Nåja, det stemmer at det går veldig sakte på joggeturene mine her i Tyrkia, men jeg holdt da greit følge med den store skilpadda jeg traff på midt på stien i dag. Det var et hyggelig treff og en påminnelse om at alt som ikke står stille går framover.
For tredje gang på fem dager fikk jeg permisjon av madammen til å jogge meg en tur til/fra Kemer – i det jeg har omdøpt til eventyrterrenget. 14 kilometer på teknisk sti med 550 høydemeter i dag – og nesten to timer som altså er nær skilpaddefart. Etter at den verste ekstasen over å kunne jogge igjen hadde lagt seg, brukte jeg også litt energi i dag på å filulere (91 Stomperud-uttrykk) over hvor utrolig dårlig løpsformen er. Eller er den det? Så fort jeg prøver å øke farten gjør det vondt i både lyske og bekken, så da må det jo bare bli slik skilpaddefart da. På dagens tur vrikket jeg venstre fot litt også, så nå er det nok en gang passgang blant spreke badegjester på Akka Alinda Otel.
Det jeg grublet over – og regnet på – var også om slik joggefart ville være tilstrekkelig til å fullføre UltraBirken og Nordmarka Ultra Challenge i september, innenfor tidslimit. Det er ikke helt umulig, men jeg får jo håpe ståa bedrer seg ytterligere innen den tid. Noe tidligere konkurranseplaner (drømmer) har jeg ikke.
I morgen er det hjemreise – og påsketreninga blir nok i sin helhet på sykkelen før jeg på nytt prøver litt terrengjogging og også kommer i kontakt med Daljord på NIMI igjen.
Olympos – «hippiebyen»
I går var vi på en kjøretur som blant annet brakte oss til Olympos – i utgangspunktet en gjengrodd oldtidsby i en dal som nå preges av en fantastisk «hippieby» . Først så alt kaotisk ut, men faktum er at dette var svært bra vedlikeholdt og gjennomført med stil. Bildene nedenfor taler for seg.
Det første bildet er av en «VW Boble Cab Olympos Piece model»…. resten er tatt i den største og mest spekakulære bosetningen i Olympos.
2 kommentarer:
Intet slår gleden ved å være i aktivitet i flott natur. Det ser ut som du har hatt fine dager i Tyrkia, Olav.
Det viktigste å tenke på når utviklingen er positiv er å utøve moderasjon i aktivitet samtidig med konsistens. Det skal gi best fremgang over tid. Det er en krevende øvelse som jeg ikke mestrer selv helt.
Ja, det er riktig som du skriver. Tror ikke det skal bli noe stort problem. Hjemme igjen og med flere variasjonsmuligheter blir det nok fortsatt mest sykling, og det jeg løper vil være svært rolig i terreng.
Først og fremst er jeg nå opptatt av å komme i dialog med NIMI igjen, eller andre som kan bidra til at jeg kommer raskere tilbake til normal trening.
Legg inn en kommentar