100 % økning i løpsdistanse

Motiv fra Odalsvegen rett før jeg tok av fra Gullverket og innover i skauen forbi Røysivangen på dagens sykkeltur. Det blåste så friskt at det var skumtopper på Søndre Holsjøen - som tross alt bare er et lite vann.

Isolert sett er tittelen riktig; 

jeg løp dobbelt så lenge i dag som hver av de 18 forrige dagene. Men jeg løp IKKE langt. Etter symfysitt-diagnosen og kortisonbehandling har jeg jogget 10 minutter på mølla hver dag. Det har stabilisert seg på den måten at det ikke er veldig smertefullt men heller ikke smertefritt når jeg løper. Dermed var jeg spent  på hvordan det ville være å fortsette 10 minutter til – noe jeg gjorde før sykkelturen i ettermiddag. Det var som vanlig noe irritasjon rundt bekkenområdet fra første skritt – men ganske uendret etter 10 minutters løping, og også ganske uendret etter 20 minutter. Det tolker jeg positivt, men fortsetter med kortkorte joggeturer (6:30 /km) til jeg kan løpe helt smertefritt.

GULLVERKET OG INNAFOR PÅ SYKKEL

Ute blåste det frisk nordavind, men det var herlig sol og 10 varmegrader lørdag ettermiddag. En flott høstdag som skapt for uteaktivitet. Dersom det er praktisk mulig velger jeg alltid motvind innledningsvis på slike vindfulle dager. 

Dagens sykkeltur gikk derfor på asfalt nordover via Styri i Eidsvoll og Gullverket. før jeg syklet innover og oppover forbi Røysivangen på mest skogsbilveier. Det gikk sakte i motvinden til Styri og enda saktere med 300 meter stigning fra Styri til der jeg snudde like før Grønnsjøen. Det var bare elgjegere å se på veiene innafor Gullverket i dag... det ser ut til å være en ganske behagelig aktivitet - og neppe noe for meg. Ikke ville jeg klart å skyte et dyr uansett...

MER VARIASJON MED TERRENGSYKKEL
Fram til vendepunktet brukte jeg 1.55 (17,0 kmt) ... hjem igjen gikk det friskere selv om jeg er pinglete i utforkjøringer på grusvei; 1.13 (26,3 kmt). Det er ikke like morsomt å sykle med terrengsykkel på asfalterte veier - som med racer'n, men det oppveies av at jeg kan variere turene med avstikkere på grus- og kjerreveger. En annen fordel er at jeg har flere lette gir å spille på i de bratteste motbakkene - slik at jeg kommer opp uten å dra på meg melkesyre.

Ved Lynesvangen deler veien seg - og det stiger fortsatt stigning i retning Grønnsjøen. Der jeg snudde ville det vært bare 7-8 kilometer lenger hjem ved å fortsette videre ned mot E6 ved Dalsrud sør for Morskogen. I dag måtte jeg haste hjem til vennebesøk, men neste gang må jeg ta med meg hele runden. Jeg har ikke vært inne på åsen her på sommerstid tidligere, men om vinteren kjøres det fine skiløyper allerede tidlig på vinteren med utgangspunkt fra Røysivangen.


EN UKE PÅ DET JEVNE
Hittil denne uka har det blitt 200 kilometer sykling, daglige kortkorte joggeturer på mølla og to styrkeøkter. På onsdagens sykkeløkt prøvde jeg å sette pers på løypa til/fra Badstufløyta (mest grusvei - moderat stigning), men med 48:04 var jeg 26 sekunder for sen. Andre halvdel gikk i skumring og motvind, og siden jeg "ledet" med 43 sekunder på vendepunkt ble jeg nok i tillegg litt for sikker på å perse.

KLIKKPEDALMYSTERIET ER LØST
I begynnelsen av uka brukte jeg litt ekstra tid på å forstå hvordan klikkpedalene skulle justeres. På de to gamle syklene var det ikke mer å slakke på, men der hjelp det bra med smøring. På Hardrocx'ern derimot var det mulig å justere pedalene så slakt jeg bare ville - og det ville jeg jo. Puhhh... nå kommer jeg lett ut av pedalene akkurat når jeg trenger det.... Jeg begriper egentlig ikke hvorfor jeg ikke ordnet dette "up front" - og nå bør det være slutt på klikkpedalforårsakede stillestående fall. Det er åpenbart at pedalene var for stramt justert, nå vet jeg bedre.

NAPRAPAT DIDRIK:
Onsdag var jeg igjen hos naprapaten - Didrik - igjen for første gang på mange måneder. Han skal prøve å få skikk på ryggen min, eller i det minste bidra til at gammel'n har litt mindre ryggvondt. Det er egentlig ikke noe galt, bare så forferdelig stivt. Stiv sentralmuskulatur har nok vært medvirkende til det meste av plagene jeg har hatt de siste årene, så det bør være gevinst å hente ved regelmessig behandling. I tillegg setter Didirik opp et styrketreningsprogram for egentrening av sentralmuskulaturen.

Didrik har etterhvert også blitt interessert i ultraløping. Han debuterte med 4.plass i Rallarvegsløpet i fjor, og løp inn til 3.plass på Romerike 6-timers i år. Nå er han en mulig kandidat til neste års VM 100 kilometer. Vi har tatt ut de 7 første VM-deltagerne denne uka, Didrik og en del andre skal vurderes nærmere årsskiftet.