Herlig Hagaterreng

Det var gråvær og duskregn -og etter hvert skumring - så bildekvaliteten ble ikke helt topp på bildene fra turen, men flott var det i Hagaterrenget uansett!

FORBEREDELSER TIL 6.MAI
Sammen med Hilde Johansen skal jeg arrangere en lang treningstur i terreng fra Haga idrettsplass søndag 6.mai. Ikke en ultralang tur, bare ca 28 km og ca 3:30.... Det blir en oppfølging av en tilsvarende tur i Fenstadmarka for to år siden, der jeg i oppsummeringen på bloggen skrev bl.a.; 


Fire kjente jeg fra før, og fire var nye bekjentskaper (Roy Arne, Hilde, Jørn Christian og Gunnar S). De tre første - Nesbuer alle tre - hadde ikke engang debutert på maraton,  nå har de alle flere ultraløp bak seg, med Hilde som den klart ivrigste. Nå er ikke hensikten med turen å rekruttere nye ultraløpere, men skjer det er det bare hyggelig.

Halve turen fulgte Lærerinnestien

I går skulle jeg sjekke mest mulig av løypa som er planlagt hovedsaklig på blåstier. I vestre del av terrenget har jeg løpt mye orientering, men stiene lenger øst var ukjente. Det ble et utrolig hyggelig bekjentskap, og merking eller mangel på merking skal ikke behøve å skremme noen. På kartene nedenfor er 6.mailøypa tegnet inn i gult, mens gårsdagens tur er delvis merket med hvitt. Forklaring følger lenger ned.

Løypa i dag fulgte traséen til 6.mi turen fram til halvveis, deretter den hvitstiplede traséen tilbake til Auli kapell.

6.mai blir turen som dette.... klikk på bildet for å se større utgave. Vil du være med - ta kontakt.

Smale, men tydelige stier. Nesten ikke røtter slik som på nedslitte markaløyper rundt Oslo.

SENT UTE - SOM VANLIG
Med en antatt tur på 3-4 timer i gråvær og med en skrantende skrott, planla jeg å komme avgårde i Hagaterrenget absolutt senest 16:30. Jeg var startklar 18:00!! Lørdagens 3,5 timers joggetur i Stavern viste at jeg kan klare en slik tur - om ikke helt smertefritt. Verst var de første 15 minuttene med åndenød og stiv kropp - enda farten var lavere enn lav. Ut fra Auli kapell var det bare 250 meter til skauen og Lærerinnestien, og enda 250 meter senere var jeg søkk blaut på bena og ferdig med å bekymre meg over våte partier. Turen i dag gikk i mye flott furuterreng, men også kortere partier der det var umulig å komme tørrskodd fram.

BRA MERKET - HERLIG TERRENG
Lærerinnestien er tydelig blåmerket, men likevel må man følge med litt på skilter eller blåmerking i stikryss, og kart er en fordel (i alle fall for de som kan lese kart). De første tre kilometerne gikk gjennom velkjent terreng fra utallige o-løp, der jeg også har lagt løyper til KM orientering for x antall år siden. Åpen fin furuskog, men mye aktiv skogsdrift. Turen videre var lenge i ukjent terreng, fortsatt på Lærerinnestien, og langs flotte vassdrag videre østover. Partiet fra Fallet og de 6-7 kilometerne til Østre Tresjøen var turens høydepunkt. Selv i gråvær var det idyllisk - slik de neste bildene gir et inntrykk av.

Bekken nedenfor Falltjennet

Demningen ved Falltjennet, stien går egentlig over dammen, jeg valgte en annen rute

Klopp sørøst i Falltjennet

Falltjennet sett fra kloppa

Ny klopp, like før Langtjenn

Bekken ned fra Langtjenn

Fra stien rett før Vestre Tresjøen

Enda en klopp, det var mange av dem

Her hadde skogens konge merket stien - kanskje tidligere samme dag (?)

I dette terrenget er det observert både ulv og bjønn, så er man heldig så kansje....

Gapahuk ved nordenden av Vestre Tresjøen

Hengebru over den nordre armen av Østre Tresjøen

Max 2 pers... tiltredes!

Ja, det gynga!!!

Jeg gleder meg til å komme tilbake hit 6.mai - i flott solskinn. Langtidsprognosene forteller om 15 grader og sol.

TIDEN GIKK LITT FOR FORT

Turen fra Auli kapell på blåstier gikk sakte - ikke minst med alle fotopausene. Jeg kom hjem med 80 ulike motiver. Når jeg kom på veien nord for Østre Tresjøen var det ikke særlig mer enn én time igjen til det ble mørkt, og jeg hadde glemt å ta med hodelykta. Jeg ville ikke rekke resten av runden før det ble mørkt. Jeg kunne feige ut og ta veien nordøstover til Flolangen og Dragsjøen, og ringe Hilde eller kona for henting, men nei - jeg har ALDRI avbrutt en treningstur og ringt etter transport.

HØYDEKURVER ER VANSKELIG Å SE I TERRENGET

Valget ble å følge veg og kjerreveg i retning Finnholtsjøen - og deretter 8 km på mest grusveier tilbake til Auli kapell. Veien mot Finnholtsjøen gikk i en lang nordlig bue, så da jeg kom til et veikryss med skilt "Sloraveien" tok jeg en brå titt på kartet og så to stiplete kjerreveier - en rett til sørenden av Finnholtsjøen, en annen ned til blåstien ved Falltjennet der jeg kunne ta blåstien tilbake til Fallet (burde være mulig før det ble mørkt) og vei videre.

Sloravegen... hva var det?

Fortsettelsen av Sloravegen?

Det var bare en hake ved dette valget; Etter noen hundre meter stoppet veien. Jeg skimtet likevel noe som var eldgamle spor etter hogstmaskiner - og fortsatte ut i ville terrenget. Senere på kvelden så jeg at blindveien stoppet akkurat på en "100-meterskote" - som på kartet er en ganske tykk strek. Jeg fulgte denne streken så godt jeg kunne - og selv om jeg ikke ante hvor det bar, var jeg ikke veldig bekymret. Jeg støtte til slutt på en blåsti, men ikke der jeg hadde tenkt. Ved en merket slipplass fra krigens dager fant jeg meg igjen på kartet - og 20 minutter senere var jeg på veien ved Finnholtsjøen - så  nå kunne mørket bare komme.

Siste to kilometer ble det asfaltløping, ikke helt etter planen - men helt OK.

Lysker og bekkenplagene var etter hvert irriterende... men aller verst var det å jogge så sakte på veg. Det var åtte lange kilometer tilbake til bilen. Uansett underlag må jeg jogge sakte for å holde plagene i sjakk - og i ulendt terreng er det OK - mens på vei er det en tålmodighetsprøve. Så på GPS'en at farten likevel var ca 6 min/km på vegpartiet (wow - så fort). 

Med alle stopp ble det en runde på over 3 timer - og 22,9 km på GPS'en. Om halvannen uke blir turen litt lenger, ca 28 kilometer og antatt ca 3,5 time inkl. småstopp. Jeg gleder meg allerede. I mellomtiden får jeg begrense joggeturene annenhver dag til én time pr tur.