Det kjedeligste - og vakreste på samme tid - var bisettelsen i Haslum store kapell for en av mine gode jobbkolleger gjennom mange år. Johnny var den mest optimistiske av oss alle, men tapte for kreften sist søndag. Det var en flott minnehøytid, og spesielt talene til kona og eldstesønnen satte i gang noen tanker om hva som er viktig og hva som er mindre viktig.
Treninga er en slik ikke-viktig ting. Det er naturligvis bra å trene og holde seg i form, det gir masse energi og livskvalitet - men isolert sett er ikke treninga så viktig. Konkurranser er også en herlig luksus mange av oss kan utfordre og utfolde oss i - det er vår "narkotika" - en helt OK avhengighet så lenge det meste ellers er på G, men isolert sett er det ikke viktig. Når jeg skriver på bloggen - som først og fremst er min "idrettsblogg" - kan det se ut som om idretten er viktigere enn alt annet, og på en måte er det slik - inntil noe annet blir viktigere.
For et drøyt halvår siden var jeg i en begravelse i Trøndelag som også var en slik spesiell anledning for refleksjoner. Denne fikk jeg en "flashback" til i dag da Herkulesflyet "Siv" styrtet ved Kebnekaise. Til den nevnte begravelsen haddde vi transport med søsterflyet "Nanna". Noen er heldigere enn andre med sykdom, og også med flyreiser.
Kvelden i dag har gått med til noe hyggelig; forbederelser til Tyrkiaferien som starter i morgen. Det skal bli to fine uker i Kemer på Tyrkias Middelhavskyst. Jeg leier meg nok en sykkel der nede, men dette blir en ferietur med Else og ikke en treningssamling.
Ellers har Ole bekreftet at fatter'n skal få være med på en spesiell Londontur han har vunnet - en tur som inkluderer kjøring på testbanen som Top Gear benytter. Det skal bli gøy, og jeg er litt stolt over at han vil ha med gammel'n.
Jeg har noen småvondter her og der - egentlig ulovlig å nevne på en slik dag - for jaggu har jeg det bra!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar