Bilkjøring i Tyrkia

DUR betyr "dur i vei" (tror jeg).

Bilkjøring i Tyrkia er artige greier.... når man lærer seg spillereglene. Jeg prøvde først å være høflig i trafikken (slapp fram biler og fotgjengere), men ingen forsto hva jeg holdt på meg, så nå kjører jeg Tyrkisk. Egentlig helt greit, jeg liker å være litt røff bak rattet.

I går ble det ingen trening på Gammel'n, men i stedet en 900 kilometer lang rundtur med bil der ultraløperegenskapene (les;utholdenheten) kom til sin rett. Det var 12 timer i bil - bakker opp og bakker ned - og 2 millioner svinger... og tilbake på hoteller var kona mer svimmel enn etter 10 drinker... uten å ha drukket en eneste en.

Gammel'n på søyle i Hierapolis

Hovedmålet for turen var Pamukkale og Hierapolis, der vi også var i fjor, men gjerne ville se litt mer. Selv om det er tidlig på sesongen er det flott i det store parkanlegget med oldtidsbyen (ruinene) og de utrolige hvite vannfallene nedenfor Cleopatras varme kilde.  Stedet er naturligvis på verdensarvlisten.

Om Pamukkale på Wikipedia:
Pamukkale is one of the most interesting places in the world, justly famous not only for the entrancing beauty of its unique geological formations but also for its historical remains. The calcium oxide-rich waters flowing down the southern slope of Caldag located north of the ruins have, over the millennia, built up deposits of white travertine on the plateau thus fully justifying both the site's ancient name of Hierapolis (Holy City) and its modern one of Pamukkale (Cotton Castle).

Else blant ruiner i Hierapolis

Det var en fin dag i oldtidsbyen...

Pamukkale... det er utenfor høysesong, men likevel mye folk på visitt .

Blant ruiner vokser det blomster over alt...

Det var altså en særdeles lang dag bak rattet før og etter besøket i Pamukkale. Turen startet lenge før sola sto opp - via Antalya - og vi var framme allerede før det var skikkelig varmt i været, en varme vi ikke trengte vente lenge på. Hjemturen gikk via  Mugla og langs kysten tilbake til Kemer. Det aller meste av tiden var det firefelts veier, men av en annen standard enn her hjemme - og langs kysten var det adskillige mil med svingete "vestlandsveier".

Vi lærte mye om bilkjøring i Tyrkia denne dagen.... nedenfor er et lite sammendrag. Noe av det morsomste var å aksellere om kapp med Tyrkere i biler vi bare finner hos "hogger'n" her hjemme. De kom alltid opp på siden av deg i veikryss (dersom de overhodet gadd å stoppe for rødt lys)... men selv med 1,4 liters strikkmotor på leie-Renault'en var vi de aller fleste helt overlegne. Slik var det også i motbakker der lastebiler flest avanserte med 10 km/t og personbiler i maks 50-60 km/t - riktignok var bakkene flest merket 10% stigning.

Noen eksempler på Tyrkiske kjøreregler:

- 6-kantet skilt med bokstavene DUR = vårt STOPP skilt. Bare kjør så lenge du ikke treffer noen (DUR i vei).

- Rødt lys =  brems/stopp hvis du gidder eller det er kryssende trafikk.

- Filkjøring i byene: Er det plass til flere biler i bredden, bare press deg fram – den som leder vinner (og nesten alle tyrkerne har symaskinmotor i bilene sine).

- Tar du igjen noen, se hvor nær du kommer uten å treffe støtfangeren til bilen foran.

… eller vanligst; kjør forbi med det samme, det kommer ikke alltid noen i mot.

- Fartsgrenser…. er et tall på runde  skilt.

- Kjøreretning: velg motsatt om det er mest praktisk.

- Kjørelys…. Haha!

- Blinklys… tja….?

- Lysbruk i skumring, hæh?

- Lysbruk i mørket: ha helst to lys foran…. Baklys er ikke så nøye.

- Bilhorn: Morsom greie!

- Myke trafikanter…. Fløtt dere!

- Motorvei: …tumleplass for alle, to og firbente – men se opp for biler.

- Politikontroll: blunk til alle du møter – og takk for det.