Er det lov å være gammel og likevel ivrig løper?

 

Selv om det er svært lenge siden, har også jeg vært ung en gang. Synet på hvem som er gamle og oppfattelsen av gamle idrettsutøvere har endret seg siden den gang, når det nå en gang var. For når er man egentlig ung og når er man gammel?

Da jeg var 10 år var jo alle voksne veldig gamle. Dajeg var 15 år var foreldregenerasjonen definitivt steingamle - og nå er jo alle over 80 gamle. Omvendt var jo 9-åringene småunger da jeg selv var 10, 13-åringene drittunger da jeg var 15 - og nå synes jeg jo 50-åringene er unge!

Bare et tall
Definisjon av ung og gammel har altså noe med hvor man befinner seg på aldersskalaen, og i den sammenhengen er alder facts! Når det gjelder fysisk og mental helse stiller det seg derimot ganske annerledes. Da passer floskelen "alder er bare et tall" veldig bra - for det er umulig å trekke konklusjoner basert på en persons alder.

De to siste årene har jeg vært eldste medarbeider på arbeidsplassen min, men er jeg den mest utbrente og minst oppegående? Det er også vanskelig å påstå at jeg i andre sammenhenger er mindre ivrig, engasjert, leken og nysjerring enn for 50 år siden? Er formen dårligere nå enn før jeg byttet ut røyken med løping i 1977?

Lysten til å konkurrere...
Nåja, stoppeklokka røper at det går mye saktere nå enn for et antall år siden, og personlige rekorder er gammel historie. Skrotten er stivere og hårprakten er ikke hva den en gang burde vært. Men det som ikke har endret seg er lysten til å konkurrere! Selv etter tre år med skadeplager har jeg like lyst til å delta i konkurranser som tidligere.... men er det så gæli da?

Når er man for gammel?
Når er man egentlig for gammel til å delta i konkurranser? Når er man en gammel tullebukk i tights som heller burde funnet fram gyngestolen framfor å dilte rundt i nabolaget på treningsturer? Svaret har i alle fall ikke noe med fødselsdatoen å gjøre.... men det er nok en kombinasjon av hva man selv vil og hva omgivelsene forventer av deg. "Alle" synes det er greit å trimme og holde seg i form, men å fortsette å konkurrere i fremskreden alder er det mer delt syn på.

Jeg sa for mange år siden - den gang jeg var ung, sånn ca 50 år - at jeg skulle kutte ut hardtrening og konkurranser den dagen jeg fikk en alvorlig sykdom - f.eks. hjerteproblemer. Allerede da hadde jeg sett eldre løpere fortsette å konkurrere etter hjerteoperasjoner o.l. Dette er fortsatt et greit perspektiv på hvor lenge jeg kommer til å konkurrere: Det er ikke bestent av alderstallet - men av når helsa sier at "nok er nok". Jeg håper jo det er riktig lenge til - så vi sees forhåpentligvis i mange konkurranser i mange år ennå.

Kjendisdagen
I går var en slik dag da man ble minnet på alderen - tallet altså! Det er også den dagen vi som er aktive på Facebook og andre sosiale medier får lov til å føle oss litt "kjendis". Bare på Facebook ramlet det inn nær 250 gratulasjoner til KrampeGammel'n... og svært mange av dem med en hyggelig tekst utover "gratulerer med dagen". Jeg tar meg selvsagt tid til å lese alt, og minimum legge inn et smilefjes - og de timene jeg brukte på å gå gjennom dette ble også en mimring over hva jeg har opplevd med mange av gratulantene.

F.eks. disse løpsrelaterte meldingene:
Fra Synne: "Hipp hurra for Norges kuleste ballongmann!".  Fra Gjermund: "Gratulerer med år Olav! Aldersformen er det i hvert fall ikke noe å si på".  Fra Hilde: "Hipp hurra for Olav! Verdens beste motivator! Ha en fin dag! :)"

Ovllá - det er meg det:
Denne var litt ekstra artig, fra Inger-Marie i Karasjok: "Lihkku beivviin, Ovllá!". Ovllá er altså mitt samiske navn... det låter flott.

Denne meldingen var jeg nok mest stolt av:
"Gratulerer med dagen, verdens kuleste og sprekeste Fatter!".

Det strømmet på med hyggelige hilsener.... tusen takk alle sammen.

 

Noen stor feiring ble det ikke i går, men Ole og Lilo kom på besøk på kvelden. Det er 6 uker siden de flyttet til Auli, men Lilo har definitivt ikke glemt hvor gromplassen i stua er: Til høyre i bestefars stol - hvor hun har holdt av plass til meg. Det var heller ingen overraskelse at hun fikk smake på kaka som mor i huset hadde bakt.