UltraBirken kunne blitt en fint eventyr, men ble en ny og annerledes nedtur

Utsnitt fra artikkelen i programavisa der jeg var portrettert av Kristin Roset.

UltraBirken på lørdag hadde perfekte rammer for å bli et flott eventyr, og det ble det da også for de fleste deltagerne. Været var strålende, det hadde ikke regnet på 10 dager slik at det var mindre vått enn normalt i terrenget, arrangøren hadde på kort tid planlagt og tilrettelagt løype og service på en nesten perfekt måte.

Løypekart, klikk for større utgave.

For meg fikk løpet en brå og uventet avslutning etter ca 5:15 løping, ved Ljøsheim drøyt 40 kilometer ut i løpet. Jeg ble akutt svimmel, og måtte delvis hjelpes til en vei 50 meter unna - der jeg fikk satt meg ned på en stein. 3 minutter senere virket alt normalt igjen. Da hadde jeg rukket å ringe arrangørens alarmnummer og tilkalt røde kors med sykebil.

Da situasjonen oppsto var jeg i rygg på Vestfoldingen Jarle Teige, og jeg ropte umiddelbart at han måtte vente litt i tilfelle jeg trengte hjelp. Jeg sjanglet bort til en vei 50 meter unna hvor noen hyggelige hyttefolk tok seg av meg slik at Jarle kunne løpe videre. De hentet en bil og kjørte meg til Hygga Fjellkro - der jeg skulle møte sykebilen. Folkene i sykebilen så fort at alt så helt OK ut med meg, men jeg vurderte selvsagt ikke å fortsette.

Mens jeg står der ved sykebilen kommer noen gode kjenninger kjørende - Anne og Kari Kamstrup Hovind... Familien Hovind hadde en privat mat-og drikkestasjon for ultraløperne ved hytta si like ved - der løypa passerte 5 meter fra hyttevegen. De hadde fått høre at jeg hadde måtte gi meg rett ved hytta, og kjørte for å se etter meg ! Så endte det med at jeg sto sammen med dem en stund og heiet på andre løpere før Kari kjørte meg helt tilbake til Lillehammer. Utrolig flott å ha slike venner!!

Takk til Jarle, takk til de fire hyttefolkene jeg ikke vet hva heter, takk til Røde-Kors-folkene og ikke minst takk til Hovind's og Kari i særdeleshet.

Absolutt alt var normalt resten av dagen og kvelden og neste dag. Jeg kom meg på hotellet for å dusje og skifte, var et par timer ved Stampesletta og i Håkons Hall for å prate med folk - og ikke minst gratulere Harald Aas med et fantastisk flott løp og seier (både Harald, Hovinds og jeg løper orientering for Raumar O-lag). Jeg var med på en flott middag og feiring av min 60 år gamle søster på Lillehammer hotell utover kvelden og natten, og jeg var med på en heftig tur i bobbanen ved Hafjell dagen etter.

Bildet: Harald imponerte med 6.04 !!! og overlegen seier.

Hva skjedde?
Jeg merket helt uten forvarsel en viss nummenhet i bena noen sekunder før jeg sjanglet og unngikk å falle ved å klamre meg til en grein. Bena var forsåvidt OK igjen med det samme, men når jeg prøvde å gå var det som å gå ombord i en liten båt i høy sjø. Ikke svimmel i hodet eller andre symptomer, bare i veldig ubalanse.
Jeg var ikke spesielt sliten da det skjedde, siden jeg (og Jarle) hadde gått hele veien i de slake motbakkene fra Åkersetra mens jeg spiste meg opp på brødmat, drakk cola og en boks Burn. Jeg hadde fått hvilt meg lenge og gledet meg til å løpe videre.

Burn-boksen hadde jeg tømt minuttet før jeg ble akutt svimmel, så kanskje kan noe av forklaringen ligge der. Jeg hadde drukket mye sportsdrikk, spist energi-gel hver time, men var nok ganske tom i magesekken. Selve symptomene tyder på plutselig blodtrykksfall... men det blir mest gjetning. Jeg får teorisere videre om dette de neste dagene og ikke minst konfrontere "ekspertisen" for å prøve å forstå sammenhengen.

Akkurat nå er jeg mest opptatt av - og skuffet over - at jeg ikke fikk fullført den første utgaven av UltraBirken. Jeg har jo vært litt involvert i planlegginga, jeg var profilert over 2 sider i programavisa og jeg hadde over to andre sider gitt råd til andre løpere. Så ender jeg opp med å være en av bare tre som måtte bryte. Dermed avslutter jeg en ultrasesong som konkurransemessig har vært mest skuffelser - men hvor jeg har fått med meg mange morsomme løp og ultrastunt som har gitt meg mye ny erfaring. Selv om jeg snart er 60 har jeg ennå håp om å få noen fine år med fine ultrakonkurranser.

Arne Nåtedal - som jeg hadde selskap med de første timene holdt bra hele veien til mål - og fullførte på 9.02 og 23.plass. På bildet får han big hand av Ole Henrik.

Triatleten Jørn Willy Olafsen var sammen meg meg i terrenget fram til jeg fikk krampeproblemer ved Nysetra... 57-åringen ble nummer 26 med tiden 9.20.

UltraBirkens første 5 timer
På grunn av en vond hæl har jeg trent bare 2x30 minutter etter 4-timersturen sist lørdag. Jeg var uthvilt og bena kjentes veldig fine ut ved start. Løp forsiktig og gikk mye i motbakkene mot Skramstadseter - og hadde mye folk rundt meg. Løp mest sammen med o-løperne Magnus Mellbye Larsen (8.24) og Arne Nåtedal (9.02).. men ut fra Skramstadsetra fikk jeg følge med Pål Simonsen (8.40) som hadde hatt en stopp ved første matstasjon der jeg bare løp rett forbi - jeg hadde sekken full...

Ut i terrenget etter Djupa (ble jeg litt etter Pål, og løp alene en del kilometer før Magnus og Arne tok meg igjen. Jeg hadde løpt veldig forsiktig i de tekniske sti-/myrpartiene , men ble nå med på litt større fart i hæla på dem de neste 1,5 timene. Litt før Nysetra begynte jeg å kjenne krampetendenser i låra og måtte slippe de to, og også to andre vi hadde tatt igjen. Deretter ble det en del stopp for å massere kramper på innsiden av begga låra, og også svært puslete fart fram til kryssingen av Åsta ved Åkersetra, der det kom enda noen og passerte meg.

Jeg tok meg tid til å bytte til tørr trøye og nye sko, etterfylle drikkeposen og forberede en lengre gå-/spisepause. Den neste halvtimen ble det gåing i motbakke sammen med Jarle Teige (10.27) slik at jeg fikk roet ned krampebena, spist et par brødskiver og drukket mye. Det hadde en stund gått i sakteste laget, så jeg hadde akkurat sagt til Jarle at jeg ville begynne å løpe igjen... mens jeg ennå hadde god margin til 10-timers skjemaet mitt.

Hvordan det hadde gått får jeg aldri vite, men jeg håper jo på en ny mulighet til neste år !

Sten Gunnar Hansens blogg fra løpet:

Ellen Wolds løpsrapport på Oslofjord Triatlons forum

kondis.no Harald Aas suveren vinner av tidenes første UltraBirk

NRK Nett-TV: UltraBirken (Haralds målgang)

EUB.no: Historisk seier i Birkebeinerløpet

Jeg har oppsummert arrangementet på kondis.no

RESULTATLISTE FRA ULTRABIRKEN