søndag 25. september 2011

Hva trener jeg til?

Uka ble avsluttet med nok en treningsdag uten noen egentlig plan. Etter to år med skadeproblemer og fortsatt usikkerhet er dermed spørsmålet;
Hva trener jeg til?


Profilbildet jeg bruker på bl.a. Facebook er endret fra løper-Olav til syklist-Olav. Det gjenspeiler hva treningsdagene består av - men ikke konkurranse-aktiviteten.... som er null.

KONKURRANSENE ER MÅLET
Jeg har alltid vært glad i å konkurrere - og konkurransene har alltid vært målet for treninga. Nå som jeg ikke konkurrerer og ikke vet når jeg kan konkurrere igjen, er det verre. Er jeg så glad i å trene at jeg trener 10 timer+ pr uke uten mål (og mening). Hvis svaret er ja - og jeg innbiller meg at det er det rette svaret; burde jeg trent annerledes?

ULTRALØPINGA ENDRET TRENINGSMIXEN
Etter at jeg startet med ultraløpinga i 2005 har det blitt mye fokus på mengde i form av kilometer løping og antall timer totalt. Jeg er ikke sikker på at dette har vært bare av det gode, det har nok vært en del treningsdagbokfyll som jeg like gjerne kunne stått over. De årene jeg løp best - også alderskorrigert (32-49 år) lå jeg på +/- 3.500 kilometer i året. I disse årene løp jeg +/- 80 årlige konkurranser og hadde minst det samme antallet intervalløkter i tillegg. De første fem årene som ultraløper har mengden økt til over 4.500 kilometer med 5.343 kilometer i 2008 som det meste. Antall konkurranser sank hvert år... fra 40 i 2005 til 18 i 2009 - og antall intervalløkter viste samme utvikling. På toppen av dette er andelen løping i % av total trening økt fra +/- 60% i tidligere år til over 75% (87% i 2007) som ultraløper.

Nåja.... dette kan gi grunnlag for refleksjoner når andre spør om råd. Nå er jeg så gammel at fokuset mer og mer vinkles mot å "være med"-  mer enn å "hevde meg" - sier den ene hjernehalvdelen. Løgner, sier den andre halvdelen - som selvsagt har rett. Uansett hvor elendig formen min er  - og hvor gammel jeg har blitt - har jeg lyst til å teste meg mot andre i konkurranser. Det er fortsatt hovedmotivasjonen for å trene, men da er jeg også tilbake ved utgangspunktet:

Her er jeg opptatt med å arrangere Kristins Runde tidligere  i år. Gjennom Romerike Ultraløperklubb, arrangementene våre og arbeid med kondis.no holder jeg fin kontakt med løpsmiljøet.... men jeg venter på å bli løper igjen selv.


HVA TRENER JEG TIL - OG TRENER JEG RIKTIG?

Tja, jeg trener til det jeg tror er framtidige løpskonkurranser, men aner ikke noe om når det vil skje. Jeg kunne jo vridd fokuset mye mer spesifikt mot ski eller sykling - men blir helt kvalm av utstyrsfokuset og all mekking og forberedelser disse idrettene medfører. Det er veldig stor forskjell på å trene ski/sykkel - og å konkurrere med det samme utstyret. Bortsett fra noen mosjonskonkurranser som Vasaloppet og CykelVasan, kanskje også noe Birkengreier, ville jeg aldri klart å sette av nok tid til å hevde meg i disse grenene. Da måtte jeg i tilfelle kuttet ut alt lags- og organisasjonsarbeid - men det ville kledd meg dårlig.

Altså trener jeg for å ivareta formen - til jeg igjen blir løpbar. Fokuset har nesten 100% vært på kondisjonstrening i tillegg til noe nødvendig skadeforebyggende styrketrening. Jeg har nok også klart å bevare kondisjonen - men jeg tror jeg også kunne klart det med mindre mengde og mer variasjon forøvrig.

Jeg vet jeg kan trene mye mer spesifikk styrketrening, jeg bør bruke mer energi (og Naprapaten) på å jobbe med kjernemuskulaturen (mage/rygg), jeg kan kvitte meg med 4-5 kilo, og framfor alt kan jeg kjøre flere korte harde treningsøkter. De neste månedene  - uavhengig av om jeg blir løpbar - skal jeg prøve med flere intervalløkter på sykkelen - og gjennomføre regelmessige enmannstreningskonkurranser der jeg konkurrerer mot mine egne tider. Når skisesongen kommer vil samme prinsippene gjelde som for syklinga.

Tanken er tenkt, planen befinner seg i en eller begge hjernehalvdelene... om noen måneder vet jeg om jeg klarte å omsette tankene i praksis.

Fra dagens første treningsøkt, halvannen times jomfrutur med ny sykkel i fin høstsol. Fikk ikke kjedet ned på minsteskiva foran - men de letteste girene trengte jeg ikke på dagens tur, så opplevelsen var uansett svært positiv. Kveldsøkta på rulla var derimot litt irriterende... det støyer veldig fra de vanlige sykkeldekkene, men i morra skal jeg få satt på "rulledekk".

På jomfruturen med HardRocx'ern brukte jeg GPS-klokke i tillegg computeren på sykkelen. Computeren (Speedzone Sport) viste 0,25% mer enn GPS-klokka (Garmin 319XT); 35,83 km mot 35,74 km. Det er absolutt godkjent avvik!

5 kommentarer:

LL sa...

Liten fundering Olav. Har du provat vattenlöpning? Jag gjorde det en hel del förra vintern i brist på riktig löpning då jag var fotskadad. Det ger lite löpkänsla i allafall.

Gammel'n sa...

Hei Laila

Nei, jeg har ikke vurdert vannløping. Jeg er komfortabel med å trene sykkel/ski/styrke mens jeg venter på å bli løpbar. Hadde jeg vært ung og satsende hadde det stilt seg annerledes...

Svømming som alternativ trening er derimot aktuelt i vinter.

I dag løp jeg 10 minutter for åttende dag på rad - og nå var smerten mindre enn de foregående dagene... Snakket med legen (Göran Skog) i dag, og han bekrefter at selv om betennelsen er borte med kortisoninjeksjonen, vil irritasjon fra brusk/belegg vedvare en periode.

Ellers nok en gang gratulerer med ny maratonpers i Oslo.

LL sa...

Tack Olav!

Och både jag och Krister håller tummarna för att du snart kan springa smärtfritt igen.

Unknown sa...

Interessante refleksjoner, Olav. Jeg tar meg selv i noe av det samme, at det kan føles viktigere å få dagens treningstur og noen kilometer enn å være bevisst på kvalitet i treningen - og ikke være så redd for å legge inn hviledager.

Men for min del er det å være i god form enda viktigere enn konkurransene....tror jeg :-)

Gammel'n sa...

Ja, ....det er lett å havne i treningsfella der det å trene er viktgere enn å trene riktig !

Å være i god form og ha bedre helse enn de fleste er en bonus på kjøpet, Frode.
Når jeg først har drevet idrett i så mange år ville jeg nok passet på helsa også uten konkurranser - men da hadde det blir mer tur enn trening.

Et tredje element som nesten er det aller viktigste for meg er alle vennene jeg får/har innenfor idretten... dette har jeg vært innom på bloggen med jevne mellomrom.