onsdag 30. september 2009

Om høsten er det løping i skogen som gjelder



Aldri er det så fint i skogen som om høsten (akkurat som på fjellet). Dermed er det også veldig lett å motivere seg for en treningstur. Slik som i dag, da jeg løp halvannen time på på myke stier i Fenstadterrenget.

Fra tidligere år - da jeg løp en halv gang raskere (eller noe sånt) enn nå, løp jeg mange lange og veldig rolige turer på stier. Jeg opplevde nesten alltid at jeg fikk et formløft når omfattende rolig løping i terrenget ble kombinert med intervalltrening - til tross for at jeg hver gang lurte på om jeg løp for sakte til at det hadde noen effekt. Etter at jeg begynte med ultraløpingen i 2005 har nok alt for mye av treninga blitt flyttet til vei - men det tror jeg ikke har vært bare smart.

På dagens tur fikk jeg igjen godfølelsen jeg husker fra slike turer, og så sant jeg rekker å trene før det blir mørkt blir det mange slike herlige eventyr utover høsten.

Til å være langt på landet er det mange blåmerkede stier i Fenstad, og det er ikke nedslitte Oslomarkastier, men smale myke eventyrstier...

Mørket kommer alt for tidlig om høsten...

3 kommentarer:

Bjørn sa...

Nydelige bilder Olav! Godt å høre at du kjenner antydning til at godfølelsen er i anmarsj igjen :-)

Joggærn sa...

Jeg er så utrolig enig med deg, Olav. Løper for det meste bare i terrenget. Løper mye i Ertemarka i Halden. Der er mulighetene så mange. Mange mil med merkede løyper. Men jeg løper også mye utenfor sti. Løper bare rett ut i skauen. Over mo og myr. Bedre kan det ikke bli. Jeg får ekstra motivasjon av dette!

Gammel'n sa...

Ja, Bjørn. Godfølelsen kommer lettere i terrenget enn på vegløping... lettere å holde farten nede der "ingen ser deg" :-)

Jeg var også flink til å løpe utenfor sti tidligere, Joggærn, men de siste to årene har det blitt lite etter at jeg sluttet å organisere turorientering. Stiløping er mitt kompromiss mellom tidligere orientering og nå veiløpinga.