KrampeGammeln ca halvveis mellom Stavern og Nevlunghavn - i et fint stiparti... kilometer Det ble ikke helt slik; Marit, som løp TEC100 forrige helg, ville jogge sakte sammen med meg - og vi fikk bare 17 minutters forsprang på de andre 11 som løp. Jeg hadde tre treningsøkter på sykkeln de siste 24 timene i bena, var altså tung i bena før vi startet, og fryktet at jeg bare skulle komme noen få kilometer før magesmertene stoppet meg.
Etter noen hundre meters gåing (!) i starten fant jeg en passende joggerytme - og den første halvtimen var underlaget enkelt på en mix av skogsstier og grusveier. Det var idylliske områder vi løp gjennom, og selv om det gikk sakte forsvant kilometerne og minuttene - og først etter en time merket jeg litt irritasjon (men ikke smerte) i magen. Etter hvert ble det mye mer utfordrende underlag - men sakte fart får ikke blitt så mye saktere enn det var - så i realiteten holdt vi grei fart i disse vanskelige partiene. Hvor ble de andre av.... snart 10 kilometer, rekker vi det før vi blir tatt igjen? Litt senere, rekker vi halvveis? Litt senere, har de andre løpt feil - selv om de har med kjentmann?
Vi hadde løpt i to timer før vi så tetgruppa fra de andre bak oss, og det var i starten på det eneste lange veipartiet. Marit påstår at jeg økte farten - og det gikk i alle fall et nytt kvarter, og totalt 2:17 før vi var tatt igjen - med 17 minutter. Hælen ble vond under vegløpinga, men det gikk bedre igjen når vi på nytt kom i terreng.
Halvt i spøk og halvt i alvor foreslo jeg for Marit at vi skulle henge oss på de andre - som er bedre vegløpere enn terrengløpere - men nesten samtidig fikk jeg selskap med en gammel kjenning. Krampe på innsiden av lårene! Først gikk det 5 minutter på det ene, og litt senere noen minutter på det andre. Herlig... jeg var overlykkelig for å ha løpt så langt at jeg fikk kjenning med krampeplagene igjen, det har ikke skjedd på løping siden UltraBirken 2010. Etter krampestoppen jogget vi videre i enda mer teknisk terreng til Nevlunghavn... Når vi kom på veien hadde vi allerede avtalt å bli plukket opp av bil så snart det var praktisk mulig. Jeg kunne sikkert løpt tilbake til Stavern (14 km korteste rute)... men var mer enn fornøyd med nesten 3,5 times joggetur.
Ottar Haugen, som bor i Nevlunghavn, var kjentmann for baktroppen (som ikke tok oss igjen før vi tuslet på veien opp fra Nevlunghavn) kjørte oss tilbake til Stavern. Resten av kvelden gikk jeg som en fyllikk, trang i skjæra med støle lår, ømme lysker og bekkensmerter. Men... allerede neste morgen var bekkensmertene borte... så snart kan jeg prøve meg på nye joggeturer - KrampeGammeln is back! (?)
6 kommentarer:
Hei Olav
Det var flott og se deg i jogge driv igjen,det må være en utrolig opptur etter så lang tid på side linjen.
Jeg lurer på om ikke vi kommer til og overaske mange i 2013:-)
Yes, gutten. Til neste år løper du som en 39-åring og jeg som en 49-åring.
Uansett, vi har vel begge sett "lyset" de siste dagene - så nå lever vi videre i håpet :-)
En tur eller to på verksted - så er vi i full gang.
Dere er tøffe! Stå på, snart er du med og konkurrerer igjen! Jeg har gitt deg en bloggpris, se: http://www.treningsiver.blogspot.com/
Send videre!
Takk Anne-Brit.
Konkurranser er nok langt unna, men jeg håper å bli klar til UltraBirken i september :-)
ROLIGT! Och så länge ni var ute också!
Vilken fin tur det verkar ha varit. Härliga vårbilder!
Javisst var det en fin tur, Laila. Jeg var på en tilsvarende tur i terrenget her hjemme i går kveld.
Men.... det blir jo puslete både fart og lengde i forhold til det du driver med - imponerende hvor god du har blitt.
Disse 3-timersturene er alt for lange for meg foreløpig, det var unntak. Jeg kommer til å løpe max 1 time ca annenhver dag til jeg blir bedre igjen (eller verre). Unntak er 6.mai da vi skal ha en invitasjons-treningstur i terrenget jeg løp i går.
Legg inn en kommentar