Rallarvegsløpet for 5.gang

Et morsomt sammentreff gjorde at Marit og jeg fikk startnummer 12+22, det måtte foreviges foran destinasjon Finse1222

Rallarvegsløpet 2005 var mitt aller første ultraløp. Et halvår tidligere visste jeg knapt nok hva ultraløp var – og jeg hadde i alle fall ingen tanker om å løpe slike distanser selv.
På disse fire årene har det skjedd mye, fra min første ultratreningstur i april 2005 – via 25 ultrakonkurranser og omtrent like mange ultratreningsturer – til helgens Rallarvegsløp.

Akkurat som i de tidligere ultraløpene i år var målsettingen å fullføre, for å holde liv i drømmen om å fullføre alle (12) ultraløp i Norge 2009. Målsettingen ble innfridd, jeg fullførte – men på svak tid, over en time mer enn 2006/2007 og drøyt 25 min saktere enn i fjor.

Jeg er nå en av fem løpere som har fullført Rallarvegsløpet 5 ganger, kun Arne Gilberg har flere, han har løpt alle 7 årene. Det er ei fantastisk løype og et kjempehyggelig og sosialt arrangement, så det blir nok flere Rallarvegsløp på meg senere.

Det var fint løpsvær begge dager med oppholdsvær, en god del sol, ikke spesielt varmt og medvind. Det var bare 14-15 korte partier med snø som måtte krysses, men ganske mye steinrammel der vårsmeltinga hadde tatt med seg grusen. Og… det var stor vannføring i elver og bekker – i store deler av løypa helt fantastiske ”bilder” på turen fra Flåm via Finse til Haugastøl.

Reportasje kondis.no dag 1
Reportasje kondis.no dag 2

Det var rekordmange 48 løpere på startstreken i Flåm, og jeg la meg bakerst ut fra start, sammen med Svend Otto Sundby og Tommy Støa. Etter hvert passerte vi noen løpere – og det gikk veldig lett 13-14 kilometer. Men… jeg var selvsagt ikke restituert eller ultraløpene 2 og 4 uker tidligere – og merket tidlig at det gikk tungt. Dermed var det bare å koble inn overlevelsesgearet for å unngå total sprekk.

21 slyng med stigning fra ca 500moh til ca 800 moh – på toppen er det bare 35 km igjen til mål dag 1 (og 550 høydemeter)

Det gikk sakte og saktere enn sakte i slyngveien opp til Vatnahalsen, og sakte jogg videre (gang i alle motbakker). Likevel fikk jeg krampeproblemer etter ca 40 kilometer – og dermed ble det tøye- og massasjestopp på 10-15 minutter. Siste 12-13 kilometer gikk i rolig joggefart uten ytterligere problemer – og slik var det også dag 2 da jeg helt fra start la ut i 5.30 fart som jeg holdt til mål.

Dag 1 var det bare 10 løpere etter meg i mål, dag 2 hadde jeg 13 etter meg. Camilla Grieg som jeg løp inn mot slutten dag 2 viser at selv svært gode løpere kan få problemer underveis på ultraløp. Siden jeg var elste herreløper kan jeg i alle fall fastslå at jeg har bare yngre løpere foran meg på resultatlista.

Det er litt ”tungt” å løpe så mye saktere enn jeg burde være god for, men nå har jeg altså bestemt meg for å løpe alle årets løp, i stedet for å fokusere på resultat. Det fine er at jeg får enda bedre tid til å nyte løpene og omgivelsene og kan slappe enda mer av sammen med gode ultravenner som det blir stadig flere av.

For første gang siden Oslo-Fagernesturen tidlig i mai kjente jeg ikke noe til løperkne-plagene på en ultratur/-konkurranse. Dermed er jeg også klar for å løpe arrangørløp til Kick-Master Ultra II (50km) fire dager etter Rallarvegsløpet. Selve konkurransen går 3.oktober, men da er jeg arrangør.

Bildene nedenfor er tatt i fjor og viser Kjosfossen nedenfor Vatnahalsen, Finsevannet med Hardangerjøkulen i bakgrunnen og til slutt Gammel’n 200 meter før mål dag 2.