Kort vei fra skuffelse til glede

Etter en uke med forkjølelse jogget jeg forsiktig 10 minutter på mølla igjen i går. Bekkensmertene var verre igjen... og Gammel'n var så deppa at'n bestilte ny konsultasjon hos Göran Skog på NIMI. Ringte i dag og skal til en avsjekk onsdag denne uka. Da kunne jeg like gjerne teste meg litt ekstra og planla en halvtimes jogging på mølla i dag. Det ble en halvtime, men ikke plagsom som jeg hadde regnet med. Det var den minst smertefulle løpeturen på over ett år, bare helt marginal irritasjon.  La gå at jeg ikke er helt bra, og at jeg får noen tilbakeslag - men det er åpenbart at noe er i ferd med å gå seg til. Timen hos Göran om to dager beholder jeg - så kan han ta en titt via røntgenapparatet sitt for å se etter endringer fra før kortisoninjeksjonen - og også ta stilling til en event. ekstra injeksjon.

Masse knask og ikkeno' knep

Jag var godt forberedt til dagens Halloweenbesøk fra barna i nabolaget.. trodde jeg. Først forsvant innkjøpt lakris i lange baner, så forsvant også skololadelageret mitt (uhuu), deretter konas store pose med smørbukk (iiiikkke ta karamellla mine!!), og omsider stagnerte trafikken midt i en eske med Anton Berg "Strawberry in Champagne".

Før vi kom så langt hadde jeg kommet hjem fra jobb til mørklagt hus; Else ville IKKE ha Halloweenbesøk, og hadde lært at når man slukket utelysene forsto barna at de ikke skulle ringe på. Det fungerte selvsagt ikke, så Else og Lilo (bikkja til Ole) ble lukket inne på stua mens jeg tok i mot mengder med barn som hadde kostet foreldrene en formue til innkjøp av det ene antrekket verre enn det andre.

Som sagt, alt godteriet forsvant, så nå henter jeg meg et eple og en gulrot - som jeg vel streng tatt burde gitt til de søte små. Snart er det julebukktid....