L'intersection_fatale

L'intersection_fatale

Et fatalt veikryss… påfølgende lang lunte og dermed unødvendige 2 x 160 høydemeter på nygrusa (”pukkstein”) skogsvei. Når jeg ”våknet” av dvalen var jeg langt unna der jeg skulle vært, jeg hadde syklet i 2 timer og 25 minutter og formen er dårlig. Korteste vei hjem er over den jæ… åsen en gang til for å komme tilbake til ”L'intersection_fatale”…

Alternativene var 1; fortsette til barn/barnebarn ca 10-12 km lenger fram i Vestmarka og bli hentet der = alt for flaut. 2; fortsette til barn/barnebarn ca 10-12 km lenger fram og sykle tilbake etter et par timers hvile = hva jeg burde gjort. 3; sykle tilbake til det fordømte krysset og fullføre runden om Skarnes = 6 timer totalt. 4; sykle tilbake til det fordømte krysset og deretter korteste vei hjem (dvs der jeg kom fra).


De to midtre puklene skulle altså ikke vært der, og det var dessuten på elendig vei for sykling.

ENDEN IKKE HELT GOD
Det ble alternativ 4, og selv om jeg ble sliten gikk hjemturen helt OK. Det ble 94 km (over halvparten på våte grusveier) og 4.50 på sykkelsetet (minus en del ”ståpauser” på pedalene mot slutten… enden var ikke helt god på slutten.

IKKE BJØRN
Når man sykler grusveiene østover mot Rakeie og ikke minst videre i retning Vestmarka/Skotterud får man virkelig følelsen av å være lang til skogs. Dette er også områder der det fra tid til annen observeres bjørn, så jeg var litt på vakt. Og jaggu kom det ikke et brunt pelsdyr inn fra høyre rett foran meg i en utforkjøring. Dyret stoppet opp, så litt forskremt bort mot figuren som hang på bremsene, og fortsatte over veien og inn i skayuen på den andre siden. Dette ekornet var det eneste levende jeg så på nesten to timer.

KLIKKPEDALTABBEN NOK EN GANG
Første gang jeg syklet med klikkpedaler og sykkelsko var i fjor sommer. Det endte med knall og fall ved første stopp – uten å få sykkelskoa ut av pedalene. Nå hadde jeg ikke kunnet bruke sykkelskoa på nesten to måneder pga hælskaden, og det gikk ikke bedre enn at jeg ved første stopp halvannen time ut på dagens tur gjorde samme blunder nok en gang – denne gangen uten en skramme.

NIMI-UTREDNING OG ULTRALYD
Onsdag var jeg til utredning hos spesialist på Klinikk24 (NIMI) for å finne årsak til magesmertene når jeg løper. Legen fant ikke noe, og i dag var jeg til ultralydundersøkelse – også det uten funn av noe slag (ikke var jeg gravid, ikke var det andre uhumskheter å se).

LØPSTEST UTEN MAGESMERTER
I forkant av undersøkelsen syklet jeg to timer på trimsykkelen i kjeller'n i går kveld + en halvtime styrketrening. I dag morges - før avreise til undersøkelsen - skulle jeg så provosere fram smertene ved å løpe på mølla. Jeg løp 20 min i rolig fart uten å kjenne noe… økte så farten flere ganger uten ”hell” og måtta bare gi opp. Våger ikke å tro at magen er OK igjen, men får teste med flere løpeturer de neste dagene.

FIRE BILDER FRA TUREN

Romsjøen, en av mange idylliske vann i de store skogsområdene øst for Årnes.


Nam,nam; markjordbær går aldri av moten....


Det har regnet masse den siste tiden, og myrer er blitt til vann...


...og bekker er blitt til elver.
Jeg slapp ikke helt unna regnet på sykkelturen heller , med tre harde byger på ca en time til sammen.