dagdrømmer"... og her er jeg litt nysjerrign på hva som er forskjell på en dagdrøm og nattlige drømmerier. Det siste er jo veldig uskyldig, uansett innhold. Dagdrømmene derimot; sier de noe om ting jeg håper skal skje, tror skal skje, eller frykter skal skje?

Dagdrømmene kan ofte være like håpløse, umulige, snille, stygge som en nattlig drøm... men hvorfor havner jeg i en slik tilstand der jeg etterpå er oppgitt over at tankene overhodet hav vært der? Hmmm... dette må jeg gruble litt på neste gang jeg løper, og det er heldigvis ikke lenge til...

4 kommentarer:

Espen sa...

Hvis du kommer til noe konklusjon ang tanker og dagdrømming så husk å del de.. Jeg dagdrømmer også mye -spesielt på løpeturer...

og har hele spektret fra positivt til negativt slikt som deg

Gammel'n sa...

Jeg ser ikke bort fra at jeg vil berøre dette temaet i flere løpeturblogginnlegg framover...

Anne-Brit sa...

Jeg synes det kan være rene meditasjonen å løpe alene. Har løst mange problemer på disse turene. Noen ganger blir problemene bare borte eller synes ubetydelige etter en løpetur.

Gammel'n sa...

Jepp, Anne-Brit. Det er ikke slik når jeg sykler... da må jeg konsentrere meg om biler, hullete veier, gearskifter osv - og tankene får ikke samme anledning til å vandre fritt.

Jeg forstår meg ikke på folk som løper med musikk på øret... de mister denne muligheten til å "meditere" - og de sanser jo ikke omgivelsene på samme måte uten lydene fra naturen.