Fire desemberlangturer med Olav - 1 av 4

Andreas, John, meg, Knut Ivar, Per-Einar og Mari (alle foto:Bjørn)

"Bordet fanger"
I dag hadde det i beste fall blitt en times løpetur på kveldstid, i verste fall ingen trening i det hele tatt. Men, så var det den invitasjonen da: "Lørdag 7.desember kan du bli med undertegnede på 1-2-3-4-5 runder i løypa til neste års nye ultraløp Romerike200"

Javel, man feiger ikke ut så sant man ikke er syk, skadet eller nektes av fruen. Siden jeg verken var syk eller skadet - og fruen heller ikke nå stoppet meg (det gjør hun aldri), var det bare å komme seg ut av loppekassa klokka 7 - to timer etter at jeg sovnet. Det ble en superrask klargjøring, stående frokost, ingen kaffekopp og årets første kjøretur på isholke.... og flaut nok var jeg nesten 15 minutter forsinket på møtestedet ved Sessvollmoen Garnison.

Alle unntatt Bjørn er medlemmer i Romerike Ultraløperklubb, og det var første gang jeg var på treningstur med Andreas og John. Flott anledning til å bli bedre kjent.

Bjørns fotomotiv ved start

Vinterføre nesten uten snø
Seks løpere ventet på meg i 5 minusgrader på en trekkfull parkeringsplass. Da var kommentaren min om at det var kaldt ikke noe gullkorn akkurat.... det hadde jo de andre allerede erfart mens de ventet på meg. Løpsforholdene var brukbare med 3-4 cm snø, de nevnte 5 kuldegradene og lite vind, men litt skummelt med mange islagte putter dekker av det tynne snølaget.

 Stort sett går løypa i skogen, her er ett av få åpne partier.

 

Romerike200 i stirikt terreng
Romerike200-løypa er ikke en runde du husker etter en enkelt runde med mindre du heter Magnus Carlsen. Det er masse stier og militære veger i løpsområdet, og dermed haugevis av stikryss å hode orden på. Det fine med det var at ingen våget å løpe fra meg, og det samme gjentok seg på andre runden som gikk en del raskere enn den første. De fleste mente løypa var fin selv om den ikke er superlett. Med bare 54 høydemeter pr runde er det likevel etter mine begreper svært lett til å være terrengløping.

Det er best å vente mens Olav strammer lissene...

Travel morgen = slurv med klargjøring. Her må jeg etterstramme lissene.

Dårlig dagsform

Farten var sånn hyfsad selv om dagsformen absolutt ikke var bra. Det gikk en del saktere enn torundern min i forrige uke, men følelsen var verre enn farten.... kulda irriterte brystet, jeg frøs og bena var tunge i det som var av motbakker. Det siste skyldes nok minimalt med søvn siste natta.

Rottweilerangrep
Midtveis på førsterunden ble vi "angrepet" av fire rottveilere (tror i alle fall det var rottveilere), og spesielt den ene var veldig agressiv. Vi stoppet selvsagt opp, med meg litt foran de andre - og jeg sendte noen gloser til hundeeieren 50 meter unna. De andre seks sto på geledd som gode soldater, mens hundeeieren sleit med å kalle inn det sinteste beistet.

Glefs, glefs... de andre satset på at jeg ville mette beistene, slik at de trygt kunne løpe videre.

På hunden.no kan vi lese: "Rottweileren er en tysk hunderase, men opprinnelig stammer den ifra Romerriket. Den ble der brukt som kveghund". Da foreslår jeg at beistene drar tilbake til Romerriket, for dette er Romerike - og vi er definitivt ikke kveg selv om vi opptrår i flokk!

På vei opp "Helgebakken", oppkalt etter min ultraløpervenn Helge Reinholt som ville ha minst en "mørdarbakke" i løypa. Lidingö's berømte mørdarbakke har ca 45 høydemeter, Helgebakken bare 10-12 høydemeter.

Her er vi i Bjørnkneika, oppkalt etter fotografen. Bjørn Hytjanstorp foretrekker løype med minst mulig stigning, og denne bakke kunne vi unngått ved å legge løypa rundt.

"Bare" 28 km
Allerede midtveis på andrerunden var jeg utslitt.... likevel gikk denne runden en del raskere (30 sek/km) enn den første. Jeg måtte revurdere planen om å løpe 5 runder, og det var bare tre av de andre som ville løpe videre på den tredje runden, så da sendte jeg dem ut i "Rød 8 km som er tydelig merket - slik at de ikke var avhengig av at jeg holdt følge. Mari, Knut Ivar og John var derimot hyggelige og lot meg gå i motbakkene, så da ble det en fin avsluttende runde sammen med de andre likevel.

Per-Einar med fargerike "gaiters". Kjekke å ha for å unngå rusk i skoa. jeg bruker mine bare sommerstid.

 

To nordlige runder i R200-løypa og en runde i Rød8km med noe overlapp mellom rundene ble slik på GPS'en. Drøyt 28 kilometer, 159 høydemeter 2 timer 59 minutter.

Neste tur lørdag 14.desember
Allerede neste lørdag inviterer jeg til en ny desembertur. Da legger jeg opp til 30 km, så kan jeg likevel drømme om å orke 50 km (?). Mest sannsynlig løper vi i samme område, men med samling ved Trandum eller Letohallen.