115 km Odal’n rundt og litt til, på sykkel.

Jeg var sliten i går kveld etter 7 timer i hagen med anlegg av ny plen og en påfølgende 2-timerstur på sykkel. Dermed ble dagens planlagte langtur på sykkel utsatt fra 08 til 14, det betød sterkere vind og også regn i stedet for sol.

Likevel, det ble en flott 5-timers sykkeltur – Fra Fenstad via Gullverket, Sand, Mo, Slåstad, Sander, Skarnes, Årnes og tilbake til Fenstad.

Når jeg så finværet gå over til gråvær var jeg nær ved å feige ut, men hvorfor i all verden skulle jeg det. Jeg er jo glad i å løpe i regnvær, så hvorfor ikke sykle i regnvær? Nåja, det er en betydelig forskjell – ikke minst når gradestokken så vidt viser tosifret antall varmegrader og trærne røper kraftig sønnavind.

Årets lengste sykkeltur hittil
Den lengste turen jeg har sykla tidligere i år var 78 kilometer på Fuerteventura i januar. Etter en slitsom dag i går var derfor taktikken å sykle så gjerrig som mulig – men likevel komme gjennom på 5 timer. Det ble 5.02 på 115,8 kilometer.

I herlig medvind ”suste” jeg nordover riksvei 177 mot Eidsvoll i +/- 30 kilometer selv om jeg tråkka på sparebluss, men ikke lenge etterpå var farten mer moderat i stigningene på rv 181 oppover forbi Gullverket til Benkemyra. Det ble nesten 300 høydemeter før jeg var på turens høyeste punkt ved Benkemyra. De to første regnskurene var tilbakelagt, og på toppen fikk jeg premien som i dag besto av gel eller sjokolade hver time.

På høyeste punkt ved Benkemyra. Racer'n er på service, så det ble terrengsykkelen i dag selv om hele turen gikk på vei.

Genser'n med håndleddbeskytter var et smart valg i dag, det var kaldt for håndledda i dag uten denne beskyttelsen. 

Godt kledd
Jeg var godt kledd, så det ble mer enn varmt opp mot Benkemyra – men ditto kaldt var det nedover mot Sand i Odal. Jeg hadde med tørt skift i sekken, men holdt meg passe varm resten av turen. I Sand hadde jeg mulighet til å følge rv 24 korteste vei til Skarnes, og kutte 30 km av ruta. Det vurderte jeg aldri, og fra Sand via Mo til Slåstad fikk jeg glede meg over dagens beste veistandard i tre mil på fv 209 helt uten sprekker i asfalten. Men… det var motvind og regn hele strekningen !

Kjeder meg aldri
Når jeg sykler slik kjeder jeg meg aldri. Jeg ser på hus langs veien og lurer på hva slags folk som kan ha bosatt seg der, jeg beundrer bøndenes innsats på våren, jeg nyter ikke minst synet av markblomster langs veien og jeg grubler på hva jeg skal skryte av i statusfeltet på Facebook og hva jeg skal skrive på bloggen.

”Dagens Blomst 1”: Markjordbær.

Det er bare å glede seg til de søte bærene…. verdens deiligste bær(?)

”Dagens Blomst 2”:

 Humleblomst i silhuett. Lav åling i grøftekanten var nødvendig for å ta dette bildet.

Humleblomsten slik den egentlig ser ut.

”Dagens Blomst 3”: Fiol

Historien om fiolen
For lenge siden trodde folk at fiolen hadde fått fargen sin fra regnbuen. Det ble fortalt historier om en grå og kjedelig blomst som lenge hadde ønsket å bli like fargerik som de andre blomstene. Etter en periode med mye regn dukket endelig solen frem og sammen med solen kom regnbuen til syne rett over den triste fargeløse blomsten. Historien sier at regnbuen syntes synd på den fargeløse blomsten og delte litt av sin fargeprakt med den. Regnbuen ga fra seg litt fiolettfarge til blomsten og sa at fra nå av skulle den hete fiol.

Fiolen er vakker selv i gråvær - som her ved Dølisjøen.

Tar forholdene som de er
Medvind er gøy – da går det fort og lett, motvind er OK – det er god trening, sidevind er verst – spesielt når den er ujevn som i dag, sol er best, regn er all right; jeg tar forholdene som de er, men det gjelder kanskje ikke så mange andre? På 115 kilometer på flotte landeveier med lite eller moderat trafikk så jeg INGEN andre som trente på sykkel (de hadde selvsagt stått opp tidligere og var ferdig når jeg startet).

Det er trivelig i Odal’n, og jeg har syklet rundt Storsjøen sammen med Stein-Frode et par ganger et tidligere år. Nå syklet jeg motsatt retning av det vi gjorde den gangen, og det er rart hvor mye annet man ser når kjøreretningen snus. Der det var åpent mot sjøen suste vinden godt rundt øra, så det var bra å komme mer i ly på grusveien mellom Slåstad og Sander langs idylliske Dølisjøen. Nå var jeg også godt over halvveis, og her ved kryssing av rv 2 kunne jeg tatt raskeste vei via Skarnes og Skogbygda, men heller ikke denne mila vurderte jeg å kutte på dagens tur.

Grusveg og regnvær betyr møkkete sykkel og sand i maskineriet.

Den smale broa over Glomma ved Sander.

Nå var jeg på kjente sykkeltrakter. Mange av turene i fjor gikk tur/retur på rv 175 på andre siden av Glomma i forhold til Kongsvingervegen / rv 2. Vindretningen var gunstigere, men mye sidevind var periodevis ekkelt. Ved Seterstøa var dagens siste timespremie, og da ble det både WinForce kokos-gel og en Quick-lunch. I regnværet ble det lite drikking, ca 1,5 liter på hele turen. Jeg hadde backup i to drikkeflasker, men foretrekker helt klart drikkeflaske i sekken – det er mye enklere og man kan drikke selv med begge hender på styret.

Bra sykkelform
Sykkelformen er bedre enn noensinne etter en vinter med masse sykling. Bare siden 1.januar har jeg syklet 3200 kilometer – og siste 12 måneder har det blitt 5900 kilometer. Det skulle bare mangle, siden all løpetrening har blitt erstattet med sykling.

Sykkelstunt til sommeren?
Den siste timen via Årnes og hjem (i mest medvind og tiltagende regnvær) satt jeg mye og grublet på hva jeg skulle bruke den nyvunne sykkelformen til. Sykkelkonkurranser frister ikke – det ser ikke noe morsomt ut å ligge i flokk på landeveien der 90% - altså hovedfeltet - får samme tid. Terrengsykling er uaktuelt, jeg er altfor feig i utforkjøringer. Hva da? En uke av sommerferien på et eller annet sykkelstunt kan bli aktuelt… får gruble videre på det.

Dobbel dose på neste langtur
Jeg er nå også overmoden for å legge inn en ultratur på sykkel. 5 timer som i dag er ingen ultrautfordring, men en 10-timerstur på 200 km+ låter aktuelt som neste langtur om en uke eller to. Eller en 24-timers (gruble, gruble).

GPS'en sluknet like etter Årnes - etter ca 102 kilometer. Dette planleggingskartet fra Google Maps får gjøre nytten. Jeg har aldri vært fornøyd med batterikapasiteten på min Garmin Forerunner 205 (på det beste har den klart 8 timer), så det er nok et snarlig innkjøp av noe bedre på gang.