Etter et par dager hvor jeg hadde kranglet med de fleste om det meste og forkjølelsen ennå ikke hadde sluppet taket og magesmertene kom tilbake, var jeg klar for å konvertere til golf eller dart. Jeg var for første gang på flere år skikkelig motløs - og det varte en hel formiddag!
Egentlig helt greit å ta en tur i "kjeller'n" for å samle meg til ny kamp - og den kampen skal jeg vinne! Alle de ikke-idrettslige utfordringene henger på en måte sammen med de idrettslige. Når jeg er på offensiven idrettslig er jeg på offensiven i alle andre sammenhenger, og rekkefølgen er ikke tilfeldig.
I DEN GRAD DET ER MULIG
Går'e an å ha det slik selv når man med AFP-skritt nærmer seg pensjonsalder? Javisst. Idrettslig behøver ikke bety deltagelse i verken ultraløp eller korte løp eller konkurranser i det hele tatt. Det behøver ikke en gang være trening med høy puls.... dagen min kommer da jeg er glad bare for å kunne gå en liten tur med gåstolen. Det jeg mener med å være på offensiven idrettslig er å utfordre kroppen i den grad det er mulig.
HURRA, KRAMPE!
Fortsatt kan jeg utfordre kroppen min langt utover "normalen" for en 62-åring. Etter en halv dag i furte-kjeller'n ble jeg eitrende sinna på Gammeln - og la i vei på en sykkelintervall med 10x4 min (1 min pauser) i maks fart... og det endte med skikkelig leggkrampe på de to siste dragene. Hurra, jeg er fortsatt KrampeGammel'n! Selv med pausene var jeg bare 30 sekunder fra rundepersen i Ålandsrunden på gårsdagens trening.
To dager tidligere løp jeg 35 minutter i Fenstadterrenget nesten helt uten føling med bekkensmertene, og jeg var veldig optimist. Dagen etter var jeg hos Daljord på NIMI for en konsultasjon uten noen ny konklusjon, men vi var enig i at jeg skulle prøve å jogge litt oftere igjen. Jeg jogget en halvtime på mølla samme dag - og fikk kjempevondt i bekkenområdet, og smerten var der også i går formiddag. Sammen med en del andre begivenheter sendte det meg altså ned i furte-kjeller'n.
Lilo var med på joggeturene både mandag og i dag. Det er faktisk veldig hyggelig med hundeselskap på turene - jeg kan jo ikke avtale trening med tobente så sakte som jeg løper nå.TÅLER 35-40 MIN JOGG
Nå etterpå tror jeg smertene etter mølleturen kom av at Daljord hadde trigget smertepunktet da jeg lå på benken hos han. I dag var jeg nemlig på ny joggetur (40 min) i Fenstadterrenget - en sakte men fin joggetur uten merkbar irritasjon i bekken. En times sykling etterpå gjorde heller ingen forskjell, bare ørlite vondt i magen.
Og altså; får jeg ikke løpt - får jeg i alle fall syklet... håper jeg. Det jeg håper er å jogge litt annenhver dag i første omgang - og ellers sykle mest mulig med varierende intensitet. I morgen reiser jeg med 10 andre til Romerike Ultraløperklubbs første samling - i Stavern. Det gleder jeg meg masse til, og på lørdag håper jeg å kunne jogge store deler av Kyststien mellom Stavern og Nevlunghavn... i betydelig saktere fart enn de andre, men jeg tror jeg tøyer strikken litt ekstra likevel. Legge opp? Nix!
6 kommentarer:
Bra å høre at du ikke legger opp!Vi hadde Geir Frykholm som foredragsholder i Runners i går og hørte om løpeturene dere hadde før og etter maraton på Kongsvinger foret par år siden!Det er bare å stå på videre, Olav!
OM jeg får konkurrert er jo en side av saken, den andre er at jeg i alle fall skal forsøke å komme tilbake dit.
http://krampegammeln.blogspot.com/2009/08/101-kilometer-kongsvinger.html
Ja, Kongsvingerturen var en av flere tilsvarende "stunt" vi løp. Det eller første blogginnlegget mitt handler faktisk om en tur med Geir, da vi løp Ringeriksmaraton og fortatte med 50 kilometer gjennom Nordmarka tilbake til Sognsvann!
http://krampegammeln.blogspot.com/2008/08/s-er-jeg-i-gang.html
Det er på mange måter treningsturene med venner jeg savner mer enn selve konkurransene... det ene motiverer for det andre.
Den første konkurransen jeg har peilet meg inn på i år er UltraBirken - som antagelig starter på Sjusjøen og får en fantastisk runde i fjellet før vi avslutter sammen med de andre Birkebeinerløperne. Der stiller jeg så sant jeg tror jeg kan jogge innenfor makstiden.
Får jeg problemer satser jeg på at dere er på hytta - så tar jeg noen timer i hytteveggen i stedet :-)
Hei - det vanskelige sammenligningsgrunnlaget: Mennesket virker programmert til å enten å sammenligne seg med sitt tidligere jeg, hvor man kunne belaste stadig hardere og ustraffet, eller med andre man "burde kunne" konkurrere med.
Når jeg ser på merittlisten din over hva du har gjennomført, så kan det være lett å se at du er en stor atlet. Samtidig så har du båte spredt glede og motivasjon. f.eks. til meg med ditt utmerkede 6-timersarrangement og fin blogg.
Tenk på at hvis du kan løpe 40-45 minutter, så løper du sannsynligvis 40-45 minutter lengre enn de fleste. De fleste mosjoner'ere er fornøyd med to til tre turer på 20 til 30 minutter hver uke. Så du er jo skyhøyt over dette :-) Lykke til videre og vi ses!
Takk Henrik, det er viktig å sette seg ned i blant og finne ut ens egentlige ståsted. Historie og meritter er nettopp det; Historie og meritter.
Den halve dagen jeg var i furtekjellern brukte jeg nettopp sammenlignemegmedandre-trikset, og da er det lett å finne lyspunkter - uansett hvor elendig det er i historisk perspektiv.
Du er ellers inne på noe annet... gleden ved å glede andre. Jeg bruker en hel del tid på utvalg, klubb, arrangementer, web - og det er kvalitetstid i form av masse hyggelig kontakt med andre. Ekstra viktig er dette i en periode der egen trening ikke går helt på skinner...
Godt å høre at du "fant tråden igjen" Olav, og ikke legger opp.
Jeg håper du får fremgang med løpingen.
hehe... jeg er alt for ung til å legge opp, som noen skrev på FB-profilen min.
Tanken var der, men det gikk fort over - og i helgen har jeg fått ny inspirasjon på klubbsamlinga i Stavern. Der jogget jeg i 3,5 time på en av øktene!! Mer om det på bloggen senere i kveld eller i morgen.
Legg inn en kommentar