Det har vært en sannhet for meg - selv om det har blitt mer og mer vanlig at løpere "puttet musikk i øret" på treningsturer og i konkurranser. Det har nok mindre å gjøre med at jeg er gammel og konservativ, enn at jeg liker å sanse hva som skjer rundt meg.
Nå er jeg heller ikke veldig konservativ, bare gammel. Jeg liker jo alle typer musikk, og Spotify er blitt et must på den ene laptop'en mens jeg jobber på den andre.
Men altså; når jeg trener liker jeg å sanse hva som skjer rundt meg. I skogen er det alskens hyggelige lyder og på landeveien er det lyder jeg bør fange opp av sikkerhetsmessige årsaker. Musikk på øret har derfor aldri vært aktuelt. Inntrening drev jeg også så sporadisk at jeg alltid kunne kombinere dette med et-eller-annet på TV'n i treningsrommet.
Hvorfor løpe med musikk på øret?
Fordi man kjeder seg uten?
Hvis svaret på det siste er JA, er nok det grunnen til at jeg har klart meg uten øreproppene på trening. Det er da ikke kjedelig å trene... mente jeg, før jeg ble "tvunget" til å trene på et treningssenter. En times løpetur utendørs er en kort og grei affære - på treningssenterets mølle er det en evighet.
På Elixia hvor jeg trener står dessuten alle de beste møllene i et eget rom uten TV-skjermer. 18 flotte møller, en projektorvegg som aldri (?) brukes - og kun noen få radiokanaler å plugge til. De første treningsøktene der inne ble lengre enn lange....
I motsetning til salen der de andre møllene står er det WiFi-tilgang i møllerommet, så løsningen ble å oppgradere Spotify-abonnementet til Premium - og vips hadde jeg all mulig musikk å velge i - og vips var jeg også en løper med propper i ørene. Med iPhone5 og WiFi kan jeg også se på TV eller høre på radio... så nå har jeg noe å fordrive tiden med mens jeg jogger mine timesturer i 6-blank fart.
Men, jeg skal ALDRI, ALDRI trene eller konkurrere med musikk på øret utendørs (tror jeg)!
Ørepluggene som fulgte med iPhone5 er forøvrig mye bedre enn hva jeg har hatt av øreplugger tidligere. Mye bedre lyd og holder seg bra på plass. Hjemme bruker jeg bare headsett - men det blir for klumsete når jeg løper.
8 kommentarer:
Det kan man se: aldri si aldri! Men jeg liker heller ikke å løpe ute med propper i ørene. Inne blir det noe helt annet
Jeg har det med å være litt bastant i enkelte sammenhenger, men heldigvis har jeg ikke noe problem med å innrømme det når jeg senere må ombestemme meg.
Det var litt sjokk å komme inn på treningsstudio og plutselig bare ha mølla og løpinga å konse om. Da måtte jeg grave dypt i stoltheten og hente fram øreproppene. Selv med musikk går tiden sakte - i alle fall når jeg ikke tåler å leke med intervalltrening - radio med miks av prat og musikk fungerer best for meg.
Men, jeg vil nok alltid foretrekke utendørs trening uten propper i øra.
Er helt enig, Olav! Under konkurranser og langs vei er musikk helt uaktuelt, i skauen er det mye annet å registere. Men på mølla får musikken tiden til å fly! (tiden altså, ikke meg)
Hehe, du har kommet til samme konklusjon, ja. Ellers er det sant at tiden flyr fortere enn oss.
Nå blir det mildere vær, så da blir det litt uteløping igjen...
Var enig en gang...men som pappa til 3 får jeg sjelden tid til å lytte til musikk hjemme, og jeg er veldig glad i musikk. Derfor ipod'en med musikk jeg gleder meg til å høre på, aldri som bakgrunnsstøy. Her går det i alt fra Jazz til progrock, og jeg ser ikke på det som farlig når jeg løper, tvert om. Siden jeg nesten alltid løper med musikk ute (når jeg løper alene naturligvis) er jeg vant til å være ekstra oppmerksom med øynene. Det er jo ofte jeg havner i en "Zen-tilstand" selv uten musikk fordi jeg koser meg sånn med løpinga :)
Hei Birger
Jeg tenkte ikke på et motiv som ditt for å løpe med musikk. Du beskriver jo et aktivt lytteforhold, ikke musikken som "tidsfordriv". Jeg forstår deg godt.
Jeg er likevel generelt skeptisk til å trene med musikk på øret langs landevegen. Det er mye håpløse sjåfører der ute - og halvparten av dem kommer bakfra. Kommer faktisk akkurat fra en rettsak der jeg var vitne i forbindelse med en fyllekjøring (havnet i grøfta 5 meter fra meg) i sommer - en som like gjerne kunne truffet meg.
Det kan hende jeg hadde sett annerledes på det om ipod, iPhone o.l. hadde eksistert da jeg var yngre (?) - det rare er at man blir mer og mer forsiktig med økende alder, mens det burde vært motsatt.
Helt enig at det kan være skummelt langs landeveien - og jeg prøver derfor så fremt det er mulig å unngå å løpe på skumle strekninger. Det er nok merkelig kjøring som det er, tar man på løpetøy eller refleksvest blir man ofte ansett som fritt vilt. Det kan nesten være like skummelt som å trene sykling...
Nå er jeg ikke såååå ung lenger selv, men begynte å slepe på Walkman, deretter "CD-mann" for noenogtjue år siden...skjønner ikke at jeg orket det nå som en bitteliten ipod kan irritere meg på en løpetur!
Men er jeg på skogsløpetur blir musikken hjemme!
Walkman ja, det var heftige saker. Jeg hadde en, men løp ikke med den.
Nå kom jeg derimot på at jeg faktisk løp en del vinterstid med lyd på øret. Jeg MÅTTE jo ha med sportssendingene på radio når jeg ikke satt benket foran TV'n - så jeg brukte en hodebøyleradio med 20 cm lang antenne - som egentlig var genial. Signalene var så som så, men jeg fikk da med bruddstykker av sendingene.
Legg inn en kommentar